- Dette var gøy! Selv om barnehagebarn nok kanskje er det mest krevende publikummet jeg spiller for. Samtidig er det også det morsomste, synes Peder Gåre Opstad.
Denne våren reiser han rundt på barnehager i Vestfold og Telemark med sin forestilling «Eventyret om pannekaka», som er en gjendiktning av et eventyr av Asbjørnsen og Moe. I denne versjonen foregår alt på rampete rim, og fremføres som fysisk fortellerteater. Barna får møte Kone Krone, Gamlefar, Sju Skrikerunger, Mann Brann, Høne Pøne, Hane Pane, Ande Vande, Gåse Våse, Gasse Vasse og Gylte Grisesylte, som alle prøver å ta kål på Pannekaka.
Et skjerpende publikum
Denne første mandagen i april like etter klokka ti sitter 20 spente og mer eller mindre konsentrerte barn klare på den internasjonale Skagerak Kindergarten i Sandefjord når Opstad setter i de første tonene på gitaren og munnharpen. Stemningen er avslappet. Noen av barna sitter på fangene til personalet, andre har lagt seg ned i det som unektelig ser ut som behagelige stillinger å oppleve en pannekakehistorie i. Av viskingen mellom barna å bedømme er det liten tvil om at de har fått med seg at dette skal handle om noe de fleste av dem er veldig glade i.
- Hvem har spist pannekaker til frokost i dag? Opstad får kjapt svar med mange hender i været, og flere forteller engasjert om hvor mange pannekaker de klarer å spise - helt alene.
- Det nærmeste man kommer et barnehagepublikum tror jeg må være et standup-publikum. Barn er veldig «på», holder ikke så mye tilbake, og gir mye ærlig feedback underveis. Som utøver er det veldig skjerpende og givende å spille for barn, forteller Opstad.
400 barnehageforestillinger
Det var i november at fylkestinget bevilget midler til å sikre at fylkets barnehagebarn skal få oppleve 1-2 kulturopplevelser i året – som en start. Vestfold og Telemark er det første fylket som tilbyr et organisert og profesjonelt kulturtilbud i barnehage, foreløpig kalt «DKS barnehage». Og det er ikke småtteri DKS-teamet i fylkeskommunen har jobbet med å få ut til de yngste innbyggere:
- I løpet av 2022 håper vi å ha gjennomført vel 400 forestillinger i barnehager over hele fylket. Mange av disse vil være en del av et pilotprosjekt vi gjennomfører sammen med kommunene Sandefjord, Tønsberg, Larvik, Færder, Horten og Holmestrand. Dette går ut på at vi programmerer og finansierer tilbudet, mens kommunene selv tar et større ansvar for gjennomføringen, forteller Rønnaug Flatin, rådgiver ved DKS-teamet i fylkeskommunen, og ansvarlig for barnehagesatsingen.
Målet med pilotprosjektet er å høste erfaringer for hvordan et fremtidig tilbud for barnehagene kan organiseres. På Skagerak Kindergarten er pedagogisk leder Daniela Allen begeistret.
- Jeg synes dette er et helt fantastisk tilbud. I vår barnehage er vi nå midt i en periode som vi kaller for «unit», hvor vi har oppe musikk som eget tema. Med 15 nasjonaliteter blant barna her, er det flott at de også får oppleve norsk folkeeventyr slik som dag - pakket inn på en engasjerende måte. Opplevelser som i dag gjør at barna kan få kjenne på inspirasjon og nysgjerrighet, tror Allen.
Det viktigste kulturtilbudet
Om og når et profesjonelt kulturtilbud i alle landets barnehager blir en realitet, gjenstår å se. Men i Stortingsmelding 18 (2020 –2021) «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge», er kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn nevnt som et prioritert tiltak. Likevel mangler det foreløpig statlig finansiering til å iverksette tilbudet.
- Jeg tok opp dette med statssekretær for kultur senest når han var på besøk i Vestfold og Telemark 8. mars. DKS er, sammen med bibliotek, det viktigste kulturtilbudet vi har, mener jeg. At vi nå på egenhånd utvider dette til barnehagene, er både viktig og riktig. Men det må bli et nasjonalt finansiert tilbud, fylkenes økonomiske muskler er ikke sterke nok til å klare dette alene, mener Maja Foss Five, leder for hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett i Vestfold og Telemark
Tidligere medfinansierte Rikskonsertene barnehagekonserter, men da de ble nedlagt forsvant tilskuddet og mange fylker la ned sitt kulturtilbud for barnehager. Foss Five mener det er feil vei å gå. I mai 2021 sendte hovedutvalget en oppfordring til Familie- og kulturkomitéen om at stortingsmeldingen må følges opp i budsjettene, med egne midler kulturtilbud i barnehagene.
- Vi har ikke fått noen signaler tilbake ennå, men vi gir ikke opp. DKS er viktig fordi det treffer alle barn, uavhengig av deres sosioøkonomiske bakgrunn. Det virker sosialt utjevnede og er med på å gi barna en kulturell balast de har med seg hele livet. Kultur gir felles opplevelser, det gleder oss, begeistrer oss, provoserer oss, får oss til å undre, reflektere, le og gråte. Og er utgangspunktet for mange fine samtaler i skoler og barnehagene. Denne satsningen må utelukkende styrkes fremover.
Tid for pannekaker
Tilbake på Skagerak Kindergarten har Peder Gåre Opstad rundet av forestillingen med å inkludere barna i rimingen. Han spør de om navn, objekter eller steder han har nevnt i historiefortellingen. På imponerende vis leverer barnehagebarna rimende svar. Opstad virker ikke så overrasket.
- Dette er ikke en forestilling hvor barna vil forstå eller få med seg alt, og det er heller ikke meningen. Men gjennom å bli eksponert for nye ord og uttrykk, utfordres og lærer de, og utvikler språket sitt.
Han roser personalet ved barnehagen for at de selv deltar i forestillingen som publikum, sammen med barna. Det skaper en bedre ramme for barnas opplevelse, synes han.
Duften av nystekte pannekaker brer om seg i rommet, og barnas fokus skifter raskt. Nå skal de ikke bare få høre eventyret om pannekaka, men jammen spise den også. Noen spiste til og med fem!
Mer om Den kulturelle skolesekken Vestfold og Telemark her
Følg Den kulturelle skolesekken Vestfold og Telemark på Facebook her