Friluftsliv

Friluftslivet er i vekst i Vestfold og Telemark, og tilgangen til friluftsområder er god. Fylket har mange populære ferdselsårer, blant annet kyststier, pilegrimsled og padleled. Det høstingsbaserte friluftslivet står sterkt, og er også viktig i et reiselivs- og næringsaspekt. Friluftslivet er under press, blant annet pga. nedbygging av strandsonen.
Skiløper i solnedgang.

Deltagelsen i og bevisstheten om Friluftsliv defineres som ikke-motorisert ferdsel, opphold og aktiviteter i naturen med rekreasjon som formål. Begrepet inkluderer både organiserte og egenorganiserte aktiviteter. er høy, og i 2021 deltok hele 97 % av den norske befolkningen i friluftsaktiviteter. Kilde: SSBs levekårsundersøkelse  I Vestfold og Telemark er friluftslivet i vekst, med mange nye nye typer aktiviteter, mer ekstremfriluftsliv og et større fokus på bynært friluftsliv. Likevel er det fortsatt det tradisjonelle friluftslivet i form av fot- og skiturer, jakt, fiske og bærplukking som er de aktivitetene folk flest deltar i. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr.

Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Spesielt kjennetegnes det norske friluftslivet av enkel tilretteleggingen og enkelt utstyr. I tillegg er naturopplevelse svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv. Kilde: Stortingsmelding 18, 2016. Fysisk aktivitet følger som regel med, og friluftslivet er derfor svært viktig for folkehelsa.

Se temasidene om folkehelse og levekår.

I Vestfold og Telemark satses det på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangement og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet. Regionen har for eksempel Norges første sammenhengende padleled Kilde: VTFK.no - Padleled , noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv som samtidig kan gjøre regionen attraktiv i reiselivssammenheng. Større arrangement og god tilrettelegging gir reiselivsaktører mulighet til å selge pakker med opplevelsesreiser.

Friluftsområder

I alle kommuner i Vestfold og Telemark svarer minst 90 % av innbyggerne at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder.  Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021.  Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder, sikret gjennom allemannsretten, arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. De fleste kommunene i fylket har en friluftslivsplan som skal sikre at friluftslivets behov blir hensyntatt i avgjørelser og prioriteringer. Fylket har 358 statlig sikrede friluftsområder, de fleste langs kysten. Kilde: Miljødirektoratet I Vestfold og Telemark finner man også tre nasjonalparker (Fig. 1), Jomfruland nasjonalpark (Kragerø), Færder nasjonalpark og Hardangervidda nasjonalpark (Tinn og Vinje), som alle inviterer til et aktivt friluftsliv.

Figur 1. Nasjonalparker i Vestfold og Telemark fylke. Kilde: Kartverket, Miljødirektoratet og kommunene.

nasjonalparker.png

Se interaktivt kart over vernede naturområder i fylket.

 

Ferdselsårer

Alle kystkommunene i Vestfold og Telemark har merkede kyststier. Kilde: Oslofjorden.org - Kyststier Dette er sentrale stier som er viktige og populære for å oppleve nærheten til sjø og strandsonen. Samlet sett har kommunene klassifisert 360 km av turstiene som kyststi. Det merkes stadig nye stier, og målet er en sammenhengende kyststi gjennom hele fylket. Langs kysten finner man Kystleden Oslofjorden.org - Kystleden  , et nettverk av rimelige overnattingssteder for alle. Kystleden består per 2022 av 23 forskjellige utleieenheter, og har blitt svært populær. Langs Vestfoldkysten finner man også en 622 kilometer lang padleled   Kilde: Padleleden i Vestfold og Telemark som i 2022 skal utvides med ytterligere 600 kilometer i Telemark. Halvparten av denne forlengelsen vil være i Telemarkskanalen. I forbindelse med padleleden finnes det nå syv padlehuker, og ytterligere tre er under planlegging.

I Vestfold og Telemark finner man også en 123 km lang pilegrimsled; merkede turstier basert på norsk og europeisk kulturhistorie fra middelalderen som er spesielt tilrettelagt for lange vandringer.  Kilde: Pilegrimsleden  Pilegrimsleden går gjennom samtlige Vestfold-kommuner, før den går ut av fylket ved grensen til Holmestrand og Drammen. Pilegrimsleden er en blanding av turstier og kyststier.

Det pågår per 2022 et arbeid med å lage en felles strategi for arbeidet med friluftslivets ferdselsårer i hele fylket, der en del av prosjektet skal sørge for at etablerte turstier blir registrert i Kartverket. Dette arbeidet planlegges ferdigstilt sommeren 2022.

Se interaktivt kart over ferdselsårer i fylket her!

1200 kilometer padleled knytter kyst og innland sammen

Vestfold og Telemark får i løpet av 2022 en over 1200 kilometer lang sammenhengende padleled. Den 622 kilometer lange padleleden i Vestfold utvides med 646 km nye ruter i Telemark, hvorav 310 km er i Telemarkskanalen. Padleleden er et symbol på det enkle og miljøvennlige friluftsliv. Målet er at både innbyggere og turister skal kunne oppleve unike landskaper som Færder nasjonalpark, Telemarkskanalen og Jomfruland nasjonalpark.

I tillegg til merkede ruter skal padlehuker kunne gi slitne padlere en tiltrengt pause. Man kan overnatte, niste eller bare søke ly for regn i de arkitekttegnede hukene. Padlehuker finnes i Holmestrand, Tønsberg, Færder, Larvik, Tokke og Kviteseid kommune. Padlehuken i Kviteseid er den første av sitt slag langs Telemarkskanalen. Ambisjonen er at hukene skal ligge som perler på en snor langs padleleden – én i hver av de deltagende kommunene. 

Ruter og padlehuker finner du i den tilhørende padlekartboka. Denne rommer 91 turforslag med rutebeskrivelser, kart, tips og råd om alt fra parkeringsmuligheter til ferskvannskilder og toalettfasiliteter. Planen er å utvikle boken i 2021 med nye rutebeskrivelser langs Porsgrunn, Bamble og Kragerø. De første innlandsrutene skal også etableres i Telemarkskanalen. Mer info om kart, turer og padlehuker finner du på Facebooksiden Padleled Vestfold og Telemark.

Høstingsbasert friluftsliv

Høstingsbasert friluftsliv – jakt, fiske, sopp- og bærplukking – står sterkt i Vestfold og Telemark, og er viktig for innbyggerne både som friluftslivs-/rekreasjonsinteresse. I jaktsesongen 2020/2021 hadde 10 600 aktive jegere bosted i Vestfold og Telemark, 200 mer enn året før. Kilde: SSB, tabell 03951. 5800 av disse jaktet på småvilt. Vestfold og Telemark har to avdelinger av Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), og 38 lokallag.

Høstingsbasert friluftsliv er også viktig i et reiselivs- og næringsaspekt. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til cirka 2 milliarder kroner. Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig, særlig i distriktene med store utmarksområder. Samtidig har vi mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. For eksempel ligger majoriteten av den lakseførende strekningen av Numedalslågen i Larvik kommune, som regnes blant de beste lakseelvene i Norge. I denne elva ble det i 2021 fanget nesten 15 000 kg laks. Kilde: SSB, tabell 08991.

Friluftslivet er under press

Det høstingsbaserte friluftslivet avhenger av at naturressursene våre forvaltes på en bærekraftig måte. I dag er presset på leveområder for vilt og fisk er stort, og det biologiske mangfoldet trues av arealendringer, klimaendringer og forurensing. For eksempel er utbygging av vannkraft, veier, kraftlinjer og hytteområder en trussel for villreinen på Hardangervidda. Samtidig er Oslofjordens økologi i ubalanse, noe som blant annet har ført til at bestanden av torskefisk nærmest har kollapset.

Friluftsliv som rekreasjonsinteresse er også avhengig av tilgang til naturområder. Strandsonen er under stadig nedbygging, og tilgjengelig strandsoneareal i Vestfold og Telemark har de siste 20 årene blitt redusert med ca. 8 %. Kilde: SSB, tabell 08917.  Nedbygging av strandsona kan føre til at det er vanskelig å finne tilgjengelige og egnede teltplasser i de tettest bebygde områdene langs skjærgården. I tillegg fører økende trafikk med hurtiggående fritidsbåter og vannskutere til både støy og risiko for seilende, padlende og badende.

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

Vestfold og Telemark har landets første sammenhengende padleled, med graderte padleruter og flere padlehuker.

Fylket har

  • 123 km pilgrimsled
  • 360 km kyststi
  • 1200 km padleled
  • 358 statlig sikrede friluftsområder
  • 3 nasjonalparker