Mesteparten av landarealet i fylket er dekket av skog, åpen fastmark og annet ubebygd areal, og areal til jordbruk utgjør bare 4,1 %. Det produktive skogsarealet utgjør 38 %, og 15 % er uproduktiv skog. Av jordbruksarealet er 3,7 % fulldyrka jord og 0,1 % overflatedyrka jord. Kilder:
NIBIO, Arealressursstatistikk
SSB, tabell 09594.
Areal til jordbruk
Fulldyrka jord - areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Dyrkbar jord - arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til å holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Andelen jordbruksareal i Vestfold og Telemark er noe høyere enn for landet samlet, og det er langs kysten vi finner de beste jordbruksarealene, med høy kvalitet på jordsmonnet og en lang vekstsesong. Kilde: Agri Analyse Rapport 4-2021, Vår matproduksjon - viktig og variert.
Kommunene med størst areal til jordbruk er Tønsberg, Sandefjord og Larvik (Fig. 1). Tilsammen har disse tre kommunene 45 % av jordbruksarealet i fylket.
Figur 1. Jordbruksareal per kommune i km2. Kilde: SSB, tabell 09594.
Omdisponering av dyrka mark
Mye av den mest produktive jorda ligger i eller i nærheten av byene og tettstedene, og i hele regionen er arealressursene utsatt for press fra utbygging av boliger, næringsområder og infrastruktur. Kommunene rapporterer jordbruksareal og dyrkbar jord som blir vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk gjennom KOSTRA. I femårsperioden 2017 til 2021 er over 2067 dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert til annet formål enn landbruk. Dette er noe lavere enn i femårsperioden fra 2012 til 2016, da det ble omdisponert 2340 dekar jordbruksareal.
Figur 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Kilde: SSB, tabell 07903
I rapporten Nedbygging av jordbruksareal fra Statistisk sentralbyrå i 2017 ble det undersøkt hvilke formål jordbruksareal ble omdisponert til i årene 2004 - 2015. Denne viste at av jordbruksareal som var gått tapt i den perioden i Vestfold og telemark, var 24 % nedbygd til fordel for landbruksbebyggelse, 20 % til boligbebyggelse, 18 % til idrett og grønne områder, 17 % til veg og jernbane og 10 % hver til formålene nærings- og annen bebyggelse. Kilde: SSB og NIBIO, Nedbygging av jordbruksareal
Når jordbruksareal blir omdisponert har det blitt vanligere at det stilles krav om kompensasjon ved nydyrking eller jordflytting. Det er imidlertid sjelden at nydyrkede arealer fullt ut kan erstatte de etablerte jordbruksarealene som har gått tapt. Dette skyldes at nydyrkede arealer ofte er mindre og ligger mer spredt, og at både jordkvalitet og beliggenhet gir mindre produksjonsevne.
De siste tre årene er det i Vestfold og Telemark godkjent mer nydyrket areal enn det er omdisponert jordbruksareal til annet enn landbruk.
Figur 3. Areal godkjent til nydyrking vist sammen med omdisponert jordbruksareal. Kilde: SSB, tabell 07903.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården