Georadar under lupen

Prosjektleder Petra Schneidhofer monterer sensorer i bakken rundt et stolpehull.

Publisert:

07.02.2020

Oppdatert:

23.08.2023 kl.08.18

I over ti år har kulturarv vært aktiv bruker av georadar i arkeologisk registrering, og landets ledende fylkeskommune i bruken. Nå starter vi forskning på resultatene.

Området rundt Oslofjorden er rik på gravhauger og andre kulturminner. Vi trenger effektive rutiner når vi skal arkeologisk undersøke nye områder som skal bygges ut. Tidligere har slike områder blitt undersøkt ved sjakting, det vil si å fjerne dyrkningslag og så visuelt undersøke grunnen etter spor.

Dette tar tid og er kostbart, og vi kan overse viktige spor mellom sjaktene. Vi trenger derfor mer effektive metoder, som georadar og magnetometer. Problemet med disse metodene kan være at de blir påvirket av miljømessige forhold, som fuktighet, og forskjellige jordtyper. Vi har benyttet disse metodene i mange år nå, og ser at spor som er synlige i tørt jordsmonn kan forsvinne helt fra dataene når forholdene forandrer seg.

Mann med en tralle på et jorde.
Christer Tonning kjører en hånddrevet georadar på Borre. Det blir mange kilometer å gå!

Forskningsprosjekt

Dette trenger vi derfor å forske på for å finne de otptimale forhold for undersøkelsene. Dette er kompleks forskning som involverer fagfeltene arkeologi, geofysikk og jordvitenskap. Nå er prosjektet VEMOP The Vestfold Monitoring Project, i gang i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De neste 14 måneder vil vårt team overvåke 4 utvalgte områder som representerer typiske arkeologiske funnsteder med gjentagende kjøringer med georadar og utplassering av måleinstrumenter.

Når vi sammenligner dataene fra forskjellige forhold vil vi kunne bestemme hvilke klima og værforhold som egner seg best for å hente inn geofysiske data.

mann i en traktor med belter på snødekke
Erich Nau kjører traktor med georadar på snø. Foto: Niku

Environmental factors in minimal-invasive Cultural Heritage Management. The Vestfold Monitoring Project (VEMOP)

VEMOP ble startet opp 1 november 2019 og er derfor i en veldig tidlig fase. Vi forsker for tiden på eldre georadarprosjekter, også fra andre aktører. prosjektet bygger opp en referansegruppe med personer fra Riksantikvaren, fylkeskommunene i Viken og Innlandet, og Universitetene i Oslo og Bergen. Vi bruker også mye tid på å diskutere potensielle teststeder over hele Vestfold. Deretter trenger vi tillatelser fra grunneiere før feltarbeidet med å plassere ut sensorer i bakken kan begynne. Når disse oppgavene er fullført, ser vi frem til å begynne med de faktiske georadarundersøkelsene.

Forskningen utføres av prosjektleder Petra Schneidhofer og Christer Tonning fra kulturarv i samarbeid med Erich Nau fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) Prosjektet har en totalkostnad på nesten seks millioner, og nesten tre millioner er finansiert av Oslofjordfondet. Prosjektet er også delfinansert gjennom samarbeidsprosjekt Arkeologi i Vegen? mellom NIKU og Statens Vegvesen / Vegdirektoratet.