Folk flytter fra bygda og inn til byene
Folk flest bor i tettbygde strøk, og andelen av landets befolkning som bor innenfor et tettsted stiger fortsatt. I 2021 bodde 82,5 % av fylkets innbyggere i tettbygde strøk. Dette tilsvarer 348 038 av 421 882 innbyggere (Fig. 1). I kommuner med større byer som Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Skien bor en større andel av befolkningen i tettbygde strøk sammenlignet med kommuner med mindre byer/tettsteder som har flest innbyggere i spredtbygde strøk.
Figur 1. Forholdet mellom antall og andel personer som bor i tettbygde og spredtbygde strøk. Kilde: SSB, tabell 05212.
Det har vært en økning i andelen bosatte i tettbygde strøk de siste 30 årene, fra en andel på 75 % i 1990 til 83 % i 2021. Økningen av bosatte i tettbygde strøk i fylket var på 6,4 % i perioden 2013 til 2021, mens den generelle befolkningsveksten i samme periode var 4,7 %.
Høyest tetthet av bosatte innenfor tettbygde strøk er det i Horten kommune, med 2,2 innbyggere per dekar i 2021. I Tønsberg er tettheten 2,0, i Skien 1,9 og i Sandefjord 1,8. Lavest tetthet finner vi Kviteseid, Nissedal og Fyresdal, alle med en tetthet lavere enn 0,6 innbyggere per dekar tettstedsareal.
Folk flest ønsker tilgjengelighet og flere muligheter
For å ha attraktive byer, tettsteder og distrikter er videreutvikling viktig for å understøtte samfunnsfunksjoner og gode knutepunkter. I 2020 ble det bygd i overkant av 2900 nye bygg, der 54 % ble bygd innenfor et eksisterende tettsted.
Figur 2. Nye bygg i og utenfor tettstedene. Kilde: SSB, tabell 11441.
Det er boligbygg som utgjør den største andelen av nye bygg med 87 % i hele fylket. Innenfor tettsteder utgjør boligbygg 90 %, og utenfor utgjør de 82 %. Sentrumsnære boliger er attraktive, men det gjør også at videreutvikling av næring i sentrumsnære områder får mindre plass.
Ser vi på hele fylket som helhet har antall bolig- og fritidsbygg hatt en jevn økning de siste 10 årene, men det har vært en større vekst av fritidsboliger med 9 % økning mot 6 % for boligbygg. Av alle bygg i fylket var det i 2022 rundt 13 % fritidsbygg og 38 % boligbygg. Den større veksten av fritidsboliger kan skyldes mer utbygging av hyttefelt, og knekkpunktet i 2021 kan skyldes koronapandemien. Fordelingen mellom type bygg, som vist i kakediagrammet nedenfor, har holdt seg stabil de siste 10 årene.
Figur 3. Prosentvis økning av nye fritidsbygg og boligbygg de siste 10 årene og andel bolig-, fritids- og andre bygg i 2022. Kilde: SSB, tabell 03158.
Handel er en viktig faktor for å gjøre byer, tettsteder og distrikter attraktive, men varehandel påvirkes av flere faktorer. Vi ser en jevn oppgang i netthandel, noe som utgjør en stadig økende konkurranse til handel over disk. Tilgjengeligheten til flere produkter og enkelheten ved å handle på nett gjør at denne type handel har vokst kraftig siden 2015, som er utgangspunktet for verdiindeksen Hvordan omsetningen endres over et visst tidsrom. (Fig. 4). Både handel over disk og netthandel har en tydelig økning i 2020, som kan skyldes koronapandemien. Økning i netthandel kan skyldes stengte butikker og restriksjoner, mens økningen i handel over disk kan skyldes stengte landegrenser der grensehandel var begrenset.
Figur 4. Verdiindeks for detaljhandel og netthandel mellom år 2000 og 2021. Kilde: SSB, tabell 09296.