Rehabilitering gir 37 prosent energisparing

Harald Møller, rektor ved Sandefjord videregående skole og Torbjørn Lunde, teknisk byggleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune er fornøyde med rehabilteringen av Sandefjord videregående skole.

Av:

Kristin Berge

Publisert:

30.01.2023

Oppdatert:

23.08.2023 kl.08.18

Rehabilitering og bygging på Sandefjord videregående skole gir en energisparing på 37 prosent eller over en million kWh per år. Det gir også 100 tonn mindre CO2-utslipp.

– Tallene er store og kan være vanskelige å forstå, men et vanlig bolighus bruker omkring 20 000 kWh i året. Altså sparer vi energiforbruket til 50 husstander ved oppgraderingen av Norges største videregående skole, og forbedrer samtidig inneklimaet vesentlig sier Torbjørn Lunde, teknisk byggleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune (VTFK).

Jobber med forbruket

Skolen i Sandefjord er altså den største videregående skolen i landet, og alene utgjør skolen over 10 prosent av bygningsmassen i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Rehabiliterings- og byggeprosjektet SVGS2022 innbefatter rehabilitering av tre bygg på omkring 20 000 m2, samt tre nybygg på totalt 4 500 m2.

– Vi regner energiforbruk i kWh brukt per m2 per år, forklarer han. Gjennomsnittsforbruket på bygningsmassen i Vestfold og Telemark fylkeskommune er på 127 kWh/ m² per år. I 2021 brukte Sandefjord videregående skole 172 kWh/ m², framover har vi beregnet å bruke cirka 126 kWh/ m² per år. Energiprisene varierer, men disse nøkkeltallene gjør det enklere å sammenlikne forbruk, og å jobbe med å holde energiforbruket nede og stabilt fra år til år.

– Det er fortsatt noen gamle bygg på skolen det må gjøres noe med, både for å få ned energiforbruket og for bedre funksjonalitet for undervisning.

Usynlig infrastruktur prioritert

Skolen er både bygget på, bygget om og rehabilitert for totalt 628 millioner kroner, inkludert moms.

– Etter rehabilitering og nybygg er skolen er på over 41 000 kvadratmeter, og omkring halvparten er rehabilitert. Nytt radiatoranlegg, nye luftbehandlingsaggregater, etterisolering, nye vinduer og elektrisk anlegg er det som gir energiinnsparingen på 37 prosent. Vi har prioritert utrolig hardt, så vanlig, synlig oppussing som maling, nye gulvbelegg og belysning er ikke gjort i alle rom, sier Lunde. Det store prosjektet innbefatter ikke rehabilitering av de fire gamle yrkesfagblokkene, det gamle gymsalbygget, og heller ikke læringssenteret og erstatningsbygget som er av nyere dato.

– Den delen som er berørt av prosjektet, har 1 016 rom. Mange skulle nok ønske at alle disse rommene ble pusset opp, men det var ikke mulig. Vi har behovsprøvd rom for rom før vi har satt i gang og prioriterte tiltak. I alt er rundt 700 rom i større elle mindre grad berørt av rehabiliteringen, forklarer Lunde.

Teknisk rom Sandefjord videregående skole.jpg
SOLID ANLEGG: Preisolert kjølerør benyttes til kjøling av ventilasjonsluft.Rektor Harald Møller (nummer to fra venstre) samtaler med de som har ledet prosjektet, Torbjørn Lunde, Aage Valderhaug og Hanne M. J. Lund

Ventilasjonsanlegg med kjøling

Det eldste skolebygget er fra 1956, og skolen er bygget ut og pusset opp stykkevis og delt i mange omganger.

– Da er det vanskelige å få helhetlig funksjon på tekniske systemer som for eksempel varmeanlegget. Det gir også krevende arbeidsforhold for skolens byggdriftere. Flere av byggene var også trekkfulle og dårlig isolert, i tillegg var store mengder av skjulte rør, kabler og kanaler overmodent for utskifting, sier Lunde.

Byggene på skolen er navngitt med bokstaver, og prosjektet omfatter byggene A, B, C, N og O. For å bedre forholdene i disse byggene, er 472 nye radiatorer på plass og 16 100 meter varmerør er byttet ut. 15 store luftbehandlingsaggregater med effektive vifter og varmegjenvinnere tilfører over 2,7 millioner liter friskluft per time.

Tidlig i prosjektet har det vært et ønske om å få til kjøling i de rehabiliterte og nybyggene. Dette ble ikke pioritert i starten. Underveis i prosjektet har vi klart å skaffe rom for å ta inn kjøling i de nevnte bygg.

Ny Borggård

Den gamle borggården, som var en grusplass på rundt 1 100 m², er nå historie. Den nye borggården har fått et tak i form av en ETFE-duk, en såkalt texlonduk. Det er en type solid og gjennomsiktig seilduk som holder lenge, som er selvrensende og som kan resirkuleres.
- Duken gir følelse av at man er ute. Dette er en kostnadseffektiv løsning vi allerede har erfaring med fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, forteller bygglederen. Den lette duken krever et mye enklere reisverk enn et vanlig tak gjør, i tillegg hjelper trykkluft også til å holde duken oppe. For de som liker tromming på taket i regnvær, er dette taket perfekt.

Et av målene for Borgsalen er å binde skolen mer sammen, og har følgende funksjoner:

  • Vrimleareal og sosial møteplass med gode muligheter for prat og jobbing.
  • Borgsalen med sitteamfi med plass til 220 personer, egner seg til alt fra forestillinger til møter og undervisning.
  • Skaperverksted.
  • Utstillingsrom for elevarbeid.
  • Pauserom for ansatte.
Seilduk over Borggården.jpg
SEILDUK: Borggården har en type seilduk som tak. 

Nytt restaurantbygg

Under arbeidet oppdaget ble det oppdaget store setningsskader på bygget som huset Restaurant Barden. Derfor er kjøkkenet nybygd, og restauranten flyttet til nærliggende nyoppusset lokale. I tillegg har teknisk avdeling fått større og bedre lokaler som også egner seg til oppgaver som varelevering og avfallshåndtering.

– Jeg mener vi har fått mye for pengene som var bevilget. Sammen med Veidekke har vi gjort tøffe, men gode prioriteringer, konstaterer Lunde.

Veidekke ga fra seg bygget 26. januar, og skolen kan igjen tas i bruk i sin helhet. Småjusteringer og detaljer gjenstår, og blir tatt fortløpende.

Bildene viser vrimleområde i Borggården og den ny-rehabliterte kanina, Forum.
  Nytt og rehabilitert 2.jpgTorbjørn Lunde og Harald Møller nybygg.jpgKreative løsninger.jpgNy restaurant.jpgMylderplass og sal.jpg

 

 

Tall og fakta

  • Nye bygg og rehabilitering koster 628 millioner kroner inkl. mva.
  • Omkring 20 000 m³ og 1 016 rom er inkludert i rehabiliteringsprosjektet.
  • Omkring 4 500 m³ nye bygg (bygg N og O, Borgsalen, og utvidelse av bygg B).
  • 15 nye behovsstyrte ventilasjonsanlegg (VAV-anlegg). Kapasitet 277 000 m³/h
  • Bygg fra 1956 og 1976 har fått nye vinduer og yttervegger og yttertak er etterisolert.
  • Flygelsalen har fått nye vinduer
  • To høyspenttrafoer, 500 radiatorer og 2,5 km varmerør skiftet ut.