Deltagelse i arbeidslivet er sett på som den viktigste veien til god integrering, hvor utdanning og kvalifisering er en nøkkel for å få dette til. Utdanning og arbeid er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd. Får man flest mulig innvandrere over i utdanning og arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet.
Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere
Innvandrerne er en betydelig arbeidskraft i Vestfold og Telemark, og deres deltagelse i arbeidslivet bidrar med inntekter til fellesskapet. Sysselsetting er en viktig indikator på integrering, og i et godt integrert samfunn vil sysselsettingen være like høy blant innvandrere og ikke-innvandrere. I 2021 var 62,5 % av alle innvandrerne i Vestfold og Telemark sysselsatt, en økning på 5,3 % fra 2017. Andelen varierer fra kommune til kommune (fig. 1). På landsbasis var 65,1 % av alle innvandrere sysselsatt i samme periode. Kilde: SSB, tabell 11607.
Figur 1. Andel sysselsatte innvandrere per kommune, 15 – 74 år, 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.
Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 1-land (EU, Storbritannia, USA osv.) er høyere enn i befolkningen for øvrig, og steg med 10 % fra 2015 til 2021 (fig. 2). Gruppen består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere, noe som kan forklare den høye andelen sysselsatte. Gruppe 2-land (fra Asia, Afrika, Latin-Amerika osv.) innebefatter blant annet de fleste flyktningene som kommer til Norge. Sysselsettingen blant innvandrere i denne gruppen er lavere enn i befolkningen for øvrig. Samtidig har sysselsettingen i denne gruppen steget jevnt de siste årene, med en økning på 20 % fra 2015 - 2021 (fig. 2).
Figur 2. Andel sysselsatte (15 - 74 år) blant innvandrere fra gruppe 1-land (rødt), gruppe 2-land (grønt) og befolkningen ekskludert innvandrere (gult) i Vestfold og Telemark i perioden 2015 - 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.
Blant innvandrere i alderen 15 – 74 år i Vestfold og Telemark var arbeidsledigheten på rundt 6,9 % i 2020. Til sammenligning var ledigheten i befolkningen unntatt innvandrere 2,1 %. Kilde: IMDi Andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som verken var i utdanning eller i arbeid i 2020, var også langt høyere (25,3 %) enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen unntatt innvandrere (11,1 %). Kilde: IMDi
Hvorfor så lav sysselsetting?
Årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 2-land er sammensatt. Dette kan skyldes språkutfordringer, diskriminering, begrenset systemforståelse og forskjeller i arbeidslivskultur. Den viktigste forklaringen, særlig blant flyktninger, er likevel mangel på formell kompetanse, samt stor konkurranse om jobber som krever lav formell kompetanse. Om lag 70 % av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som fullført utdanning.
Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere i Vestfold og Telemark kan også henge sammen med at vi har en større andel innvandrere som har kommet på grunn av flukt eller familieinnvandring enn mange andre fylker. I tillegg har regionen et arbeidsmarked som kan være vanskelig å komme inn på, ettersom sysselsettingen er lav og arbeidsledigheten er høy, også i befolkningen for øvrig.
Økende inntektsforskjeller
Inntektsstatistikken viser store og økende forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere. Innvandrere i Vestfold og Telemark har vedvarende lavinntekt. I 2020 hadde 31,4 % av innvandrere i Vestfold og Telemark vedvarende lavinntekt, mot 8,2 % blant ikke-innvandrere (fig. 3). Selv om andelen med vedvarende lavinntekt har økt i hele befolkningen fra 2012 – 2022, har andelen økt mer blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere, noe som har ført til økte inntektsforskjeller. Forskjeller i medianinntekt mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark har også økt noe de siste årene. Kilde: IMDi.no.
Figur 3. Andel personer som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt fordelt etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. Vestfold og Telemark, 2020. Kilde: IMDi.no.