Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Porsgrunn, Kragerø og Færder kommune og oppfølgingstjenesten (OT), som er en del av fylkeskommunen. Det ble gjort et utvalg av ungdommer på grunnskole og videregående skole, som rutes inn i et såkalt ordinært løp. I tillegg ble utvalgte grupper, som vi vet har sine unike utfordringer, intervjuet. Dette er ungdom som er under OT, unge minoritetsspråklige med kort botid og voksne minoritetsspråklige med kort botid, som er i voksenopplæringen.
Funnene gir oss verdifull kunnskap om de reelle opplevelsene som ungdom har i møte med videregående opplæring, både hvordan informasjon og rådgivning fungerer og hvordan møtet med skolene faktisk oppleves. Det er veldig nyttig. Når vi forstår mer, kan vi gjøre klokere endringer
- Helge Galdal, direktør for opplæring og folkehelse
Resultatene er ikke egnet for å generalisere, men ved å trekke fram temaer som går igjen hos flere, kan vi gjengi detaljerte beskrivelser om opplevelser som gir et faktagrunnlag for å vurdere hvordan vi kan endre tjenesteleveransene våre.
Resultatene viser at ungdommene har forskjellige opplevelser av sin reise gjennom årene i overgangen fra grunnskole og gjennom et videregående opplæringsløp. Noen områder skiller seg likevel ut. Hvordan ungdom får kunnskap om, og blir veiledet til et videre utdanningsløp, har ifølge våre funn tydelige forbedringspotensial.
Se filmen som ungdommene har laget:
Metode og gjennomføring
Kvalitativ metode er velegnet der man skal undersøke få enheter og gå i dybden. Det som kjennetegner kvalitativ metode, er at dataene – altså informasjonen – består av Hjerm og Lindgren. 2011, s. 85 . For å få utfyllende informasjon fra elevene, valgte vi å utføre dybdeintervju.
Dybdeintervju tar tid å gjennomføre og informasjonen vil derfor komme fra et mindre utvalg av mennesker. Vi kan derfor ikke påberope at resultatene er gyldig for alle ungdommer i tilsvarende livssituasjon. Det vi har kategorisert som funn er likevel temaer som går igjen hos flere av ungdommene. Av den grunn kan vi si at temaer vi har kategorisert som funn, er så markante at de kan benyttes som grunnlag for tjenesteutvikling framover.
Funn fra arbeidet
Flere elever utrykker at yrkesfag blir satt i et dårlig lys når det informeres om ulike videregående linjer de kan velge mellom. Mange elever påpeker den manglende informasjonen kontaktlærere har om ulike videregående løp. Som regel blir det informert grundig om løpet læreren har gått selv (som i hovedsak er studieforberendende), og de andre linjene blir litt glemt. Det blir også satt av liten tid til å informere om de ulike linjene.
De fleste elevene har benyttet utdanning.no, ung.no og vilbli.no, da dette er nettsider elevene får beskjed om å klikke seg inn på av lærer/rådgiver i skolefaget «Utdanningsvalg». Etter samtalen med elevene fremkommer det at flere som går studiespesialiserende enn yrkesfag, bruker hjemmesidene til skolene. Likevel er det få som klikker seg inn på skolenes hjemmesider for å søke informasjon.
«Var et ekstremt stort valg, gikk i 8. klasse, var ikke klar over hvor stor konsekvens det valget hadde for meg 5 år fremover.»
- Elev yrkesfag, Vg2
Mengden av informasjon angående læreplasser varierer fra skole til skole. Flere forteller at de får informasjonen fra læreren, men denne informasjon omhandler for det meste selve søkeprosessen, og ikke informasjon om relevante bedrifter som tar imot lærlinger. Flere informanter ble etterlatt til seg selv for å finne læreplass, med unntak av enkelte informanter fra en linje hvor læreren sørget for at alle sine elever var sikret en læreplass.
Flere funn
Første skoledag kan oppleves som katotisk. For mange oppleves første skoledag som helt greit, og elevene syntes at de får den informasjonen de trenger i forkant. Men for andre kan denne dagen oppleves som stressende, og fylt med usikkerhet. Det er mange elever samlet på et sted, og det er usikkerhet rund oppmøteplass og hvem de kan henvende seg til for å få den hjelpen de trenger. Fra OT-ungdommene var dette et tema som gikk igjen.
Søknadsprosesser kan forenkles og koordineres. Flere elever syntes det hadde vært fint om de kunne sendt flere søknader samtidig, eller søkt om flere ting samtidig. VIGO kan være utfordrende. Selv om de fleste nevner at VIGO er helt grei, trenger elevene fortsatt hjelp til å forstå hva de skal trykke på. Flere ønsker kun at noen ser over søknaden for å forsikre seg om at det de har trykket på er riktig. Mange elever ser på valget om videregående skole som det viktigste og mest fundamentale valget de skal ta gjennom livet, noe som gjør søkeprosessen ekstra nervepirrende.
Unge minoritetsspråklige med kort botid er en gruppe mennesker som har særlige utfordringer. Språk og forskjellige kulturer er naturlige hindre. Mange sier de er usikre på utdanningsløp og hvilke yrker man kan få. Flere er usikre på om de i det hele tatt får en jobb. Det er i hovedsak lærer, rådgiver og venner som er samtalepartner.
Ungdom som er i OT har individuelle utfordringer som gjør det krevende å følge et ordinært videregående løp. Sosiale utfordringer, psykiske problemer og utilstrekkelig oppfølging eller rådgivning kan føre til at ungdommen avslutter et utdanningsløp. Det skal også nevnes at disse ungdommene ikke blir inkludert i undersøkelser som ungdata-undersøkelsen, noe som viser til at deres stemme sjeldent kommer frem.
Konklusjon
Resultatene viser at denne måten å arbeide på gir god dybdeforståelse for hverdagen og behovet hos brukerne. De som intervjues har beskrivelser av opplevelser som gir et godt grunnlag for å se nærmere på hvordan vi leverer tjenester med ungdommen i sentrum.
Noen tiltak kan være organisatoriske, som holdninger og kunnskap innenfor rådgivning. Andre kan være teknologiske, som mer sammenhengende søknadsportaler og at ungdommen automatisk får tjenester de har krav på uten å måtte søke. Altså en mer proaktiv innretning på tjenestene og gjenbruk av informasjon det offentlige allerede har.
avnet er valgt som beskrivelse av ungdommene som er intervjuet. Elever ved Horten videregående skole har laget filmene, glimrende illustrert og animert av Emil Javier Bolivar Auli.