Rjukan-Notodden Industriarv får 15,5 millioner verdensarvkroner

- Istandsetting av Tømmerrenna med turvei på Notodden kobler nytte av verdensarvens kulturmiljøer til folkehelse. Ovnshus A skal tilrettelegges for bruk. Ruinen til Hydrogenfabrikken på Vemork skal sikres og formidles, sier verdensarvkoordinator Juliana Strogan om prosjektene som får støtte.

Av:

Charlotte N. Erikstad

Publisert:

12.03.2021

Oppdatert:

26.03.2021 kl.09.10

Hvert år får de åtte verdensarvstedene i Norge tilskudd over statsbudsjettet. Vi har ett verdensarvsted i vårt fylke, og i år går 15 500 000 kroner til Rjukan-Notodden Industriarv.

Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølging av verdensarven i Norge. Fordelingen av tilskudd skjer gjennom Riksantikvaren.

I 2021 deles det ut over 65 millioner kroner til arbeid på de åtte verdensarvstedene i Norge, og 15 500 000 kroner går til Rjukan-Notodden Industriarv. Midlene skal brukes slik:

  • Stillingen som verdensarvkoordinator, Verdensarvråd med sekretariat – inntil kr 1 200 000
  • Tiltak på privatboliger og lignende innenfor verdensarvområdet («Company Towns») – inntil kr 1 000 000
  • Istandsetting av Tømmerrenna – inntil kr 2 000 000
  • Istandsetting av Ovnshus A – inntil kr 2 000 000
  • Tiltak på kraftstasjonen under hengebrua – inntil kr 300 000
  • Sikring av ruinen Hydrogenfabrikken / Tungtvannkjelleren – kr 9 000 000

Her kan du lese pressemeldingen fra Riksantikvaren: Tilskot tilverdsarven i 2021

Penger til igangsatte prosjekter

Riksantikvaren vektlegger ferdigstilling av allerede pågående prosjektene før nye starter opp.

- Vi er veldig takknemlige for verdensarvmidlene vi får til Rjukan-Notodden Industriarv i år. Istandsettingsprosjekter i verdensarvområdet er store og krever mye tid og ressurser. De er også meningsfulle prosjekter som representerer jobben mot Norges fyrtårnstrategi innen natur- og kulturminneforvaltning, sier verdensarvkoordinator Juliana Strogan.

Bevaringsprogrammet for verdensarv og midlene på post 79 i statsbudsjettet skal medvirke til å utvikle verdensarvområdene som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltningen når det gjelder tilstand, forvaltning og formelt vern.

- Istandsetting av Tømmerrenna med turvei på Notodden kobler nytte av verdensarvens kulturmiljøer til folkehelse. Ovnshus A skal tilrettelegges for bruk. Ruinen til Hydrogenfabrikken på Vemork skal sikres og formidles. Alle disse prosjektene bruker og bygger opp kompetansen lokalt og regionalt, sier Strogan.

Les mer om Rjukan-Notodden Industriarv

Verdensarv i Vestfold og Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune skal legge til rette for en bærekraftig utvikling, verdiskaping og formidling av verdensarvområdet Rjukan-Notodden Industriarv i samarbeid med Verdensarvrådet.

Rjukan-Notodden Industriarv ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste 5. juli 2015. Dette området fikk verdensarvstatus fordi det skiller seg ut som «et eksempel på en ny global industri tidlig i det 20. århundre».

Industriarven på Rjukan-Notodden synliggjør en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Verdensarven er sentrert rundt utnyttelsen av vannkraft fra Hardangervidda, som blir gjort om til strøm, og kraftproduksjonen, som forsyner fabrikkene som lager kunstgjødsel, som i sin tur blir fraktet ut til verden med båt og tog, transportåren, og de to byene, Rjukan og Notodden, som måtte til for drifte det hele.

- 2020 har vært et vanskelig år for mange, men verdensarvprosjektene har aldri stoppet opp. Det betyr at prosjektene bidrar til økonomisk stabilitet innenfor og utenfor sine egne grenser. I og med at vi fikk 10 millioner kroner mindre enn det vi hadde søkt om og at hastighet på ferdigstillingen vil være noe begrenset, er det ingen tvil om at det blir et dynamisk 2021 med spennende utvikling i verdensarvområdet, sier verdensarvkoordinator Juliana Strogan.

Bevilgningen til Rjukan-Notodden Industriarv har ligget stabilt de siste årene: 16,2 millioner kroner (2018), 15,7 millioner kroner (2019), 16,7 millioner kroner (2020) og 15,5 millioner kroner (2021).

Juliana Strogan
Verdensarvkoordinator