Ingenting går i søpla

Byggeleder Thomas Stensen-Christensen og rivningsentprenør Øystein Wingereid med limtredragerne som får nytt liv i Tørdal.
Byggeleder Thomas Stensen-Christensen og rivningsentprenør Øystein Wingereid med limtredragerne som får nytt liv i Tørdal. Foto: Tor Arvid Austråt Gundersen

Av:

Tor Arvid Austråt Gundersen

Publisert:

10.05.2022

Oppdatert:

07.06.2022 kl.12.51

Rundt 95 prosent av det gamle saltlageret på Moheim i Porsgrunn, blir brukt på nytt. Mye av det blir fjøs lenger opp i fylket.

Det er det nye krysset på fylkesvei 32 som krevde at flere bygg måtte vike.  Ett av dem var et 1 200 kvadratmeter stort lager som ble brukt til salt. Hovedentreprenør Tveito maskin snakket med sin underentreprenør Øystein Wingereid, som driver et lite rivefirma, for å se hvor mye av bygget som kunne brukes om igjen.

Limtredragerne som ble reddet og  skaffet nytt liv
25 limtredragere hver på mer enn ett tonn er demontert og skaffet nytt liv i et fjøs. Foto: Thomas Stensen-Christensen

 

Reddet 25 tonn limtre


- De store limtredragerne i bygget veier over ett tonn hver. Det ville være synd om de bare ble kastet.  Jeg kom i kontakt med en som ønsker å bygge et nytt fjøs til kyrne i Tørdal, sier Øystein Wingereid.
Dragerne er det 25 av, allerede der ble mer enn 25 tonn avfall mindre på deponi.  Det var bare starten på resirkuleringen. Planen var at aluminiumsplatene i bygget skulle demonteres forsiktig og b rukes på nytt.
- Platene var dessverre spikret fast med solid spiker og ikke skrudd, derfor var det umulig å ta dem av uten at de ble bøyd.  Men entreprenøren fikk demontert dem slik at det ble en helt ren fraksjon aluminium for gjenbruk, forteller byggeleder Thomas Stensen-Christensen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Byggeleder Thomas Stensen-Christensen
Byggeleder Thomas Stensen-Christensen

 

 

Litt til hver bygd


Litt av huset er sendt til hver bygd. Lange spikerslag i 4x8 tommer blir brukt i et annet bygg som er under oppføring på en gård, mens profilerte veggplater vil i løpet av sommeren starte et nytt liv som tekke over et stort vedlager.  Lageret var isolert. Steinullsplatene som gjorde den jobben i hele byggets levetid, ble hentet av en som hadde behov for nettopp slik isolasjon til et nybygg.  Stålet fra en mesaninetasje inne i bygget skal bli gulv for en leilighet i en driftsbygning på en gård. Det finnes nesten ikke grenser for hva som blir brukt på nytt.
- Det siste vi gjør nå er å tygge opp betongen i gulvet.  Her er det strekkarmering for selve bygget, de tar vi lett ut.  I tillegg er det armeringsnett i selve gulvet.   Det tar vi ut mens vi tygger det opp, sier Wingereid.

 

Spesialavfall


Gravemaskinen hans er rigget for riving, derfor har den et aggregat på toppen av motorkassa, slik at det kan produseres strøm til å drive en stor magnet.  Med magneten fisker han rett og slet alt metallet ut fra betongen. Deretter blir massene så rene at de kan benyttes som underlag i oppbyggingen av det nye krysset. Uten denne behandlingen ville det ha vært spesialavfall.
- Det blir jo kortreiset fyllmasse.  Det samme skal vi gjøre med betongen fra de gamle tyskerbrakkene, men der må vi analysere og rense betongen før den kan godkjennes som «ikke forurensende» masse.  Når det blir gjort blir det også fyllmasse til bygging av veien, sier byggeleder Stensen-Christensen.

Sparer transport


Øystein Wingereid regner med at så mye som 95 prosent av det gamle bygget blir brukt på nytt. Det betyr i tillegg også at han har spart mange turer til deponi for avfallshånderting.  Når i tillegg den knuste og rengjorte betongen får et nytt liv bare et steinkast unna der den levde det gamle, så spares en hel rekke turer med lastebiler fylt med knust stein.

Øystein Wingereid er godt fornøyd med enmannsfirmaets innsats.
Øystein Wingereid er svært godt fornøyd med at så godt som hele bygget han har revet kan brukes på nytt. Foto: Tor Arvid Austråt Gundersen