– Det å arbeide med jorda, skaper min identitet og tilhørighet til Norge. Jeg lærte å dyrke grønnsaker av min mor som barn. Dette er noe jeg kan mye om og som jeg ønsker å dele med andre.
Det sier Marceline Kyakimwa Wamuvwene. Nå bor hun i Hjartdal kommune. Marceline kommer opprinnelig fra Kongo, og ville fortsette med grønnsaksdyrking da hun fikk et nytt hjemland.
Kommunen introduserte henne for en lokal bonde, som etter hvert ble hennes mentor.
– Hvis jeg ikke hadde blitt kjent med Elisabeth, hadde jeg ikke hatt muligheten til å dyrke mine egne grønnsaker i starten. Nå har jeg fått vise hva jeg kan fra hjemlandet mitt, sier Marceline.
Den lokale bonden lånte bort en jordlapp og delte av sin kompetanse om norske dyrkingsforhold.
Grønn inkludering
– Med tro på menneskets ressurser for det de kan, og ved å tørre å skape utradisjonelle læringsarenaer, er det kortere vei til verdiskapende inkludering.
Det sier Lailo Merganova, rådgiver i seksjon for kompetanseutvikling og inkludering. Sammen med kollegaer fra Vestfold og Telemark fylkeskommune var hun nylig på besøk i Hjartdal.
– Voksenlæring på skolebenken er ikke nødvendigvis den beste måten å lære på, sier Merganova.
«Grønn inkludering» er et eksempel på at innbyggere med innvandringsbakgrunn er en betydelig ressurs, både for jordbruket og for verdiskapingen. Flere innvandrere kommer seg raskere i jobb.
– Samtidig er dette Hjartdal-prosjektet med på å skape tilhørighet og identitet. Det handler om å føle mestring sammen og bli bedre kjent med hverandre, sier Merganova.
Lager møteplass, skaper fellesskap
Marceline vil nemlig mer enn å dyrke egne poteter. Hun vil skape en møteplass og læringsarena for kvinner rundt det å dyrke og selge grønnsaker.
– Jeg vil gjerne dele det jeg kan med andre, sånn at vi kan lære av hverandre. Dem som er interessert, er velkomne. Vi kan plante noe sammen og skape et fellesskap, sier Marceline.
Mentoren skal veilede og støtte Marceline mot hennes mål.
– Å lære om samfunnet og et nytt språk gjennom noe jeg kan fra før, det opplever jeg som en styrke. Jeg trives mye mer med det enn bare å sitte på skolebenken, sier Marceline.
For å ha flere ben å stå på, er Marceline godt i gang med å ta fagbrev som helsefagarbeider. Mest av alt drømmer hun om en egen gård der hun kan dyrke og selge grønnsaker.
– Åpner døren til arbeidslivet
En egen mentor eller en stilling som trainee kan være veien inn i det norske arbeidslivet.
Hjartdal kommune jobber målrettet med dette gjennom sitt mentorprogram. Målet er å sikre at innvandrere får god nok kompetanse til å være kvalifiserte for fast arbeid.
– Mentor- og traineeordningen har vært en støtte i kommunens kvalifiseringsarbeid. Ordningen bidrar til en bedre oppfølging av voksne innvandre med arbeidserfaring, fagutdanning eller høyre utdanning. Denne ordningen åpner dører til arbeidslivet, sier Akili Christophe Kahindo.
Han er leder for flyktningtjenesten og prosjektkoordinator for mentorordningen i Hjartdal kommune. Marceline er én av flere innvandrerkvinner som deltar i mentorprogrammet.
– Hjartdal-modellen handler om jobbmatch og å tilby arbeidstrening på en arbeidsplass. Tett oppfølging og opplæring i fagnorsk er helt sentralt. Målet er å tette gapet mellom den kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet og den kompetansen deltakeren har, sier Kahindo.
Hjartdal kommune tilbyr opplæring i fagnorsk knyttet til den aktuelle arbeidsplassen.
Foto: Akili Christophe Kahindo og Lailo Merganova