Hvite duker og takrosetter
Vilde dekker de hvitkledde bordene i 2. etasje på Statholdergaarden i Oslo. Alt må være på stell før den populære restauranten åpner dørene for dagen.
– Her er det «fine dining» som gjelder, det er dette jeg elsker å jobbe med, sier hun, og setter vinglasset forsiktig ned på duken. Her på Statholdergaarden har alt sin plass, og ingenting er etterlatt til tilfeldighetene.
Som servitør skaper jeg gode opplevelser. Gjestene forventer at jeg både er god med mennesker, har masse kunnskap om mat, og er en ekspert på vin.
Vilde har alltid vært interessert i mat, og interessen for servitørfaget kom raskt da hun gikk første året på restaurant og matfag på Sandefjord Videregående skole. Dessverre ble valget hennes møtt med stor skepsis fra venner og bekjente.
– Mange kalte restaurant og matfag for «restlinja» fordi de mente at det var der de samlet opp «restene», de ungdommene som ikke kom inn på andre linjer, forteller hun. Vilde er heldigvis ikke typen som lar seg pille på nesen.
– Jeg elsker yrket mitt, og hadde som ungdom ingen problemer med å gå min egen vei. Men jeg synes det er trist at kokkeyrket og servitøryrket har så dårlig rykte!
«Restlinja», «kebablinja» og «tallerkentaxi»
«Kebablinja» blir den også kalt, restaurant og matfag. Dette er helt uforståelig for Vilde, som mener at servitøryrket absolutt kan være et høystatusyrke.
– Det handler om å levere kvalitet, og å ha fokus på ørsmå detaljer. Det gir en utrolig god følelse når gjestene sier «WOW» hver gang det kommer en ny rett på bordet, og jeg kan beskrive retten, foreslå vin, og sørge for at de får en opplevelse uten om det vanlige.
For det finnes verken noe harry eller sjuskete med restauranten på Statholdergaarden. Det er hvite duker på alle bord, de krystallklare glassene står i stram «giv akt», og Vilde plasserer store og små tallerkenene med presisjon og omtanke.
Vilde steller i stand før kveldens servering.
Lærekontrakt etter prøvejobbing
Vilde ble først kjent med Statholdergaarden da hun var i prøvejobbing der i 2. året på SVGS. Etter tre dager med prøving feilet hun ikke, hun ble faktisk tilbudt lærekontrakt fra høsten samme år, og måtte hive seg rundt for å finne et sted å bo i Oslo. Høsten 2022 bestod hun fagprøven og fikk fagbrevet som servitør. Nå, tre år etter at hun gikk inn i restauranten for første gang, stortrives hun fremdeles.
– Jeg trives med både arbeidsoppgavene og arbeidsvilkårene jeg har her. Jeg har 8 timers arbeidsdager med en halv times lunsjpause, og vi jobber faste arbeidstider.
Lønna har hun heller ikke noe å utsette på:
Mange tror at lønna til servitører er dårlig, men det er ikke riktig. Jeg tjener en vanlig, god, grunnlønn, og får tips i tillegg.
Vilde, inne på Statholdergaarden.
- Gå samme vei som meg!
Vilde er opptatt av å framsnakke yrkesfag, og mener at ungdommers frykt for å miste venner hvis de velger yrkesfag, ikke stemmer.
– Yrkesfagslinjene er et sted du lett får venner, fordi dere blir raskt kjent og samarbeider masse. Når du går yrkesfag lærer du hvordan verden egentlig fungerer, du lærer deg å jobbe praktisk og løsningsorientert i team.
Hun er heller ikke i tvil om hva hun vil råde ungdommer til å velge på videregående:
– Ta et fagbrev! Fagbrevet er lett å bygge videre på, og det gir deg en trygghet du alltid kan falle tilbake på. I vår bransje får vi jo faktisk jobb, fordi mennesker alltid kommer til å trenge mat og drikke, samt gode opplevelser.
Og hvis du tror du må være en superkokk før du begynner på restaurant og matfag, tro om igjen:
Du får tid til å lære deg alt du trenger. Bare prøv! Du trenger faktisk ikke å vite forskjell på en potet og en gulrot når du begynner, ler Vilde, før hun igjen sjekker om bordpynten står slik den skal.