I Sveins gate 15 i Larvik ligger en vakker villa i jugendstil. Villaen er godt bevart, med fasade tett ut mot gata. Det var jødiske Israel Leib Sachnowitz (1880 - 1942) som bygde huset i 1922/23. Innerst i hagen bak huset, står åtte flotte epletrær.
Barna fikk egne trær
Israel Leib Sachnowitz plantet et tre for hvert av barna, som en markering av deres liv. Kona Sara døde allerede i 1939, da plantet Israel Leib et tre til minne om henne også. Alle epletrærne er bevart og bærer frukt fortsatt.
– Disse trærne og selve huset ønsker vi å frede, sier Siv Abrahamsen i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Abrahamsen er rådgiver på seksjon for kulturarv, og hun er glad for Riksantikvarens satsing på nasjonale minoriteters kulturminner. Eiendommen i Larvik er med i et utvalg jødiske kulturmiljøer i Norge som ønskes fredet.
– Kulturminnene som velges ut til fredning skal være representative for jødisk liv og historie i Norge, og bidra til å ivareta jødisk historie i en europeisk sammenheng, forteller Abrahamsen.
Varsel om fredning er kunngjort, frist for merknader er 1. juli.
Vitnesbyrd om jødisk offer
Sachnowitz flyktet fra hjemlandet Russland, i 1907 kom han til Larvik sammen med sin latviske kone Sara Lahn. Han startet Larvik ekvipasje, og bygde det vakre hjemmet i Sveins gate. Krigen satte en stopper for det gode livet for familien Sachnowitz. Antisemittismen hadde kommet til kystbyen.
I april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Hele familien ble arrestert i november 1942, og siden deportert til Auschwitz. Bare Herman Sachnowitz (1921-1978) overlevde konsentrasjonsleirene.
– Sveins gate 15 er et vitnesbyrd over hvordan en jødisk familie ble offer for den tyske okkupasjonsmaktens antisemittisme, konstaterer Abrahamsen.
«Sveins gate 15 er et vitnesbyrd over hvordan en jødisk familie ble offer for den tyske okkupasjonsmaktens antisemittisme»
- Siv Abrahamsen
– Sterk opplevelse
Herman vendte tilbake til Larvik og overtok barndomshjemmet. Der bodde han fram til 1965, med kone og to døtre. Da solgte de villaen og flyttet til Oslo.
Eiendommen og villaen er god bevart, og dagens eiere har bodd der i rundt 30 år. Utvendig ser villaen ut som den gjorde da den ble oppført.
– Hagen og eiendommen gir en sjelden sterk opplevelse, i tillegg gir anlegget kunnskaps- og opplevelsesverdi, sier rådgiveren på kulturarv.
– Man kan fremdeles plukke epler fra de trærne som ble plantet på 1920- og 1930-tallet. Plantet for barnas liv som ble alt for korte. Søsknene var i alderen 17–32 år da de ble fraktet til tyske konsentrasjonsleirer, forteller hun.
Fredningsomfanget vurderes
Villaen i jugendstil ligger på Nanset med tilsvarende bebyggelse på alle kanter. Eiendommen er godt tatt vare på av eierne Berit Ingrid Rustenberg og Petter Knutsen, og særlig er de tre stuene i første etasje tett på slik de var da familien Sachnowitz bodde her.
– Vi vurderer omfanget av fredningen i løpet av fredningsprosessen. Vi må å se nøye på hva som er opprinnelig av interiør og eksteriør. Vi må også se på årene etter krigen da Herman bodde her. Skal historie hans og de endringene han gjorde også inngå i fredningen? Garasjen han fikk satt opp, for eksempel, skal den vernes? spør Abrahamsen.
Det endelige fredningsforslaget blir utarbeidet i samarbeid med berørte parter og offentlige myndigheter, det skal ut på høring, behandles politisk i Larvik kommune og bli endelig behandlet av Riksantikvaren.
Hva skjedde under krigen?
Da antisemittismen ble for alvorlig, flyttet familien Sachnowitz til gården de i eide i Stokke; Gjein gård. Der fikk familien litt fred fra trakasseringen av nazistene.
Hva som skjedde med Sveins gate 15 i krigsårene er ikke helt kartlagt, men da familien flyttet ut, overtok nazistene eiendommen.
– Herman kom tilbake til et herjet hus. Vi har funnet dokumentasjon på at møbler ble tatt, den tyske okkupasjonsmaktens «Orstkammandantur» i Larvik bodde her i en periode, og at en kunstutstilling ble vist. Det er opplysninger om at nazistene hadde bordell i huset.
Familien Sachnowitz ble tatt av lensmann i Stokke høsten 1942, og da ble gården i Stokke også tatt av den tyske okkupasjonsmakten. Her var det blant annet hirdskole for nazistene, men gården ble dårlig ivaretatt.
Har du bilder eller opplysninger?
– Hos Riksarkivet fant vi noe dokumentasjon om Gjein, blant annet verdisetting av gården utført av Hermans forretningsfører, forteller Abrahamsen.
– Men det er huset i Sveins gate vi er mest interessert i nå. Dersom noen har opplysninger om huset, gamle bilder eller andre minner, ønsker vi at du tar kontakt. Vi er spesielt interessert i hva eiendommen ble brukt til under krigen. Blant annet lurer vi på om det med bordell stemmer. Alle opplysninger er velkomne, sier Abrahamsen.
Send opplysninger eller ta kontakt på e-post. Adressen er: siv.abrahamsen@vtfk.no