Befolkningssammensetning

Befolkningens størrelse og sammensetning er i endring, og ulike helseutfordringer knyttes til ulike grupper. Nøkkeltall om befolkningen er derfor viktig informasjon for å vurdere helsetilstanden, nå og med tanke på framtiden.
Portrett av kvinne i hijab som smiler.

Egenskaper ved befolkningen, slik som alderssammensetning, fruktbarhet, flytting og dødelighet kan bidra til å forklare og forutse helsetilstanden i befolkningen.

Færre unge og flere eldre

Befolkningen i Vestfold og Telemark preges av at det blir langt flere eldre. I 2022 var 19 % av befolkningen i Vestfold og Telemark 67 år eller eldre. Bare Innlandet og Nordland hadde en høyere andel eldre. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser at andelen 67 år eller eldre i Vestfold og Telemark vil utgjøre 26 % i 2040 og 27 % i 2050. Kilde: SSB, tabell 12882.

Befolkningsutviklingen slår ulikt ut for de ulike kommunene i Vestfold og Telemark, noe som gjør at også folkehelseutfordringene vil arte seg ulikt. Andelen eldre øker mest i distriktskommunene (Fig. 1).

Figur 1. Andel av befolkningen 67 år eller eldre i 2050. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB, tabell 12882.

Samtidig blir barne- og ungdomskullene mindre. Ved inngangen til 2022 bodde det 4160 færre barn og unge i Vestfold og Telemark (0 – 19 år) enn i 2010. Nedgangen i andel barn og unge vil fortsette fram mot 2040 (Fig. 2). Gruppen i arbeidsfør alder vil også gå noe ned fram mot 2040.

Figur 2. Antall 0 - 19 år 2022 - 2050. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB, tabell 12882.

Veksten i antall eldre skyldes at store fødselskull fra etterkrigstiden kombinert med høyere levealder generelt. Færre barn og unge skyldes både færre kvinner i fødedyktig alder, samt lavere fruktbarhet. Lavere fruktbarhet skyldes at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn, at færre kvinner føder mer enn to barn, samt en økning i andelen ufrivillig barnløse.

Større innvandrerbefolkning

Med lavt fødselsoverskudd er nettoinnflyttingen, inkludert innvandring, en viktig faktor i befolkningsutviklingen. Innvandrere kan ha særlige helsemessige og sosiale utfordringer, og utgjør en stadig større del av befolkningen, selv om innvandringen er redusert de siste årene. I et folkehelseperspektiv er det relevant å vite mer om kjennetegn ved innvandrerbefolkningen. Særlig har innvandringsgrunn, landbakgrunn og botid i Norge betydning for helse og sykdom. Flyktninger har dårligere helse enn de som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening, arbeid eller utdanning. Arbeidsinnvandrere har i utgangspunktet god helse, men arbeidsforhold, livssituasjon og barrierer, slik som begrensede norskkunnskaper, kan medføre lavere tilgang til helsetjenester, og dårligere helse over tid. Asylsøkere og flyktninger kan ha særlige helseutfordringer knyttet til forhold før og under migrasjon.

Figur 3 viser at flukt og familiegjenforening er de vanligste innvandringsgrunnene blant innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark. Antallet innvandrere med slik innvandringsbakgrunn har økt betydelig de siste årene.

Figur 3. Antall innvandrere etter innvandringsgrunn 2006 - 2021. Kilde: IMDi.

Økte sosiale forskjeller i forventet levealder

Forventet levealder øker for hele befolkningen, og forskjellene i forventet levealder mellom kvinner og menn her også blitt mindre. Sosial ulikhet i forventet levealder har derimot blitt noe større. Forskjellen i forventet levealder mellom de med grunnskole som høyeste fullført utdanning og de med fullført videregående/høyere utdanning, har økt fra 4,2 år til 5,3 år i Vestfold og Telemark fra 90-tallet til i dag.   Kilde: FHI/Kommunehelsa statistikkbank  

Se også temaside om befolkning

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

Andelen av befolkningen 67 år eller eldre forventes å øke fra 19 % i 2022 til 27 % i 2050.