Fersk forskningsrapport om sammenhengen mellom utdanning, jobbmuligheter og lønn

NIFU har i samarbeid med blant annet fylkeskommunen undersøkt hva som  påvirker jobbmuligheter og lønnsnivå hos 30-åringer. Foto: Kristine Mellefoss

Av:

Kristine Mellefoss

Publisert:

03.09.2020

Oppdatert:

03.09.2020

Forskere ved NIFU har fulgt nesten 10.000 elever i fjorten år - fra de gikk ut av tiende klasse i 2002, gjennom videregående og annen utdanning og over i arbeidslivet i 2016.

Studien har undersøkt hvilke forhold som påvirket sannsynligheten for å være i jobb og hvor mye man fikk i lønn som 30-åring. 

14 år etter oppstart i videregående, hadde 49 prosent bachelor-, master- eller doktorgrad. 19 prosent hadde yrkeskompetanse eller fagskole. Fire prosent hadde studiekompetanse, men var ikke blitt studenter, og ti prosent hadde en uavsluttet høyere utdanning. 18 prosent hadde ikke fullført videregående.  

Studien fastslår at blant dem med høyere utdanning er vesentlig flere i jobb etter 14 år og at det er en klar sammenheng mellom høyere utdanning og lønn - jo høyere utdanning, jo høyere lønn. I tillegg viser trekker den frem funn som viser at arbeidslivserfaring er av større betydning for jobbsjanser og fremtidig lønnsnivå.

Viktige konklusjoner

Forskerne peker på seks viktige konklusjoner:

1. Det lønner seg å fullføre videregående.
Av de som hadde fullført videregående ved 30 års alder, var rundt 90 prosent i jobb, mot 60-70 prosent av de som ikke hadde fullført. De som ikke hadde fullført, tjente også vesentlig dårligere enn gjennomsnittet av de som hadde fullført. F.eks. tjente de som ikke hadde fullført videregående i snitt rundt 138 000 mindre enn de med fag-/svennebrev og om lag 122 000 kroner mindre enn de med bachelorgrad.

2. Hvert trinn teller.
Om man ikke fullfører hele videregående, er det slik at jo lenger man har kommet, jo høyere andel var i jobb og jo mer tjente man: Det er bedre å ha fullført Vg1 enn bare å ha grunnskole, og det er bedre å ha fullført Vg2 enn Vg1. 

3. Ulønnsomt å ikke bruke studiekompetansen.
Om man ikke benytter studiekompetansen til videre studier, er sjansene for å være i jobb lavere enn om man tar høyere utdanning. Også i kroner og øre er det ulønnsomt for de studiekompetente å ikke ta høyere utdanning: Med bare studiekompetanse tjener man 60 000 kroner mindre enn de med bachelorgrad. 

4. Færre i jobb og lavere lønn i kvinnedominerte yrker.
Det var 10 prosentpoeng færre i jobb blant de som hadde oppnådd yrkeskompetanse i skole enn blant de som hadde oppnådd fag-/svennebrev etter å ha vært lærling. Forskjellen i gjennomsnittlig årsinntekt for disse gruppene var om lag 124 000 kroner i favør av de med fag-/svennebrev. Forskerne peker på at det er ingen gode grunner til disse forskjellene, ettersom begge veiene til yrkeskompetanse utdanner etterspurt arbeidskraft. En forklaring kan være at de fleste yrkesutdanningene i skole er innen helse- og oppvekstfag og kvalifiserer for kvinnedominerte yrker med stort innslag av midlertidige deltidsstillinger i offentlig sektor, mens fag-/svennebrevutdanningene er innen bygg-, tekniske- og elektrofag og oftere kvalifiserer for mannsdominerte yrker og faste, hele stillinger i privat sektor. 

5. Det lønner seg å klatre helt til topps.
Størst andeler var i jobb når de hadde fullført et helt utdanningsløp. Dette gjelder både for de som valgte yrkesfagveien og oppnådde fag-/svennebrev eller fagskoleutdanning, og de som tok høyere utdanning og oppnådde en bachelor- eller mastergrad. Og de som har klatret helt til topps, enten innen yrkesfagveien (fagskole) eller innen høyere utdanningsveien (master-/doktorgrad), oppnår også de høyeste inntektene. 

6. Avbrutt videregående – fortsatt muligheter.
Selv med avbrutt videregående opplæring er ikke alt håp ute. Også de som har avbrutt har muligheter i arbeidslivet, riktignok lavere enn de som har fullført og med lavere lønnsutsikter. Men kommer man seg raskt i jobb etter å ha avbrutt videregående og begynner å opparbeide seg arbeidslivserfaring, jo bedre er sjansene i arbeidslivet og jo bedre er lønnsutsiktene.

Studien er finansiert av Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner.

16. september kommer hovedforskeren bak rapporten, Eifred Markussen fra NIFU til hovedutvalget for utdanning og kompetanse for å presentere studien. 

Hele rapporten finner du her: NIFU-rapport 2020:2