Ny studie: Verneverdige boliger har større verdi

Gammelt hus i Sveitserstil.
Hystadveien i Sandefjord Foto: Rune Nordseter

Av:

Kathrine Eikrem

Publisert:

06.09.2022

Oppdatert:

06.09.2022 kl.10.14

I Sandefjord er boligkjøpere villig til å betale noen tusen kroner ekstra per kvadratmeter for å bo i en leilighet i et vernet område, og kulturmiljøet gir arbeidsplasser på Rjukan.

Gjennom vinteren og våren 2022 har Transportøkonomisk institutt (TØI) og Vestfold og Telemark fylkeskommune samarbeidet om et forprosjekt for å undersøke om det er mulig å tallfeste verdien av kulturarv. Hvordan er prisdannelsen for boliger i et område med vern sammenlignet med tilsvarende bolig uten.

Ofte oppstår det konflikter i sentrumsområder fordi utbyggere og saksbehandlere har ulik tilnærming til verdibegrep. Bedriftsøkonomiske kalkyler møter motforestillinger som begrunnes med historiske og estetiske verdier. Særlig blir dette tydelig i konsekvensutredninger, hvor kulturarven ikke har tallfestet økonomisk verdi.

– Vi har derfor sett på om vi kan finne de samfunnsøkonomiske verdiene til kulturmiljøer i by, og om vi kan utvikle dette til et standard saksbehandlings-verktøy for fylkeskommunen, sier Christin Krohn som har vært prosjektleder hos Transportøkonomisk institutt.  

Sandefjord og Rjukan har vært undersøkelsesområder

Analysene viste at i Sandefjord er boligkjøpere villig til å betale noen tusen kroner ekstra per m2 for å bo i en leilighet i et vernet område. Boliger i vernede områder er sammenlignet med helt like boliger utenfor disse. Resultatet er såpass interessant at det bør utvikles et reelt forskningsprosjekt som kan lage verktøy for å gjennomføre slike analyser på en rask måte i fremtidig saksbehandling.

– Vi håper at dette vil bedre kommunikasjon og forståelse mellom utbyggere og kulturarvsforvaltningen, sier Terje Gansum, seksjonsleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Tyskerbyen foto Kulturarv.jpg
Tyskerbyen på Rjukan. Caption

På Rjukan viser et konservativt anslag at over 39% av de besøkende om sommeren er der for å oppleve kulturmiljøet. Dette gir arbeidsplasser og positive ringvirkninger for Rjukan. I tillegg bringer verdensarven på Rjukan med seg en del statlig støtte og arbeidsplasser.

Rapporten fra forprosjektet peker på utfordringer som bør følges opp slik at samfunnsutviklingen baseres på kunnskap. Og at kulturarvforvaltningen også kan argumentere i form av tall og priser.

Prosjektet er støttet av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark.



De omtalte vernede områder i denne undersøkelsen er NB!-områder som inngår i Riksantikvarens NB!-register. Registeret er en oversikt over kulturmiljøer med nasjonal interesse i byer og tettsteder, kilde: https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/nbregisteret-kulturmiljoer-av-nasjonal-interesse-i-byer-og-tettsteder/