Enormt etterslep - verdensarven i fare

Gammel ferge med en gruppe mennesker på dekk
Jernbanefergen DF "Ammonia" ble sjøsatt 18. juni 1929,  og er altså snart hundre år gammel. Dette er den siste gjenværende dampdrevne jernbanefergen i verden. Her fra en befaring av fylkestingsrepresentanter fra tidligere Telemark fylkeskommune. Foto: Jan Fredrik Vinje

Av:

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen

Publisert:

18.01.2023

Oppdatert:

18.01.2023 kl.10.06

I 2022 bevilget staten 59,3 millioner kroner til de åtte verdensarvstedene i Norge - langt ifra nok for å forhindre at verdensarvarbeidet settes i fare.

Transport av kunstgjødsel fra Rjukan ble fraktet med tog over Rjukanbanen og togsettet ble kjørt om bord på ferger som losset togsettet videre på Tinnosbanen til Notodden. Kunstgjødsel har hatt en formidabel betydning for matproduksjon i verden, nettopp derfor er Rjukan – Notodden Industriarv skrevet inn på Verdensarvlisten. 

Togstrekningen med fergene er nå i en forfatning som bør få Storting og Regjering til å handle. Staten har forpliktet seg til å bevare fergene «Ammonia» og «Storegut» samt jernbanestrekningene for menneskeheten. 

Enormt etterslep

I 2022 bevilget staten 59,3 millioner kroner til de åtte verdensarvstedene i Norge. Det trengs imidlertid helt andre budsjettbevilgninger til verdensarvstedene i Norge. Om etterslep og utvikling skal finne stede for Rjukan - Notodden Industriarv alene, trengs det 1,5 milliarder millioner.

Og skal de åtte verdensarvstedene i Norge: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Bergstaden Røros, helleristningene i Alta, Vega-øyene, Geirangerfjorden, Struves meridianbue og Rjukan-Notodden Industriarv, bevares og utvikles på en skikkelig måte trenger man årlig 200 millioner kroner. 

«Det er trist å være vitne til at vi ikke ivaretar vår verdensarv på en bedre måte. Tinnosbanen nærmer seg et punkt der den vil være tapt for alltid, skipene får ikke midler til vedlikehold og vil innen kort tid ikke kunne sertifiseres til transport av folk og togsett. Rjukanbanen må ha betydelig med midler om den skal fungere.  »

- Fylkesordfører Terje Riis-Johansen

Samlet utgjør dette et fremragende eksempel på en banebrytende industrireisning og samtidig er det et vitnesbyrd om samfunnsomveltningen som fant sted i den vestlige verden ved inngang til 1900-tallet.

Forsømt plikt

— Norge har en global plikt til å ivareta samtlige åtte verdensarvsteder. Dette er en verdensarv, ikke bare for oss her til lands, men for menneskeheten. Ansvaret for disse kultur- og naturarvsteder påhviler staten og bør reflekteres slik økonomisk, sier Riis-Johansen.

Norge har hele tiden stilt svært høye faglige krav i verdensarvarbeidet, ikke minst da vi satt i Verdensarvkomiteen (2017-21). Norge bidrar med midler til internasjonalt arbeid, men forsømmer vår egen verdensarv.

— Vi er et land som står ved forpliktelser og som har alle muligheter til å ivareta kulturmiljøer på vegne av menneskeheten i et langtidsperspektiv. Men det krever at Regjering og Storting nå tar ansvar og bevilger tilstrekkelig med midler. Det er helt nødvendig med faste forutsigbare driftsrammer for å ivareta verdensarven. Det er den eneste løsning om Norge skal unngå å bli ført opp på lista over verdensarv i fare eller på sikt tap av verdensarvstatus, avslutter Riis-Johansen.