Verdiskaping

Verdiskaping er å skape økonomiske, sosiale og kulturelle verdier i privat og offentlig sektor og i sivilsamfunnet. Verdiskaping er en forutsetning for vår velferd. Verdiskaping gir sysselsetting, og dermed kjøpekraft og skatteevne, som igjen utgjør grunnlaget for innbyggernes økonomi og finansieringsgrunnlaget for de offentlige tjenestene.
Industriarbeider med vernebriller som pusser noe.

Verdiskaping er også en forutsetning for at bedriftene kan investere og utvikle sin kompetanse, noe som er viktig for ytterligere vekst og flere arbeidsplasser. 

Verdiskapingen i private selskaper består av summen av overskuddet og lønnen. En annen måte å se det på er verdien av produktene/tjenestene som selges fratrukket verdien av innsatsfaktorene som kjøpes inn. Verdiskapingen i offentlig sektor omsettes ikke i et marked, og den blir derfor beregnet ved hjelp av lønnskostnadene.

Verdiskaping per sysselsatt gir et bilde av produktiviteten i virksomhetene. 

Figur 1 viser at verdiskapingen per sysselsatt i Telemark var relativt god i 2019 sammenlignet med de andre fylkene i gammel fylkesstruktur. Vestfold har over tid hatt lavere verdiskaping per sysselsatt enn flesteparten av fylkene, kun høyere enn Aust-Agder og Oppland.

Figur 1. Verdiskaping per sysselsatt i fylkene 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.

Samtidig ser vi at det er de mest folkerike fylkene som har den største verdiskapingen per sysselsatt. Oslo er også i særstilling det største fylket i økonomisk sammenheng (klikk "Absolutt verdiskaping" i figuren over), og sto for i overkant av 20 % av landets samla verdiskaping i 2019. Akershus, Hordaland, Rogaland og Trøndelag sto hver for rundt 10 % av verdiskapingen mens resten av fylkene har mindre enn 5 % hver. Vestfolds andel av samlet verdiskaping var på 3,5 % mens Telemark hadde 2,7 % av samlet verdiskaping.

Figur 2. Verdiskaping per sysselsatt 2008 - 2019. Vestfold, Telemark og hele landet. Kilde: SSB, tabell 11713.

Næringssammensetningen i fylket er en viktig forklaringsfaktor for både sysselsetting og verdiskaping. Om vi ser bort fra utvinning av olje, har Norge det aller meste av sin verdiskaping fra offentlig og privat tjenesteyting. Figur 3 viser de 11 næringene som står for størst andel av verdiskaping i landet, med verdier for landet og for Vestfold og Telemark i 2019. Av de utelatte næringene er det kun elektrisitetsforsyning som er av en viss størrelse. Dette utgjør 7 % av verdiskapingen i Telemark (og ingenting i Vestfold).

Figur 3. Andel av sysselsatte i næringene i Vestfold og Telemark, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713

Av de 11 største næringene i landet og i fylket er de fleste såkalte lokale næringer som retter seg mot forbrukere lokalt. Industrien og informasjons- og kommunikasjonstjenester retter seg mot et marked også utenfor fylket og omtales gjerne som basisnæringer. Bygg- og anlegg, som er en stor næring i fylket kan vi kalle semibasis-næring, og disse har et nedslagsfelt utover regionen, men har likevel en geografisk begrensning på virkeområdet. Samfunnsøkonomisk analyse har beskrevet næringsstrukturen i fylket for lokale næringer, semibasis-næringer og basisnæringer i fylket i rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark.

Last ned rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark

Figur 4 viser at verdiskapingen per sysselsatt i de største næringene i fylket er relativt lav. Offentlig forvaltning, helse og omsorgstjenester og varehandelen er relativt lavproduktive næringer. Samtidig ser vi at industrien i Vestfold og Telemark er mer produktiv (har en høyere verdiskaping per sysselsatt) enn industrien i landet som helhet.

Figur 4. Verdiskaping per sysselsatt i næringene i Vestfold og Telemark, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at...

Andelen med salgs- og serviceyrker er 11 % større i Vestfold og Telemark enn i landet som helhet?