Prosjektet "Veien til fagbrev med styrket språkopplæring" har valgt en ny og annerledes modell for samarbeid og oppfølging, og halvannet år ut i prosjektperioden er resultatene svært gode, noe som har resultert i at den nye modellen har fått oppmerksomhet langt utenfor fylkesgrensene.
- Bakgrunnen for prosjektet er at vi i lengre tid har sett at stadig flere søker seg tidligere inn i voksenopplæringen. Det innebærer at en del søkere har lavere norskkunnskaper ved oppstart, og dermed dårligere forutsetninger for å fullføre et yrkesfaglig utdanningsløp. I tillegg har vi erfart at en del minoritetselever har møtt på praktiske og økonomiske utfordringer i løpet av utdanningen, noe som igjen har ført til at de har fått problemer med å følge undervisningen og å fullføre fag de trenger for å komme ut i lære. I tillegg til at vi utvidet antallet norsktimer for disse klassene, så vi derfor at det var behov for å gjøre mer for at deltakerne skulle fullføre, forteller seksjonsleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Ben Ståle Leirvåg.
PÅ VEI MOT FAGBREV: Veien til fagbrev og lærlingplass er krevende. Ekstra krevende er det om man ikke snakker språket. Det stopper ikke de kommende helsefagarbeiderne på Bamble videregående skole.
Tett og tverrfaglig samarbeid og oppfølging
Organiseringen som ble valgt da prosjektet ble etablert, baserte seg derfor på utvidet norskopplæring tidlig i utdanningsløpet, og et tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater for å finne løsninger på de praktiske utfordringene som bidro til frafall.
- Vi så tidlig at vi hadde behov for å samarbeide med flere aktører om vi skulle lykkes med å få deltakerne til å fullføre. Derfor etablerte vi et samarbeid mellom de videregående skolene, NAV og opplæringskontorene for de relevante utdanningene. Valg av utdanningsprogram ble avklart i samarbeid med NAV, og på bakgrunn av forventet behov for arbeidskraft i regionen, forteller prosjektleder og rådgiver i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Sølvi Nymo.
Tre klasser ble etablert. En innenfor bygg- og anleggsteknikk ved Skogmo videregående skole, en innenfor helse- og oppvekstfag ved Bamble videregående skole og en innenfor restaurant og matfag ved Sandefjord videregående skole.
- Prosjektet startet med å etablere en styringsgruppe med en tydelig rolle- og ansvarsfordeling. Samtidig etablerte vi arbeidsgrupper ved tre skoler som hvor alle de involverte ressursene var representert. Organiseringen og samarbeidet har resultert i at vi har fått til et tett, nært og godt samarbeid som har gitt oss direkte linjer inn til de aktørene som kan bidra og bistå deltagerne når de har møtt på praktiske utfordringer underveis. Tilrettelegging har vært en nøkkel, og etter første skoleår har vi ikke mistet én elev, sier Sølvi Nymo.
Språkopplæring i praksis
Mange av elevene som deltar i prosjektet har hatt svært lave norskkunnskaper når de har startet utdanningen.
-Vi har derfor valgt å gjennomføre store deler av språkopplæringen i verksteder og i praksisrom. Her er både faglærer og norsklærer til stede. Det gis ikke karakter i norsk første året. I stedet gjennomfører deltakerne en yrkesfaglig fordypning hvor elevene lærer om de relevante begrepene som gjelder for det utdanningsprogrammet de har valgt, sier Nymo.
En krevende, men viktig tid
På Bamble videregående skole, avdeling Croftholmen, er 17 voksne deltakere i gang med andre året på veien mot fagbrev som helsefagarbeidere. Deltakerne kommer fra 13 ulike nasjoner. De har ulik bakgrunn, livssituasjon og skolegang, men et felles ønske om utdanning, og vilje til å jobbe hardt for å få fagbrev.
Abdolhamid Adam (40) og Semhar (30) er to av deltagerne på Bamble videregående skole.
Abdolhamid Adam fra Larvik kom til Norge fra Sudan for seks år siden og er en av deltagerne på Bamble videregående skole.
- Å gå på skole er gøy, men vanskelig. Jeg lærte mye norsk første året, men selv om jeg snakker tre språk fra før, synes jeg ikke det er lett å lære norsk, sier Abdolhamid.
GODE RESULTATER: Etter første skoleår har vi ikke mistet en elev, forteller prosjektleder og rådgiver, Sølvi Nymo.
JOBB INNEN ELDREOMSORGEN: Semhar (30) ønsker å jobbe med eldre når hun har fått fagbrev som helsefagarbeider.
HELSEFAGARBEIDER: Abdolhamid Adam (40) er på god vei mot fagbrev som helsefagarbeider.
Fakta om prosjektet
Prosjektet «Veien til fagbrev med styrket språkopplæring» er et treårig samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunens sektor for Opplæring (voksenopplæringen), sektor for Næring, innovasjon og kompetanse (NIK), tre av fylkets videregående skoler, NAV, kommunene, opplæringskontorene og næringslivet.
Organiseringen av prosjektet er basert på behovet for utvidet norskopplæring tidlig i utdanningsløpet, og behovet for tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater for å finne løsninger på praktiske utfordringer for deltagerne.
Prosjektet er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
For mer informasjon, se også
IMDIs Fagverksted 2021: Integreringsloven – muligheter og erfaring.