Går så det koster for Grenlandskontrakten

To menn i helfigur, ser mot mann som stikker hodet ut av feiebil. Feiebilen er sett fra siden, og fyller hele bildet.
Byggeleder Mats Granli, driftsentreprenør Richard Steen-Hansen og Trond Vidar Steen-Hansen Foto: Hanna Hekkelstrand

Av:

Hanna Hekkelstrand

Publisert:

25.03.2022

Oppdatert:

25.03.2022 kl.14.19

Byggeleder Mats Granli på Grenlandskontrakten og driftsentreprenør Richard Steen-Hansen er fornøyde etter første vintersesong med byggherrestyrt kontrakt.

Tirsdag møttes de på fylkesvei 32 i Skien, der gjengen fra Steen-Hansen Maskin var i full gang med å feie. Feiebilene kjører hele døgnet nå, og i Skien sentrum er alle fortau og gang- og sykkelveier allerede grovsopet.

– Det er tidlig, og det er et direkte resultat av god dialog mellom oss og entreprenøren, forteller byggeleder Mats Granli.

 

Gjør hverandre bedre

Han og Steen-Hansen er så langt godt fornøyd med samarbeidet på driftskontrakten.

– Så langt syns jeg det har gått veldig bra. Det er givende og interessant at vi kan komme frem til gode løsninger sammen, sier Steen-Hansen.

Det er Granli helt enig i.

– Det har vært behov for å gjøre justeringer underveis og prøve oss litt frem, men vi har hatt veldig god dialog hele veien og det har fungert veldig bra, sier Mats Granli.

Befaring soping2.jpg
Så langt er både byggherre og entreprenør godt fornøyde med kontraktsformen.

Føler eierskap

I den kontraktsformen som var vanlig tidligere måtte entreprenørene på forhånd estimere hvor mye de ville måtte rykke ut i løpet av kontraktsperioden, og gi en fastpris på bakgrunn av dette. I de byggherrestyrte kontraktene er det fylkeskommunen som selv tar risiko for eksempel ved ekstreme værhendelser, og til enhver tid bestiller tjenester av entreprenøren fortløpende. Dette har gjort noe med forholdet mellom byggherre og entreprenør.

– Vi får et litt annet eierskap til kontrakten enn det vi har hatt tidligere, nå har vi direkte innvirkning på hva som skal skje. Richard og gjengen hans vil veldig gjerne få til ting, og kommer med forslag selv. Det er en innstilling som smitter, forteller Granli.

Han får støtte av Steen-Hansen.

– Jeg har vært underentreprenør i mange år, og den største forskjellen er at man gjør hverandre bedre når man har mer dialog. Fokuset er på hvordan vi alle kan gjøre det best mulig, og det gjør det moro å gi det lille ekstra. Jeg har alltid hatt et slagord om at sammen er vi best, og det er denne kontrakten et godt bevis på, sier han.

 

Annen standard

Samtidig som kontraktsformen ble endret, ble også standarden for vinterdrift endret på enkelte steder. Det betyr at kravene for når det skal brøytes, saltes eller strøs er litt annerledes enn det som har vært vanlig før. Noen har derfor opplevd at det har vært mer vintervei i fylket vårt i vinter enn tidligere. Dette er et tiltak fylkeskommunen har gjort for å spare både miljø og penger, blant annet for å sikre at så mange penger som mulig blir brukt til vedlikehold av fylkesveiene.

– Selv om enkelte har merket at standarden på vinterdriften har vært litt annerledes i vinter, så har vi stort sett klart å holde oss til kontrakten. Det får vi igjen for, både med tanke på miljø og økonomi. Nå skal vi evaluere vintersesongen og se på mulige justeringer innenfor de rammene vi har, avslutter Granli.