Novellekunsten får heder når Vestfold og Telemarks litteraturpris 2023 deles ut til Viktoria Lindberg.
De siste ordene i Festen for Marias smerter er: «Hvem er hun og hvor kommer hun fra.»
− Evige spørsmål om tilhørighet og identitet er med på reise til det latinamerikanske kontinentet i avslutningsnovella «Jeg hører ikke hjemme her». Det er uro og ubehag som er utgangspunkt for reisa ut i denne novella, men når leserne blir tatt med på eksistensiell oppdagingsferd med Lindberg er det også en humoristisk tone med i følget. En tone som preger hele samlinga, uttaler juryen i sin begrunnelse (les hele begrunnelsen nederst i artikkelen).
Håper mange vil lese novellesamlingen
Vestfold og Telemarks Litteraturpris tildeles en forfatter som personlig eller gjennom sitt forfatterskap har tilknytning til Vestfold og Telemark fylke. Prisen deles ut av Vestfold og Telemark fylkeskommune, og består av et grafisk blad av en kunstner fra fylket, og et reisestipend på 25 000 kroner. Kandidater kan kun foreslås av andre enn forfatteren selv.
Leder av juryen, Maja Foss Five, er stolt av at fylkeskommunen har en pris som løfter frem litteraturen, forfatterskapet og ytringsfriheten. Det gir anledning til å hedre forfatterne som gir gode leseropplevelser, som gleder og utfordrer.
− Forfatterne gir oss et blikk på verdenen vi lever i, og en verden å rømme inn i. Viktoria Lindberg representerer dette. Hennes novellesamling traff oss som mennesker veldig. Lindbergs tekster speiler mye av det som skjer i livene våre. Jeg er stolt av at vi kan løfte frem nettopp denne novellesamlingen og jeg håper mange blir inspirert til å lese den, sier Foss Five.
− Rike litteraturfylker
Viktoria Lindberg sier prisen betyr mye for henne.
− Jeg ble kjempeoverrasket, og veldig stolt og glad over å få denne prisen. Det betyr så mye å få en slik anerkjennelse av hjemfylket mitt. Så tusen takk. Horten er kanskje ikke så synlig i forfatterskapet mitt, men hjembyen min ligger jo der som en bakgrunn for alt jeg skriver. Og selv om jeg bor i Oslo nå er jeg så heldig å ha søstrene mine og faren min der fremdeles. Min mor er gravlagt i Horten, sier Lindberg.
Hun er den fjerde forfatteren som mottar litteraturprisen i det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark. I og med at fylket skal deles opp, er Lindberg også den siste som mottar Vestfold og Telemarks litteraturpris.
− Vi i juryen synes det var gledelig å se at de fire litteraturprisene har gått til to kvinner og to menn, og to fra Vestfold og to fra Telemark. Selv om dette ikke har vært noen føring, så viser det at vi er rike litteraturfylker, med svært dyktige forfattere – både kvinner og menn, sier juryleder Maja Foss Five.
Juryens begrunnelse
Dei siste orda i Festen for Marias smerter er: «Hvem er hun og hvor kommer hun fra.» Evige spørsmål om tilhøyrsle og identitet er med på reise til det latinamerikanske kontinentet i avslutningsnovella «Jeg hører ikke hjemme her». Det er uro og ubehag som er utgangspunkt for reisa ut i denne novella, men når lesarane blir tatt med på eksistensiell oppdagingsferd med Viktoria Lindberg er det også ein humoristisk tone med i følgjet. Ein tone som pregar heile samlinga. Ein meldar skriv: «Komedien og tragedien, det sakrale og det profane, kolliderer på vellykket vis når Viktoria Lindberg skildrer sine karakterers famlende forsøk på å reise seg». Det er ord vi sluttar oss til.
I novella «Flasketuten peker på» hoppar ein gut på ruinane av Mariakyrkja i Mellomalderparken. Han er på veg heim frå karnevalsbursdag og har Darth Vader-kostyme på. Festen for Marias smerter er ein katolsk tradisjon med referanse til sju viktige og smertefulle hendingar i Marias liv. No er det ikkje sju noveller i denne samlinga, det er åtte, men Maria-motivet er tilstades i alle novellene. Novellene har titlar som «Vår frue av medlidenheten», «Vår frue av ensomheten», «Maria-fly-fly», og hovudpersonar opptrer med variantar av namnet Maria. Åtte noveller i samlinga står til talet på dei klassiske tidebønnene i den katolske tradisjonen. Liknar novellene bønner? Dei åtte tekstane lar seg lesa som tidebønner frå ulike livsfaser vendt mot livet. Klage og lovprising.
Som guten i Mellomalderparken, balanserer prisvinnaren leikent på ruinar av religiøse rammeforteljingar. Ruinar er restar som vitnar om noko som har vore, men dei er samtidig tilstades her og no, og skapar rom for forestilling. Forestillingskrafta er også ei sterk drivkraft i novellene til Lindberg. Og pasjonen er blant anna sterkt skrive ut med karakterar som ser for seg at livet deira snart skal ta slutt. I novella «Ønsker» står det: «Å tro at man opplevde noe for en siste gang, var litt som å oppleve noe for første gang, det første kysset, første forelskelse og en nyfødt baby lagt på brystet. Bare enda mer fulladet med en hyperaktiv årvåkenhet. Alle gangene innimellom den første og siste gangen i livet var tappet for samme storheten.» Veronika Lindberg debuterte med Verdens viktigste begivenhet omtala som «barselbok». Rett etter juryen hadde landa prisvinnar for i år, åt vi lunsj i kantina på fylkeshuset i Skien. Praten rundt bordet krinsa rundt andre bøker og leseopplevingar. Juleoratoriet av Göran Tunström var blant dei som blei nemnt, ei sterk bok om sorg. Slik er det uttrykt der: «Vi lever fra skrik til skrik. Men imellom dem leter en liten klukkebekk seg frem. Den forsvinner, den dukker opp, en gang, to, kanskje tre ganger, sånn at vi kan fukte leppene og dra videre. At jeg var her, skyldtes at jeg var blitt vist disse blink av vann mellom steinene i de dødes dal. Jeg har fått høre musikken, der jeg minst av alt ventet den.» Sorg er også sentralt i Festen for Marias smerter. Og det dukkar opp musikk der ein minst av alt ventar det. Her er ein liter tiss som skvalpar ut i eit bekken i ei sjukeseng på Radiumhospitalet skrive fram som klukkebekk, ein slags hymne til livet, i novella «Lussi langnatt». Ho som får tømt den sprengfulle blæra si, er så nær døden at ho begynner å nære seg på den. Etter at ho er friskmeldt, luskar ho seg innpå andres sorg, «stjeler de unges død for å føle seg levende». Lindberg skriv frå eit smertepunkt, men insisterer også på komikk og klukkebekk.
Det komiske dukkar opp i det tragiske. Humoren er ofte underfundig. I «Restefesten», for eksempel, ryddar ein mann ut av leiligheita til mora, som nyleg er død. I tråd med prinsippet til mora om ikkje å kaste mat, bestemmer han seg for å eta alt som står i kjøleskapet: «Han hadde spurt seg hvorfor dette ikke var noe alle gjorde; spiste opp etter sine døde. Han var sikker på at det lå mye sorgarbeid i en uåpna boks gule erter». Lesinga av Festen for Marias smerter ter seg, slik tittelen tilseier, ofte som ein smertefull fest.
Novellene er fulle av fyndige og treffande setningar som utover å stå der å lyse for seg sjølv, også seier noko vesentleg om menneskelege vilkår. Som denne i «Maria fly-fly»: «Datteren min var så redd for å glemme meg (). Hun knipset bilde etter bilde med mobilen, ville fryse meg fast for alltid. Men det var i stedet jeg som glemte så fort, nå husker jeg ikke hvordan det er å gå fremtiden i møte». Spørsmålet om korleis klare å leva resten av livet er sentralt gjennom heile samlinga. Aller først, i opningsnovella «Vår frue av medlidenheten», avdekkjer ein av karakterane, Hege Marie, ubehagelege sanningar om seg sjølv. Korleis gå vidare etter konfrontasjon med eigne livsløgner? Avkledd. Festen for Marias smerter gir rom for ubehaget – skam og sjølvmedlidenheit. Å gi liv til ukorrekte og ubehagelege kjensler, for eksempel knytt til det å få eit asylmottak i nabolaget som i denne opningsnovella, synast viktig. Caps lock i kommentarfelt er sjeldan eit godt utgangspunkt for ein dialog. Gjennom novellekunsten til Viktoria Lindberg får vi glimt vi kan føle med og snakke ut frå.
Vi gratulerer Viktoria Lindberg med Vestfold og Telemarks litteraturpris 2023.
Selve prisutdelingen vil skje under åpningsforestillingen av Kimen litteraturfestival, onsdag 8. november i Bølgen kulturhus i Larvik.
Mer informasjon om Vestfold og Telemarks litteraturpris og tidligere vinnere her