Det er 200 000 sysselsatte bosatt i Vestfold og Telemark. 57 % av befolkningen over 15 år var sysselsatt i 2020. Kilde: SSB, tabell 13563. Dette er den laveste andelen av fylkene. I tillegg er 1,7 % registrert arbeidsledige. Til sammen utgjør dette arbeidsstyrken i fylket.
Figur 1 viser arbeidsmarkedsstatusen til befolkningen i fylket. Til høyre i figuren kommer alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidsstyrken. Den vanligste grunnen til ikke å være i arbeid eller søke arbeid er alder. 20,5 % av befolkningen i Vestfold og Telemark over 15 år er alderspensjonister eller har gått av med AFP. Bare Innlandet og Nordland har en høyere andel.
8,7 % av befolkningen i Vestfold og Telemark mottar uføretrygd eller AAP. Det er en ganske høy andel som ikke er i arbeidsstyrken av helserelaterte årsaker. Andelen varierer fra 5,5 % i Oslo (som ligger markant lavere enn neste fylke som er Vestland med 6,2 %) til 9,6 % i Agder.
I tillegg er en del av befolkningen i utdanning (6,6 %) og på arbeidsmarkedstiltak (1,1 %), i tillegg til en gruppe som mottar andre støtteordninger som kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad (4,6 %).
Figur 1. Arbeidsmarkedstilknytning i fylkene 2020. Kilde: SSB, tabell 13563.
Alderssammensetning kan forklare noe av variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning mellom fylkene, men Vestfold og Telemark har en relativt lav andel sysselsatte i de fleste aldersgruppene.
Bildet er lignende om vi ser på sysselsettingen kun blant befolkningen i arbeidsfør alder (15 – 74 år). I 2021 hadde Vestfold og Telemark den laveste andelen sysselsatte (i prosent av befolkningen 15 – 74 år) blant fylkene med 64,6 %. Landsgjennomsnittet var på 68,1 %.
Figur 2 viser at det er betydelig lavere sysselsetting i flere aldersgrupper. I aldersgruppene opp til 40 år og fra 55 - 66 år er forskjellene størst, altså i begynnelsen og slutten av arbeidslivet. Er det vanskeligere å komme inn i og lettere å falle ut av arbeidslivet i Vestfold og Telemark enn ellers i landet? Agder, Innlandet og til dels Viken har lignende utfordringer.
Figur 2. Sysselsettingsandel i ulike aldergrupper i Vestfold og Telemark og landet, 2021. Kilde: SSB, tabell 11930.
Figur 3 viser at sysselsettingsandelen i de mindre kommunene i fylket generelt er høyere, og som regel over landsgjennomsnittet. I de mer folkerike kommunene er sysselsettingsandelen lav, og dette bidrar til at fylket har en lav samlet sysselsettingsandel. Legg likevel merke til at dette gjelder befolkningen i arbeidsfør alder (15 – 74 år). I mange av de mindre sentrale kommunene er det en høy og økende andel eldre som ikke fanges opp i denne statistikken. Les mer om alderssammensetning her.
Figur 3. Sysselsettingsandel i kommunene i Vestfold og Telemark, 15 - 74 år, 2021. Kilde: SSB, tabell 06445.
De siste 15 årene har det vært en betydelig variasjon i andelen av de som bor i fylket som er sysselsatt. I oppgangskonjunkturen fram til 2008 økte sysselsettingsandelen både i Vestfold og Telemark og i landet som helhet. Finanskrisen førte deretter til en nedgang som varte fra 2008 og helt fram til 2016. Fra 2017 - 2019 var det for første gang siden 2007 en liten økning i andelen sysselsatte i alle fylker. Koronapandemien førte imidlertid til nok en nedgang i andelen sysselsatte i alle fylker fra 2019 - 2020. SSB tabell 06445 Samtidig var Vestfold og Telemark et av de fylkene som var minst rammet av nedgangen fra 2019 til 2020. Mens andelen sysselsatte i Vestfold og Telemark ble redusert med 0,6 prosentpoeng fra 2019 til 2020 var nedgangen på 1,1 prosentpoeng i landet som helhet. Sysselsettingsveksten i 2021 var også mer moderat i Vestfold og Telemark (1,4 %) enn i landet som helhet (1,7 %).
Arbeidsplasser
Vestfold og Telemark har hatt høy vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor de siste årene. Siden 2015 har antallet private arbeidsplasser i fylket vokst med 5,7 %, nesten like raskt som i landet som helhet (6,8 %). I perioden før, fra 2011 til 2014 var veksten lavere enn i landet som helhet, særlig fordi antallet private arbeidsplasser i Telemark falt. Fra 2015 til 2019 var veksten henholdsvis 4,3 % og 2,5 % i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted.
I offentlig sektor har fylket hatt en mye svakere arbeidsplassvekst, med bare 2 % mot 5,6 % i landet som helhet. I gamle Vestfold vokste antallet offentlige arbeidsplasser med over 2200 fram til 2019, mens antallet offentlige arbeidsplasser i Telemark falt med 219 i samme periode. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted
I 2021 hadde 187 078 personer arbeidsplass i Vestfold og Telemark. 64 % av disse var i privat sektor, mens 36 % var i offentlig sektor. Det plasserer fylket øverst i midtsjiktet blant fylkene når det gjelder andel sysselsettingsandel i privat sektor (Fig. 4). Bare Oslo, Rogaland og Viken har høyere andeler.
Figur 4. Andel av sysselsatte som jobber i privat sektor i fylkene, 2021. Kilde: SSB, tabell 13472
Figur 5 viser fordelingen mellom offentlig og privat sysselsetting i kommunene i fylket. Det er flest arbeidsplasser i Tønsberg med 33 337 og færrest i Fyresdal med 501 arbeidsplasser i 2021.
Figur 5. Antall sysselsatte i offentlig og privat sektor i Vestfold og Telemark eller valgt kommune 2015 - 2021. Kilde: SSB, tabell 13472
Arbeidsplasser i ulike næringer
Figur 6 viser at helse- og sosialtjenester er landets og fylkets klart største næring. Det er i tillegg en av fire næringsområder hvor Vestfold og Telemark har en klart høyere andel av sine arbeidsplasser enn landet som helhet. 23,3 % av sysselsatte med arbeidsplass i fylket vårt arbeider innen helse- og sosialtjenestene. Det er en betydelig større andel av arbeidsstyrken enn i landet som helhet hvor 20,7 % jobber i denne næringen. Industri er likevel den næringen som er sterkest overrepresentert i antall arbeidsplasser. Hele 10 % av arbeidsplassene finnes innen industrien i Vestfold og Telemark, mot 7,6 prosent i hele landet. Fylket har også relativt mange arbeidsplasser i varehandelen og i bygge- og anleggsbransjen. I de fleste andre næringer har Vestfold og Telemark en lavere andel av arbeidsplassene. Spesielt har vi færre arbeidsplasser innenfor IKT, finansiering og forsikring og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift.
Figur 6. Andel av sysselsatte i ulike næringer i Vestfold og Telemark og i landet. Kilde: SSB, tabell 13472.
Figur 7 viser at næringssammensetningen varierer fra kommune til kommune. Helse- og sosialtjenester er en viktig næring i alle kommuner, selvom mange av arbeidsplassene er knyttet til de store sykehusene. Det er en del store industribedrifter konsentrert i Grenland, Sandefjord og Tønsberg, samtidig, men vi har industri i hele fylket. I typiske hyttekommuner som Vinje, Tinn, Kragerø og Larvik og er det mange sysselsatte innen varehandel og hotell- og restaurantbransjen.
Figur 7. Ansatte i ulike næringer i Vestfold og Telemark eller valgt kommune, 2015 - 2021. Kilde: SSB, tabell 13470.
Arbeidsledighet
Koronapandemien hadde stor påvirkning på arbeidsmarkedet i 2020 og 2021. Vestfold og Telemark har hatt uker i 2020 der over 10 % av arbeidsstyrken har vært registrert som helt ledige. Bare Oslo og Viken hadde en større andel ledige enn Vestfold og Telemark. Utover høsten 2020 sank arbeidsledigheten betraktelig, men strengere smittevernstiltak og nedstengning av bransjer har ført til at over 17 000 personer er arbeidssøkende i Vestfold og Telemark i mars 2021. Per februar 2022 er 2,8 % av arbeidsstyrken i fylket registrert som helt ledige, sammenlignet med 3,1 % for landet som helhet.
Blant nye registrerte arbeidssøkere i Vestfold og Telemark i februar måned, var 43 % arbeidssøkende på grunn av permittering (eller kom til å bli permittert) eller at de hadde mistet (eller kom til å miste) jobben sin.
Ledigheten var høyest i Horten, Skien, Notodden og Sandefjord. Arbeidstakere i mindre kommuner er mindre berørt, hvor Tokke og Vinje hadde en andel ledige under én prosent.
Figur 8. Andel helt arbeidsledige i kommunene i Vestfold og Telemark, februar 2022. Kilde: NAV Vestfold og Telemark.
Det er relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere i fylket. Dette må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskiftning av arbeidsstyrken i Vestfold og Telemark. De siste 15 årene har Vestfold og Telemark hatt en av de største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2000 til 2021 økte den med 2,6 år. For landet som helhet var økningen på 2,0 år. Kilde: SSB, tabell 09106. For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det stilles lave krav til utdannelse.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården