En milepæl for geofysiske metoder i arkeologi

Motorisert georadar på dyrket mark Foto: Niku

Av:

Jorid Martinsen

Publisert:

04.06.2021

Oppdatert:

14.09.2021 kl.10.37

Vestfold og Telemark fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning har skrevet under den aller første rammeavtalen for bruk av geofysiske metoder i arkeologi i Norge.

Utviklingen av georadar og andre geofysiske metoder har tatt kvantesprang det siste tiåret, og har gjort det stadig enklere å kartlegge arkeologiske funn under bakken.

-Bruk av georadar og andre geofysiske metoder har vist seg å være utrolig effektivt for å kartlegge kulturminner uten å måtte sette i gang fulle utgravninger, sier Terje Gansum, seksjonssjef for kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Vestfold og Telemark fylkeskommune og NIKU har allerede jobbet tett i flere tidligere prosjekter som vei og jernbane, og nå formaliseres samarbeidet med en rammeavtale for geofysiske metoder. Fylkeskommunen og NIKU blir dermed faste samarbeidspartnere. Dette gir større forutsigbarhet for begge parter, og det vil gå kortere tid mellom bestilling og utførelse av oppdrag.

Dyrskuplassen
Dyrskueplassen i Seljord. Foto:Niku

-Fylkeskommunen har gjennom flere år bevisst satset på bruk og utvikling av digitale metoder i kulturminneforvaltningen. Sammen har vi over tid bygget opp kompetanse på feltet, og det er dette vi nå bygger videre på, sier Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi hos NIKU.

Begge er også partnere i det internasjonale fellesskapet the Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro), som jobber med forskning på og utvikling av geofysiske metoder.

Gjør planlegging mer effektivt

Geofysiske metoder kan brukes til å kartlegge hvor det finnes for eksempel bygningsrester, gravplasser eller andre arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet under bakken.

- Men det er også et utrolig effektivt verktøy på de områdene vi ikke finner noenting! Det sparer samfunnet for store kostnader at vi tidlig i planprosessen kan avklare hvor det finnes automatisk fredede kulturminner vi må forholde oss til, sier Gansum.

-De geofysiske metodene er ikke en erstatning for ordinære arkeologiske undersøkelser, men heller et supplement. Når vi oppdager arkeologiske kulturminner kan denne kunnskapen brukes både for å unngå at vi forstyrrer kulturminnene eller for å planlegge videre arkeologiske undersøkelser, fortsetter han.

Overpløyd gravhaug i georadardatasett
Slik ser det ut når vi finner en gravhaug med georadaren, jordet er pløyet helt flatt. Foto: Niku

Foreløpig er teknologien aller best egnet til registrering under dyrka mark. Tidligere arkeologiske undersøkelser i Vestfold og Telemark har vist at det er mange områder som gjemmer informasjon om fortiden. I tillegg til å effektivisere jobben til fylkesarkeologene, håper de også avtalen kan føre fram til flere funn og en større forståelse for helheten i områdets historie.

-Vestfold og Telemark er utrolig spennende områder arkeologisk og historisk, noe for eksempel alle gravfunnene vitner om. Nå er vi veldig spente på hva mer vi kan finne, sier Paasche.

Georadar i dyrket mark_forsidebilde.jpg
Georadar i dyrket mark. Foto: Niku