Fire år har gått siden Anne Gry Fadum Carlsen startet på sin forskerutdanning. Prosjektet er unikt, ettersom det er en offentlig sektor-ph.d., og første gang VTFK har fått støtte av Norges forskningsråd slik at en medarbeider kan gjennomføre en doktorgrad.
− Doktoravhandlingen gir verdifull innsikt
Nå, fire intense år senere, er doktorgradsavhandlingen ferdig, og tirsdag 30. mai presenterte og forsvarte Fadum Carlsen den ved Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelig fakultet.
− Vi er stolte av hva Anne Gry har fått til, og det var en fryd å overvære hennes disputas i Oslo, sier fylkesdirektør Arve Semb Christophersen.
Han er klar på at fylkeskommunen kommer til å dra nytte av funnene i organisasjonen.
− Det er svært verdifullt at vi nå har en medarbeider med vitenskapelig innsikt om hvordan ledere setter strategiske planer ut i livet, sier Semb Christophersen.
Strategisk ledelse i fylkeskommunen
Avhandling med tittel «Strategisk ledelse i fylkeskommunen. En studie av lederes fortellinger og strategiske handlinger ved gjennomføring av strategiske planer», er nemlig akkurat det: Hvordan lederne snakker om strategisk ledelse, og hvordan strategisk ledelse utøves for å realisere strategiplaners intensjoner. Les sammendrag av doktorgradsavhandlingen nedenfor.
Selv sier Fadum Carlsen at arbeidet med avhandlingen har vært interessant, spennende og krevende.
− Jeg føler meg privilegert og er svært takknemlig for å ha fått denne muligheten, og jeg har mange å takke. Ikke minst alle lederne i fylkeskommunen som har delt tanker og erfaringer med meg. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre undersøkelsen, forteller den ferske doktoren.
Hun benytter også anledningen til å takke sine veiledere professor Eli Ottesen (UiO) og professor Jan Merok Paulsen (OsloMet).
Sammendrag av doktorgradsavhandlingen
Denne avhandlingen undersøker hvordan ledere i en fylkeskommune snakker om og utøver strategisk ledelse når strategiske planer gjennomføres. Studien tar utgangspunkt i at strategisk ledelse er en del av sosialt konstruerte systemer og sosiale fellesskap som utgjør kontekster for lederes fortellinger og handlinger. Samfunnsendringer generelt, og politiske vedtak om fusjoner og delinger av fylkeskommuner spesielt, skaper nye betingelser for strategisk ledelse. Det forventes at ledere bidrar til å realisere samfunnsoppdrag og organisasjonens visjoner og mål i takt med endringer og omstruktureringer. Forskning har vist at aktører legger til grunn ulike definisjoner og fortolkninger når fenomenet strategisk ledelse beskrives, og at det er behov for studier av strategisk ledelse på det regionale forvaltningsnivået.
Hovedmålet for studien har vært å identifisere, undersøke og forstå strategisk ledelse ved gjennomføring av strategiske planer. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er en enkeltcasestudie av en fylkeskommune. Det empiriske materialet bygger på refleksjonsnotater, semistrukturerte intervjuer og observasjoner av til sammen ti ledere på to ledernivåer (toppledernivå og mellomledernivå). Analyse av data er gjennomført ved kvalitativ innholdsanalyse og metodene summativ innholdsanalyse og konvensjonell innholdsanalyse. Det overordnede analytiske og metodiske perspektivet bygger på sosiologisk institusjonalisme med bidrag fra perspektivene institusjonelt arbeid og institusjonelle logikker, meningsskaping og løse koblinger og strategi som praksis (SaP) Studien viser at strategisk ledelse ikke knyttes til en enkelt leder, men til kollektive handlinger når lederskap utøves. Kollektive handlinger er for eksempel å analysere data, prioritere innsatsområder, utforme fremdriftsplaner, koordinere aktiviteter og strategiaktører og legge til rette for kollektiv meningsskaping. Det er minimale sektorielle forskjeller når lederne beskriver strategisk ledelse.
Videre viser studien at strategisk ledelse kobles til et målrettet arbeid og betydningen av å tenke og handle langsiktig for å effektivisere og endre organisasjonspraksis. Studien avdekker at toppledere har et utadrettet søkelys og er opptatt av forventninger og krav i eksterne omgivelser. Toppledere fremhever betydningen av å «se det store bildet» og tenke helhetlig. Mellomledere setter søkelyset på interne prosesser og arbeidet for å koble sammen strategiske beslutninger fattet på organisasjonens strategiske nivå og det som skjer på det operasjonelle nivået når strategier gjennomføres. En sentral strategi er å koble nye ideer til lokal praksis og det medarbeidere allerede gjør i hverdagen.
Studien tydeliggjør hvordan utøvelse av strategisk ledelse aktiviserer ulike former for lederskapskompetanser. På den ene side indikerer studien på at kognitive lederskapskompetanser og mellommenneskelig lederskapskompetanser er relevante for samtlige ledere uavhengig av ledernivå. På den annen side viser studien at strategisk lederskapskompetanse og kontekstuell lederskapskompetanse knyttes til henholdsvis toppledernivå og mellomledernivå. Oppsummert viser avhandlingen at strategisk ledelse ikke er noe organisasjonen har eller enkeltledere er, men det leder og medarbeidere gjør sammen. Strategisk ledelse kobler sammen strategiske handlinger, aktører og sosiale strukturer og er en balansekunst som innebærer ledelse av og ledelse i organisasjonen. Studien er et kunnskapsbidrag til praksis og forskningsfeltet gjennom å bidra til økt forståelse av begrepet strategisk ledelse og utøvelse av strategisk ledelse når konteksten er en fylkeskommune.