Faktafredag: Skogene som omgir oss

En furuskog i Telemark
Furuskog i Telemark Foto: Kjell-Tore Haustveit

Av:

Kjell-Tore Haustveit

Publisert:

02.12.2022

Oppdatert:

02.12.2022 kl.14.54

Skogen har historisk vært en viktig ressurs i Norge, og nå kan den også vise seg å spille en hovedrolle framover.

Det finnes i overkant av 30 treslag i skogen i Norge. Gran, furu og bjørk dominerer, men vi finner også arter som osp, rogn, selje og gråor i mindre og spredte områder. I sørlige og vestlige deler av landet nær kysten har vi edelløvskog med varmekjære treslag som eik, ask, hassel, svartor, lind og bøk. Edelløvskogene har liten utbredelse, men er viktige for naturmangfoldet siden de er veldig artsrike.

Skogsområdene i fylket utgjør 54 % av arealet i fylket. 72 % av dette er det som kalles produktiv skog Produktiv skog er skog der produksjonsevnen er minst 1 kubikkmeter (m3) per hektar og år. Nesten 75 prosent av all skog i Norge er klassifisert som produktiv skog. .

Figur 1. Arealressurser etter andel. Kilde: SSB, tabell 09594.

Innenfor Telemark utgjør skogsområdene 53 %. Der er det skogsbygda Drangedal som har størst skogsareal med 873 km2. I Vestfold utgjør skogene 64,5 % av fylket, og der er det Larvik kommune som er størst når det kommet til skog med til sammen 586 km2.

Skogene gir oss mat, varme og opplevelser

Ressursene fra skogen har vært og er viktige på veldig mange områder. Den gir oss mat som bær, sopp og viltkjøtt, trevirke til oppvarming og bygningsmaterialer, den byr på flotte naturopplevelser og rekreasjon for oss mennesker og ikke minst er den leveområdet til veldig mange andre arter.

Det finnes ikke noe offentlig statistikk på hvor mye bær og sopp skogene gir oss hvert år, men det er liten tvil om at det er betydelige mengder. For noen år tilbake viste levekårsundersøkelsen at hele 1,6 millioner nordmenn hvert år dro ut i skogen etter bær.

Når det kommer til kjøtt fra jakt og fangst vet vi mer. Bare i 2021 var utbyttet av elg- og hjortejakt bare i vårt fylke 307 tonn viltkjøtt, og da kommer fangsten fra småviltjakta i tillegg.

Skogene rommer store mengder trevirke og er en viktig ressurs både til bygningsmateriale og til energi. De siste beregningene fra Landsskogstakseringen Landsskogtakseringen er en avdeling under Institutt for bioøkonomi (NIBIO) som lager prognoser over skogressursene i landet.  viser at det samlet for alle treslag var 104 millioner kubikkmeter stående volum i Vestfold og Telemark. Den årlige tilveksten ble beregnet til 2,6 millioner kubikk.

Det tas ut mindre tømmer fra skogene våre enn den årlige tilveksten. I 2021 ble det hogd til sammen over 1,1 millioner kubikkmeter for salg i Vestfold og Telemark. Det ble tatt ut klart mest gran med 816 tusen kubikk. Videre ble det tatt ut 280 tusen kubikk furutømmer og nesten 34 tusen kubikk lauvtømmer. I disse tallene er det ikke med ved som tas ut til brensel.

Figur 2 viser at det i 2021 var størst avvirkning i Larvik, Skien og Holmestrand.

Figur 2. Avvirket skog for salg fra skogene i Vestfold og Telemark i 2021. Kilde: SSB, tabell 03795.

Skogbruket er i dag den viktigste påvirkningsfaktoren i skogen. Hogst, bygging av skogsbilveger, skogplanting, gjødsling, markberedning og grøfting er eksempler på skogbruksaktiviteter som påvirker både størrelsene på bestandene og utbredelsen av artene som lever i skogen.

Den viktige gammelskogen

Skogen er en viktig brikke i å løse klima- og naturkrisen. Skogen er sentral i den globale karbonsyklusen, både fordi den lagrer store mengder karbon og ved at den tar opp CO2 fra atmosfæren. Helt siden 1920-tallet har det blitt hogd mindre enn tilveksten i de norske skogene. Sammen med skogplanting etter hogst og skogreising på nye områder etter andre verdenskrig har dette bidratt til økt karbonlager i skog år for år. Figur 3 viser at det årlige opptaket av klimagasser i skogene er betydelige. I 2020 er det beregnet et netto karbonopptak i skogene i Norge på 24,5 millioner tonn, som tilsvarer halvparten av det samlede utslippet. Klimagassregnskapet for norske skoger, NIBIO.

I Vestfold og Telemark tilsvarer det over to millioner tonn CO2 hvert år.

Figur 3. Opptak av klimagasser fra skog i Norge. Kilde: Miljøstatus, Miljødirektoratet

Skogen sluker mest CO2 i den perioden den er i sterk vekst, og karbonopptaket avtar med tilveksten ettersom skogen blir eldre og fullvokst. Det er imidlertid den gamle skogen som har det største lageret av karbon. Kilde: Miljøstatus, Miljødirektoratet.

Den gamle skogen har også en annen viktig rolle. Den er leveområder for veldig mange arter. Skogen spiller dermed en av hovedrollene i en annen stor krise vi står ovenfor, naturkrisen. Flertallet av alle arter i Norge, faktisk hele 60 %, lever i områder tilknyttet skog, og så mange som halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Kilde: Miljøstatus, Miljødirektoratet.

Flest andre arter finner vi i den gamle skogen.