Bekymret for magert asfaltbudsjett

Asfaltutlegger dominerer i bildet, to arbeidere i gult arbeidstøy synlige i venstre side av bildet.
Foto: Freddy S. Fagerheim

Av:

Hanna Hekkelstrand

Publisert:

25.11.2022

Oppdatert:

25.11.2022 kl.13.29

Politikerne i Hovedutvalg for samferdsel vedtok onsdag asfaltplanene for 2023. I debatten før vedtaket ble det tydelig at politikerne er bekymret for at det vil asfalteres lite neste år.

–Det er bekymringsfullt at vi ikke har midler til å ta igjen, eller opprettholde standarden på fylkesveiene våre. God standard er viktig for sikkerheten, og det skal være trygt å kjøre på veiene våre, sier hovdutvalgsleder, Liselotte Aune Lee.

Selve asfaltbudsjettet skal vedtas samtidig som budsjettet for fylkeskommunen blir vedtatt i Fylkestinget i desember. I budsjettforslaget er det satt av 70 millioner kroner.

Dette er 20-40 mill. kr. mindre enn det som ble brukt til asfalt i 2021 og 2022. Det er også om lag 130 millioner kroner mindre enn summen av asfaltbudsjettene i tidligere Vestfold fylkeskommune og tidligere Telemark fylkeskommune for 2019.

Sakspapirene fra møtet finner du her. 

Vanskelig å hente inn etterslepet

De 70 millionene det skal asfalteres for i 2023 er fordelt 50/50 mellom Vestfold og Telemark. Totalt utgjør dette om lag 36 kilometer vei. I saksfremlegget påpeker fylkesdirektøren at lave asfaltbudsjett gjør det mer komplisert å administrere vedlikehold på veinettet med henhold til planlegging, og kostnadseffektiviteten blir lavere på grunn av mange «små» prosjekter. Det blir også trukket frem at lave asfaltbudsjettene er uheldig både på grunn av trafikksikkerhet, fremkommelighet, driftseffektivitet og vedlikeholdsetterslep.

I debatten i utvalgsmøtet gikk det tydelig frem at politikerne både i posisjon og i opposisjon er bekymret for utviklingen.

–Vi har diskutert tidligere at asfaltprogrammet er en salderingspost. Vi har snakket mange ganger om å hente inn igjen etterslepet på vedlikehold, men så blir det i praksis heller sånn at det øker, sier representant Edvard Mæland (H) i debatten.

 

Krever statlige midler

Et samlet fylke, med både fylkeskommune og kommunene, har gjentatte ganger krevd mer penger til å utbedre fylkesveinettet, blant annet i et sterkt innspill til Nasjonalt transportplan i 2020. De nødvendige midlene har imidlertid uteblitt, og direktør for Samferdsel, miljø og mobilitet, Gunnar Berg Treidene, påpeker at dette er et nasjonalt problem:

–Dette er dessverre en fylkesveiutfordring, og i mindre grad en riksveiutfordring. Det bevilges fem ganger så mye penger per meter til riksvei enn til fylkesvei – og fylkesveinettet er fem ganger større. Det er oppsiktsvekkende at sentrale myndigheter hele tiden - også i år - prioriterer penger til å holde oppe standarden på riksvei men ikke på fylkesvei, sier Treidene.

Han er bekymret for at det med dagens budsjett vil ta om lag 80 år mellom hver gang en strekning i fylket får ny asfalt.

–Hvis vi skal klare å opprettholde standarden fra år til år har vi behov for 250 millioner til asfalt og veioppmerking i året, men det må statlige midler til for å klare å løse den utfordringen, sier Berg Treidene.