Geografiske variasjoner i Vestfold og Telemark gir gode muligheter til å drive med flere ulike aktiviteter på fjellet, langs kysten og i innlandet både sommer- og vinterstid. Norsk idrettsindeks Kilde: Norsk idrettsindeks viser at den samlede aktivitetsandelen (antall aktive medlemmer i Norges Idrettsforbund delt på innbyggertall) i 2020 var 25,7 %. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 29,5 %. Tallene har vært stabile de siste ti årene.
Fysisk aktivitet
Ifølge dybderapporten Slik lever vi i Vestfold og Telemark er befolkningen i regionen mindre fysisk aktiv enn tidligere. De som er aktive driver gjerne med flere aktiviteter, mens antall inaktive øker.
I Ungdata-undersøkelsen 2021 svarte 22 000 ungdommer på spørsmål om bla. helse og fysisk aktivitet. Til sammen svarer 77 % av ungdommene fra 8. trinn til Vg3 at de trener minst én gang i uka. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutter daglig, og i fysisk aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken. Kilde: Folkehelserapporten (FHI) Andelen som svarer at de er fysisk aktive 3 – 4 ganger i uka eller oftere er høyest på ungdomsskolen (rundt 60 %), og går noe ned i løpet av videregående (rundt 50 %) (Fig. 1). Det er dermed relativt mange ungdommer som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet. På alle klassetrinn, bortsett fra 8. trinn, er det flere som svarer at de regelmessig er fysisk aktive i 2021 enn i forrige Ungdata-undersøkelse.
Figur 1. Andelen ungdom i Vestfold og Telemark som er fysisk aktiv (andpusten eller svett) 3 – 4 ganger i uka eller oftere. Kilde: Ungdata 2021
I løpet av tenårene endrer treningsvanene seg mye (Fig. 2). På nesten alle klassetrinn er det vanligst å trene på egenhånd. Blant de yngste er det også mange som trener i idrettslag, men det er et stort frafall i idretten i løpet av ungdomstiden. Samtidig øker andelen som trener på helsestudio.
Figur 2. Andelen ungdom i Vestfold og Telemark som driver med en type aktivitet minst ukentlig. Kilde: Ungdata 2021
Store sosiale forskjeller i aktivitetsnivå
Det er store og økende sosiale forskjeller når det gjelder aktivitetsnivå i befolkningen. Innbyggere med høy sosioøkonomisk bakgrunn er mer fysisk aktive enn innbyggere med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Blant ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status svarer 46 % at de er fysisk aktive minst tre ganger i uka, mens den tilsvarende andelen blant ungdom fra familier med høy sosioøkonomiske status er 66 %. Økende økonomiske barrierer for å delta i organisert idrett forsterker dette, selv om idretten også kan være en viktig inkluderingsarena.
Organiserte og egenorganiserte aktiviteter
I folkehelseundersøkelsen som ble gjennomført blant innbyggere over 18 år i Vestfold og Telemark i 2021 svarte 26 % at de ukentlig deltar i organisert aktivitet eller frivillig arbeid Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 . Dette kan være idrettslag, politiske lag, trossamfunn, kor eller liknende. Deltakelsen er høyest i aldersgruppen 40 – 49 år og blant de over 70 år. Det er ingen forskjeller i deltakelse mellom menn og kvinner, og Vestfold og Telemark ligger på samme nivå som resten av landet.
Samtidig svarer 47 % at de minst ukentlig deltar i egenorganiserte aktiviteter som klubber, møter, vennetreff, trimturer eller liknende. Langt flere kvinner (50 %) enn menn (43 %) svarer dette, og andelen er høyest blant de yngste (18 – 29 år) og de eldste (70+). Sammen med Møre og Romsdal (46 %) ligger Vestfold og Telemark (47 %) litt lavere enn de andre fylkene (54 – 58 %) på dette spørsmålet.
Se kommunevise tall fra Folkehelseundersøkelsen her.
Idrettsanlegg
Idrettsanlegg blir stadig mer spesialiserte, og det blir strengere byggetekniske krav til utforming og tekniske installasjoner. Et utviklingstrekk er at det som tradisjonelt har vært utendørsidretter flyttes innendørs. Tall fra Anleggsregisteret viser at det bygges og søkes om spillemidler til flere spesialanlegg og haller i regionen, eksempelvis for klatring, friidrett, fotball, skøyting og skating (Fig. 3). Dette er anlegg som er svært kostnadskrevende å bygge og drifte. Klimaendringer medfører behov for tilrettelegging for å kunne drive med ulike særidretter i sesong eller hele året, slik som produksjon av kunstsnø og -is, rulleskianlegg og kunstgressbaner med undervarme. Det kan igjen føre til miljøutfordringer med kjemikalier, plast og inngrep i naturen.
Figur 3. Antall nye søknader per år for fotballanlegg med kunstgress eller naturgress (uavhengig av størrelse på banen). Kilde: Anleggsregisteret