Kvalifiseringsstøtte til sju forskningsprosjekter

Her kan du lese mer om de de sju aktørene som får støtte til å gjennomføre sitt forskningsprosjekt, blant dem Telefrukt AS som skal finne ut hva som særpreger Telemarksepler.

Av:

Charlotte N. Erikstad

Publisert:

14.12.2020

Oppdatert:

26.03.2021 kl.09.10

Hvordan fungerer digitale læringsplattformer i skolen og hva karakteriserer smaken av epler fra Midt-Telemark? Det er to av flere spørsmål forskere skal forsøke å finne svaret på i 2021.

Fondsstyret i Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark bevilget inntil 2,1 mill. kr til sju kvalifiseringsprosjekter under sitt styremøte 20. november. Hver av aktørene får 300 000 kroner.

- Søknadene til Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark viser en stor bredde i næringslivet i fylket. Fondet har fått søknader fra både næringsliv og offentlig sektor, og viser at midlene er viktig for å legge til rette for omstilling og å utvikle ny kunnskap regionalt, sier styreleder Kristine Nore. 

- Det er også positivt at det søkes noe midler til å løse regionale miljøutfordringer. Styret ønsker å vektlegge innovasjon og nyskaping, men det må også synliggjøres hvordan produkter skal tas i bruk og hvordan det skal gi økt verdiskapingsmuligheter eller effektivitet i bedrift eller offentlig sektor. Det er del av søknaden å kunne vise til plan for hvordan bedriften skal tjene på ny kunnskap eller legge til rette for effektivisering, men dette kan flere av søkerne bli bedre til, sier Nore. 

Aktører som ikke fått støtte i denne runden, får tilbakemeldinger på forbedringspunkter slik at de kan søke på nytt eller de får råd om andre midler som kan omsøkes.

Her finner du mer informasjon om Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark. I 2021 er det fire søknadsfrister for kvalifiseringsstøtte (1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november) og én frist for å søke støtte til et hovedprosjekt (20. oktober).

Sju kvalifiseringsprosjekter får støtte

Under kan du lese mer om de sju kvalifiseringsprosjektene som får støtte til å gjennomføre sitt prosjekt i den andre tildelingsrunden i 2020. Her kan du lese om prosjektene i første runde.

Universitetet i Sørøst-Norge (prosjekt 1)

Prosjekttittel: Salivaprotein-assay basert på fotoelektrokjemisk biosensor for overvåking av kronisk sykdom

Kroniske sykdommer har resultert i titalls milliarder kroner i direkte helseutgifter og indirekte økonomiske tap i Norge. Dette er hovedsakelig tilskrevet forsinkede diagnose og/eller bruk av dyr medisinsk behandling i senstadier av sykdommen. 

I løpet av senere år har medisinske forskere funnet at noen spesifikke proteiner som er til stede i saliva kan brukes som indikatorer for status, forverring og behandlingsutfall for kroniske sykdommer. Disse proteinbiomarkørene er betydelige i kronisk hjertesykdom, kronisk nyresykdom, kreft, kronisk respiratorisk sykdom, og andre som i betydelig grad påvirker den norske befolkningen. 

Forskerne ved Universitetet i Sørøst-Norge skal utvikle en biosensorer som kan detektere disse proteinbiomarkørene på tidlig sykdomsstadium med en kontinuerlig overvåkning av helsestatus.

På grunn av begrensninger i eksisterende biosensorer, foreslår dette prosjektet deteksjon av salivaproteinbiomarkører med en innovativ fotoelektrokjemisk biosensor. Den nye biosensorer inkorporerer mikrofluidikk, halvlederfysikk-basert på lavt halvlederbåndgap p-n-overgang, og en bioelektrode med dobbelstrenget DNA-prober. Den banebrytende funksjonen til denne sensoren er potensiell ultrasensitivitet og automatisering gitt prinsippet basert på lys-eksitering av elektrokjemiske reaksjoner og ved bruk av DNA-prober som spesifikt gjenkjenner målproteiner og virker som en ultrasensitiv signalbryter. 

Universitetet i Sørøst-Norge (prosjekt 2)

Prosjekttittel: Tidligere og mer presise avlingsprognoser i fruktproduksjonen- utvikling av det digitale treet. 

Hvor stor blir avlingen? Dette er et spørsmål enhver fruktprodusent og hele verdikjeden ønsker svar på så tidlig som mulig i sesongen. Vanlig praksis i dag er å vurdere avlingsprognoser manuelt ved å telle og måle størrelse på frukten på et utvalg av trær sent i sesongen. Sikre tall får man først ved innveiing på pakkeri. 

Med utgangspunkt i Midt-Telemark, som et av landets største fruktdistrikter, er hovedmålet med prosjektet å teste ut kamera- og sensorteknologi for å angi gode avlingsprognoser tidligere i sesongen enn det som er mulig med dagens manuelle metoder. 

Ved å utnytte relevant kunnskap og eksisterende teknologi fra andre produksjoner, vil vi utvikle det «det digital treet». Data fra bilder og sensorer som overvåker egenskaper som antall frukt, størrelse på frukten, synlige sykdommer, insektangrep, skade på frukten og  klimaparametere som samles inn og lagres digitalt. Dette blir utgangspunkt for analyser og de første avlingsprognosene, som vil være første ledd i en utvikling av et SMART produksjonssystem. Når det digitale treet først er etablert vil det være naturlig å utvide med sensorer for registrering av for eksempel temperatur, fuktighet, pH og næringsstatus i jord, næringsstatus i blader, samt andre faktorer av betydning for jordas og trærnes helse og vitalitet. 

Med informasjon om sentrale egenskaper, kan tilpassede avlingsoptimaliserende tiltak iverksettes, som en viktig forutsetning for en klimavennlig og bærekraftig fruktproduksjon.

Standard Bio AS

Prosjekttittel: Optimising growth of duckweed for sustainable nutrition for cows and pigs (andematplanten dyrkes ved ny metode) 

Duckweeds have a large potential to be a sustainable alternative to the soya used in animal feed. They contain large amounts of protein and omega 3 fatty acids, and have rapid growth. They are able to grow in nutrient rich water and can utilise animal wastes as a nutritional source. They are thus an example of a system of circular economy in livestock production. 

Although duckweed production has been developed in temperate and tropical climates, it is novel in Norway. There are therefore challenges in adapting knowledge and cultivation systems to the Nordic climate. Despite the promising value of duckweeds in the livestock feed industry, we lack solid knowledge of how to operate duckweed production to optimise yields and nutritional values. 

The current project aims to develop best practices for growth of duckweed (Lemna minor) in order to maximize the content of protein and omega3 fatty acids for optimized nutrition of cattle and pigs. 

The Duckweed project will contribute to achieving regional targets, which support the national and international efforts on circular economy, development of sustainable agriculture, increased use of waste-based resources and greenhouse gas reduction.

OceanTherm AS

Prosjekttittel: Virtuelt Proof of Concept av storskala boblegardin

For å kunne redusere de enorme skadene fra tropiske orkaner, både i USA, Karibien og i Asia, har OceanTherm jobbet i tre år med å utvikle en teknologi for å kjøle ned havoverflaten til under 26,5 grader for en kortere periode, og dermed redusere muligheten for at en tropisk orkan kan bygge opp mer styrke og kanskje til og med svekkes. Vi ser hvert år at tropiske orkaner svekkes når de kommer inn i havområder med lavere temperaturer (under 26,5) eller over land. Det er ikke uenighet om dette. Dette forprosjektet vil gi oss viktig dokumentasjon på hvordan effekten av nedkjølingen blir, og dermed også viktig dokumentasjon som vi kan bruke i et hovedprosjekt.

Teknologien baserer seg på at man ved hjelp av såkalte boblegardiner løfter vann med lavere temperatur til havets overflate og blander dette med det varme overflatevannet for å redusere temperaturen til et gjennomsnitt. Den lokale havstrømmen vil så føre det nedkjølte overflatevannet videre og gi et utbredelsesområde nedstrøms installasjonen hvor overflatetemperaturen er redusert.

For å sannsynliggjøre at teknologien vil ha ønsket effekt i Mexico Gulfen, vil SINTEF fremskaffe karakteristiske metocean data for strøm-, tetthets-, salinitet- og temperatur-profiler. Dette brukes da i SINTEFs modell (SURE), som viser hvordan boblegardinen løfter opp vann og hvordan dette blandes i nærområdene til boblegardinen. Dette gir da input til den regionale modellen, som heter SINMOD, som viser hvor langt effekten bringes videre med havstrømmene. OceanTherm fremskaffer installasjonsdyp, luftmengder, hulldimensjoner og hullavtander i boblerøret.

Telefrukt AS

Prosjekttittel: Terroir Midt-Telemark - hva særpreger Telemarksepler?

Telemarksepler er en beskyttet merkevare. Det er behov for å definere hva som særpreger Telemarksepler i forhold til epler fra andre fruktområder i Norge, og epler produsert i typiske importland. Det franske begrepet «terroir» brukes for å karakterisere råvarer og matprodukter med spesielle kvaliteter eller særpreg, som kan knyttes til et bestemt sted eller en region. Begrepet, som er mest kjent knyttet til vin og kaffe, passer også for å sette Telemarksepler og Terroir Midt-Telemark på kartet. Hvilken kvalitet og smaksprofil er typisk for det gode klimaet og jordsmonnet vi har i Midt-Telemark, og hva skiller dette fra kvaliteten på produkter fra Hardanger og andre steder?

Gjennom gasskromatiske analyser av smaks- og aromakomponenter av friske epler av sortene Rød Aroma, Rød Gravenstein og Rubinstep, vil vi se om det er noen særpreg som kan knyttes spesielt til forhold i Midt-Telemark, og om det er mulig å definere en skala knyttet til aromaprofilen for epler fra Terroir Midt-Telemark. Vi vil også gjøre tilsvarende analyser på presset frukt (juice) og på epler lagret ulik tid under ultralavt oksygennivå, for å se hva dette gjør med aromaprofilene. Hvis mulig vil vi indikere en maks lagringslengde for de utvalgte sortene.

Kunnskap om sammenhengene mellom produksjonsbetingelser og fruktkvalitet, samt de særegne komponentene som avgjør selve smaken, er viktig for verdiskapingen og bærekraften til en viktig næring i regionen.

Orage AS

Prosjekttittel: Videreutvikle læreplattformen Skolerom til å bli et forskningsverktøy

Å tilpasse læreplattformen Skolerom til å bli et verktøy for forskning på digitale læremidler og faglig grunnlag for den videre utviklingen av digitale tjenester til undervisningssektoren (grunnskole).

Skolerom er en ny læreplattform i utvikling, basert på Fagfornyelsen/Læreplanen 2020 og delingskultur blant innholdsleverandører. Skolerom har store mengder tverrfaglige, oppdaterte og aktuelle tekster. Nye tverrfaglige tekster, oppgaver og læringsstier publiseres hver uke. Vi har utvidet definisjonen av hva en læringssti er og tilrettelagt for større individuell tilpasning for elevene. Innhold fra flere læreverk og eksterne innholdsleverandører kan kombineres for å bygge læringsstiene.

Skolerom markerer et endelig strukturelt brudd med lærebøkene og er utviklet for utvidet bruk av visuelle effekter i undervisningsmateriellet.

Vi vil utvikle en backend tilpasset forskning basert på stor datafangst fra digital læring i sanntid. Formålet er å la forskning bli retningsgivende for den videre utviklingen av digitale læremidler. På noe sikt vil Skolerom tilby et bredt utvalg tverrfaglige tekster på lokale språk i alle nordiske land. Skolerom vil bli den første plattformen tilrettelagt for forskning på digital læring på tvers av flere sammenliknbare land.

Sensovann AS

Prosjekttittel: Verifikasjonsstudie av elektrokjemiske metoder og biochipteknologi for kreftscreening basert på biomarkører

Kreft er en av de ledende dødsårsakene globalt, og omtrent halvparten av kreftdødsfallene kunne vært unngått med tilgang til tidligere diagnose og behandling for pasientene. Tradisjonelle diagnostiske metoder som biopsi og avbildningsteknikker som røntgen, PET, MRI og ultralyd er tidkrevende og lite egnet for screening av store befolkningsgrupper. 

Det er et økende marked for diagnostiske tester tilpasset bruk i felt basert på biomarkører, for å muliggjøre screening av større befolkningsgrupper og tidligere diagnose. For å imøtegå dette markedsbehovet, introduserer vi innovasjonen knyttet til SABIO-POC (SAlivary BIOmarker)-teknologien. SABIO-POC teknologien vil bestå av en unik test som benytter en ultrasensitiv elektrokjemisk sensor med DNA/RNA prober. Teknologien utnytter de elektrolytiske egenskapene til saliva, noe som begrenser behovet for reagenser, og vil bli konkurransedyktig både når det kommer til sensitivitet og deteksjonsområde sammenlignet med lab-baserte metoder. 

Testen vil være brukervennlig og rimelig i innkjøp sammenlignet med nåværende metoder for analyse av biomarkører noe som vil muliggjøre screening i stor skala. 

FoU aktivitetene er forventet å lede til validering av en optimalisert ett-stegs elektrokjemisk test for biomarkøranalyse i saliva og lede vei for videre utvikling mot et ferdig produkt bestående av SABIO-POC chip og analysator. 

Om RFF Vestfold og Telemark

Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark (RFF) finansierer prosjekter som bidrar til å løse utfordringer i regionen og som er til nytte for bedrifter og offentlig sektor.

Målet er å skape vekst og nye muligheter gjennom forskning og utvikling på disse fem områdene: 

  • Verdiskaping gjennom grønn omstilling
  • Helse og omsorg
  • Velferd, utdanning og oppvekst
  • Teknologi
  • By-, steds- og regionutvikling