Fylkeskommunen blir miljøfyrtårnsertifisert

Fylkestinget vedtok i desember nye utslippsmål for fylkeskommunen. Blant annet skal vi redusere de direkte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030 sammenlignet med 2020. Miljøsertifisering av egne virksomheter er et av bidragene våre for å få til en mer bærekraftig drift i organisasjonen.  

Hva er Miljøfyrtårn?

Kort fortalt er Miljøfyrtårn en nasjonal miljøsertifiseringsordning som driftes av stiftelsen Miljøfyrtårn. De tilbyr et miljøledelsessystem som kan hjelpe ulike virksomheter med å lykkes med grønn omstilling av driften.

Sertifisering i miljøfyrtårnsammenheng er en kontroll på at virksomhetene våre driver i samsvar med miljøfyrtårnkritriene og til enhver tid gjeldende regelverk, sier Fossum. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Virksomheter som sertifiserer seg er forpliktet til å jobbe kontinuerlig med forbedring av sine miljøprestasjoner.

Årlige Klima- og miljørapporter er et klimaregnskap over egne miljøprestasjoner gjennom fjoråret, og er et nyttig styringsverktøy og dokumentasjon på at pilene peker i riktig retning. En Klima- og miljørapport over fjorårets drift skal leveres til Miljøfyrtårn innen 1. april hvert år.

Hvor mange av fylkeskommunens virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert i dag?

Per i dag er disse virksomhetene sertifisert:

• Alle fylkeskommunale videregående skoler er sertifisert eller er i prosess for å bli sertifisert
• Fire fylkeskommunale tannklinikker er sertifisert, og seks tannklinikker er i prosess for å bli sertifisert. Til sammen har vi 28 fylkeskommunale tannklinikker.
• To av tre fylkeshus er sertifisert. Vi er også snart i havn med det tredje fylkeshuset.

Et miljøfyrtårnsertifikat varer i tre år. Da må virksomhetene gjennom en resertifisering og vise til at skolen, tannklinikken eller fylkeshuset hele tiden har et aktivt blikk på sine miljøprestasjoner og oppfyller kriteriene som innebærer å være et Miljøfyrtårn.

På vår egen nettside om Miljøfyrtårn kan du lese mer om hvordan miljøfyrtårnarbeidet er knyttet sammen med fylkeskommunens øvrige klimarapportering, reduksjon i klimagassutslipp, o.a.

Hvordan påvirker det hverdagen på kontoret, i klasserommene og i venterommet på tannklinikkene at fylkeskommunen er et Miljøfyrtårn?

– Som nevnt innledningsvis er Miljøfyrtårn et verktøy til å innføre miljøledelse i en bedrift eller organisasjon.  Miljøledelse er å legge til rette for at  ansatte tar gode miljøvalg i hverdagen uten at de må gjøre så stor innsats for å få det til. Det skal liksom bare «være der», forklarer Fossum.

For eksempel;

•  at det i kontorlokalene er et oversiktlig system for å sortere avfall,
•  tjenestebiler som er bensin- eller dieseldrevet blir erstattet med kjøretøy som bruker ikke-fossilt drivstoff når leasingavtalene skal fornyes,
•  arbeidsgiver sørger for at ansatte har en bedriftshelsetjeneste,
• ved innkjøp av varer er det en rutine på å etterspørre miljømerkede produkter,
• kantinene tilbyr kanskje et utvalg av økologiske produkter og har en kjøttfri dag i uka,  
• og at det generelt er ryddig og rent rundt uteområdene til de ulike fylkeskommunale virksomhetene m.m.

Mange av disse tingene ville kanskje blitt utført uavhengig av om vi hadde vært et Miljøfyrtårn eller ikke. Det som er nyttig med å miljøsertifisere seg er at disse tingene blir satt i system og får en ramme rundt seg. Klima- og miljørapporten som ble nevnt tidligere er således et godt verktøy til å få en oversikt over driften, og hvor det eventuelt er behov for forbedringer.

– Det er også viktig å presisere at å jobbe med Miljøfyrtårn handler ikke om å bli best i klima- og miljøklassen. Det handler om å gjøre det beste ut av de lokalitetene og ressursene vi til enhver tid har. Og her har du kanskje også den viktigste lærdommen i Miljøfyrtårn – summen av valgene våre i hverdagen har mye å si på klimautslippene og miljøavtrykkene vi gir fra oss på sikt, avslutter Fossum