Kysten

Vestfold og Telemarks kystkommuner har stor variasjon i lengden på kystlinjen. Mens Færder kommune er omringet av hav, har Skien kommune 10 km med strandlinje.
En fiskebåt i Nevlunghavn.

Det er store verdier langs kysten av Vestfold og Telemark, og godt klima gir gode vekstforhold. Kystområdene har vært bebodd helt fra steinalderen, mye fordi sjøen har gitt mange muligheter for utveksling av varer, idéer og folk. Fiske og kystens strategiske beliggenhet har vært viktig for mange, ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk, noe som har ført til fremvekst av byer. De seinere årene har kystens attraksjonskraft og betydning som reisemål og arena for næringsvirksomhet knyttet til turisme og opplevelsesnæring også vært sterkt økende.

Naturmangfoldet er blant det rikeste i landet og kysten er av de områdene med høyest variasjon i naturtyper og forekomster av truede arter og naturtyper. Utfordringene knyttet til kystarealene er i hovedsak utbygging, privatisering og økt bruk, forurensning fra jordbruk og avløp, økt båttrafikk og press på naturmangfoldet. I tillegg kommer endringer i klima som påvirker økosystemet og utfordrer arealforvaltningen. Kysten er et område som brukes intensivt og der befolkningstallet øker.

Kysten har stor tiltrekningskraft

Det er 10 kystkommuner i Vestfold og Telemark; Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø. De 10 kystkommunene har også størst befolkningstall av alle kommunene i fylket, og utgjør totalt 357 406 personer. Horten og Tønsberg har størst befolkningstetthet, og det er i kystkommunene det er størst tetthet av virksomheter. Sandefjord har størst innbyggertall med nesten 65 000 personer, og Kragerø har minst med litt i overkant av 10 000 personer. 

Per 1.1.2022 er det totalt 264 788 bygg i kystkommunene, der 43 % er boligbygg og 8 % er fritidsbygg. De siste 10 årene har antall bygg i kystkommunene økt med rundt 5 %. Ser man kun på andelen av boligbygg og fritidsbygg har boliger hatt en vekst på 6,2 % og fritidsbygg med 1,4 % siden 2013 (Fig. 1). 

Figur 1. Prosentvis utvikling i bolig- og fritidsbygg i kystkommunene de siste 10 årene, og fordeling av bygg etter type. Kilde: SSB, tabell 03158.

Den største tettheten av bygg finer vi nær kysten og i sentrumsområdene. Områder med nærhet til kyst er attraktive både som næringsområder og boligområder, mye på grunn av tilgjengeligheten og muligheten kysten byr på. Kysten er et knutepunkt på land og til havs, og har betydelige ressurser som er viktig for verdiskapning og identitet som skaper attraktive områder å bo, feriere og etablere næring.

Se kart over bygningstettheten

Fritidsboliger i strandsona koster mer

I strandsonen er omtrent 90 % av alle byggene boligbygg, fritidsbygg, garasjer og uthus. De resterende 10 % er hotell, restaurant, kontor og forretning og andre bygninger. 22 % er boligbygg, noe som tilsvarer 33 500 bygg, og antallet bygninger har økt jevnt og trutt de siste tjue årene.

Potensielt tilgjengelig strandsone

SSB har definert areal som potensielt tilgjengelig strandsone hvis det er innenfor hundremetersbeltet, ligger 50 meter eller mer fra nærmeste bygg, og ikke er dyrket mark, vei- eller jernbaneareal.

Populære hytteområder gir stort press på arealene langs sjøen, og tilgjengeligheten til strandsonen kan påvirkes kraftig. Samlet areal av strandsonen til Vestfold og Telemark, for både fastland og øyer, er 136 km2. Kilde: SSB, tabell 08917. Halvparten av dette arealet er enten dyrket mark eller påvirket av tekniske inngrep. Det resterende arealet, som utgjør 68 km2 er potensielt tilgjengelig strandsone. Halvparten av det tilgjengelige strandsonearealet har en helling på mer enn 10 grader, som gjør området egnet for ferdsel, men ikke for opphold. Dette gir 37 km2 potensielt tilgjengelig strandsoneareal med lav helling, omtrent likt fordelt på øyer og fastland.

Se kart over potensielt tilgjenglig strandsone

Figur 2. Endringer i potensielt tilgjengelig strandsone mellom år 2000 og 2021. Kilde: SSB, tabell 08917.

Som figuren viser har arealet av potensielt tilgjengelig strandsone sunket med ca. 3,3 km2 siden år 2000. I seks av kystkommunene er over halvparten av strandsonearealet på fastlandet berørt av tekniske inngrep, og for fire av kommunene er det rundt 60 %.

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

86 % av innbyggerne i fylket bor i en kystkommune.