- Et kulturminne som vil øke attraksjonskraften til verdensarven

F.v: Fylkesordfører Terje Riis-Johansen, museumsdirektør ved NIA Runar Lia, historieformidler Tor Nicolaysen, Kultur- og integreringsminister Abid Raja, Riksantikvar Hanna Geiran, og ordfører i Tinn kommune Steinar Bergsland. Foto: Else Blom

Av:

Frank Tindvik

Publisert:

07.08.2020

Oppdatert:

07.08.2020

Det var stort oppmøte ved Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork i Rjukan onsdag, da kultur- og likestillingsminister Abid Raja avduket grunnsteinen for byggingen av nytt verne- og museumsbygg over ruinene av tungtvannskjelleren, stedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge.

Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork. Det var et ruvende funkisbygg, og fabrikken ble satt i produksjon i 1929 - som verdens største vannelektrolyseanlegg.  Fra 1934 ble det produsert tungtvann i industriell målestokk. Under 2. verdenskrig var tungtvannet en viktig del av det tyske atomprosjektet. De allierte fryktet at tyskerne skulle utvikle en atombombe, og dette var bakgrunnen for den kjente tungtvannsaksjonen i 1943.

Ny mulighet

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal nå altså bygge et verne- og museumsbygg over ruinene av tungtvannskjelleren, som ble funnet i 2017.

- Det er en spesiell grunnsteinsnedleggelse vi har i dag. Her kom fabrikken før grunnsteinen. Men det en veldig naturlig grunnsteinsnedleggelse, fordi vi skal gjøre noe nytt, og fordi vi har fått en ny mulighet, innledet fylkesordfører Terje Riis-Johansen i sin tale under markeringen onsdag.

Det var i sin tid krigshelten Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, som tok til orde for å markere hvor fabrikken foran kraftverket på Vemork lå.

- Vi var aldri inne i kraftverket. Kan dere ikke i hvert fall markere ytterpunktene for den store fabrikken, så besøkende får et riktig bilde av hvor vi utførte oppdraget, skal Rønneberg ha uttalt.

Europas største industriarkeologiske undersøkelse

Hydrogenfabrikken fortsatte med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971, og ble revet i 1977. Fabrikken sammen med det gamle kraftanlegget på Vemork ble fredet av Riksantikvaren i 2015, og samme år startet utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren».

- Kort tid etter at Rjukan-Notodden Industriarv også kom på Unscos verdensarvliste i 2015 startet fylkeskommunen et forprosjekt for å se om det var potensial for funn etter tungtvannskjelleren. Et slikt industriarkeologisk prosjekt hadde aldri vært gjort før i Norge, kunne fylkesordføreren fortelle.

Fylkeskommunens arkeologer sto for en prøvegraving i 2015, og det ble funnet bygningsrester og konstatert et potensial for funn. I mars 2017 overtok NIA ansvaret, og hovedprosjektet - Norges første og Europas største industriarkeologiske utgravning, kunne starte.  Første spadetak skjedde 18. september 2017.

- 5. oktober 2017 var dagen da vi virkelig forsto hva det vi i dag markerer kunne bli, som en del av det verdensarvarbeidet. Stor var overraskelsen og gleden da vår arkeolog Sindre Arnkværn kunne se inn gjennom et vindu i byggets nordvegg, kjelleren var funnet intakt, fortsatte Riis-Johansen.

Kulturhistorisk smykke

Funnet av tungtvannskjelleren og byggingen nytt museumsbygg er en av mange positive konsekvenser av at Rjukan-Notodden Industriarv fikk plass på verdensarvlisten. Arbeidet med den komplekse Unesco-søknaden var et samarbeid mellom blant andre fylkeskommunen, kommunene, Riksantikvaren, NIA og Hydro.

- Dette er et godt eksempel på god verdiskaping rundt våre kulturminner. Jo mer vi jobber med verdensarven, jo mer ser vi at vi har å ta vare på og utvikle. Med utgravingen av tungtvannskjelleren blir historien lettere å formidle, og alvoret lettere å forstå. Dette er et kulturminne som vil øke attraksjonskraften til verdensarven ytterligere, fastslo fylkesordføreren.

Kultur- og integreringsminister Abid Raja var invitert som æresgjest, for å avduke grunnsteinen for bygget som skal bevare Tungtvannskjelleren for ettertiden.

- Gjennom den industriarkeologiske utgravningen man nå er godt i gang med, vil vi få et vesentlig kulturminne og en formidlingsplattform av stort internasjonalt format. Dette vil ha stor betydning for nasjonen og for verdenshistorien. Dette blir et kulturhistorisk smykke som bevarer historien om hvem vi er, hvem vi var, og hvor vi er på vei hen som folk, sa han i sin tale.

Kultur- og integreringsminister Abid Raja avduket grunnsteinen for nytt museumsbygg ved Tungtvannskjelleren
Kultur- og integreringsminister Abid Raja avduket grunnsteinen for nytt museumsbygg ved tungtvannskjelleren

Raja uttalte at grunnsteinsnedleggelsen på Vemork er det mest ærefulle oppdraget han har hatt som kulturminister og politiker.

Riksantikvar Hanna Geiran var også på talerlisten, og påpekte hvor viktig det er å bevare og formidle historien rundt tungtvannskjelleren, både nasjonalt og internasjonalt. Det nye museumsbygget skal etter planen stå ferdig høsten 2021.

 

Se talen til Kultur- og integreringsminister Abid Raja her

Ta en virtuell omvisning i tungtvannskjelleren her