Bærekraftig ressursforvaltning
Et rikt og mangfoldig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i regionen. Den nye regionen har verdifullt landbruksareal, og naturressursene langs kysten og i fjellheimen utgjør et vesentlig grunnlag for friluftsliv og utvikling av reiselivet. Store skogressurser kombinert med husdyrgjødsel og matavfall gir et godt utgangspunkt for sirkulær økonomi gjennom bioenergisatsing.
De rike vann- og mineralressursene i regionen kan anvendes til produksjon av miljøvennlig energi og i industriproduksjon. Samtidig må alle disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte for framtidige generasjoner.
Vannforvaltningen i Norge bygger på EUs vanndirektiv, og vannforskriften fra 2007 ligger til grunn for arbeidet. Gjennom regionale vannforvaltningsplaner er det satt mål om at alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Vestfold og Telemark, minst skal opprettholde eller oppnå god kjemisk og økologisk tilstand (Fig. 1). Målet om god kjemisk og økologisk tilstand gjelder for alle vannforekomster ut til 12 nm utenfor grunnlinjen.
Alle store og små vassdrag på Østlandet renner ut i Oslofjorden. Samtidig får Oslofjorden en avrenning fra den svenske vestkysten. Den største tilførselen av ferskvann til Skagerrak kommer fra Østersjøen. Sammen med kyststrømmer fra Danmark og vind påvirker dette Oslofjorden og også kyststrekningen i Vestfold og Telemark. Dette fordrer samarbeid mellom flere land. Økt fokus og kryssende interesser for bruk av havrommet fordrer et større planfaglig fokus på Oslofjorden. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med en helhetlig plan for Oslofjorden. Kilde: Miljødirektoratet - Helhetlig plan for Oslofjorden Her er Vestfold og Telemark fylkeskommune involvert blant annet gjennom sin rolle som vannregionmyndighet, hvis oppgave er å utarbeide en vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram.
Vestfold- og Telemarkkysten har en svært variert og komplisert topografi og omfatter blant annet både havbukt, terskelfjorder og et variert skjærgårdslandskap. Regionen har mange nasjonalt utpekte områder med stor naturverdi. Av de nasjonale naturreservatene, landskapsvernområdene og nasjonalparkene i regionen, ligger en betydelig andel langs kysten.
Regionen har store skogressurser av både økonomisk, økologisk og miljømessig verdi. Et bærekraftig skogbruk er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere klimaendringene. Skogene er kilder til fornybar energi og et stadig bredere spekter av produkter. Kilde: Veikart for grønn konkurransekraft for skog- og trenæringen En økt utnytting av skogene vil bidra til en overgang til bioøkonomien, der skogressursene i økende grad er med på å erstatte fossile ressurser med biologiske og dermed redusere klimagassutslippene. Skogen er en viktig del av kabonsyklusen, og i 2015 (nyeste tall) tok skogen i Vestfold og Telemark opp 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Vestfold og Telemark sto i 2019 for 9,6 % av landets skogplanting Kilde: SSB, tabell 03522. og 9,9 % av avvirkingen Kilde: SSB, tabell 03795. . Videre finnes halvparten av alle truede arter i Norge, og en rekke truede naturtyper, i skogen. I telemarksdelen av den nye regionen ligger seks av de 22 vernede skogsområdene i Norge som er viktige for et stort antall truede arter.
Bergverksindustrien er stor i Vestfold og Telemark. Fylket har landets største omsetning av naturstein, og sto i 2019 for 86 % av landets samlede eksportverdi for naturstein. Direktoratet for mineralforvaltning anslår at det i 2019 ble omsatt byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein for over én milliard kroner i regionen. Kilde: Mineralstatistikk 2019 Store mengder granitt (Larvikitt) tas ut i Larvik, og Fensfeltet i Nome rommer store forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Det ligger store økonomiske og miljømessige gevinster i utvikling av nye og alternative bruksområder for det som i dag betraktes som overskuddsmasser eller ikke salgbare masser. Firmaet Rocks of Norway presenterte nylig et konsept for ytterligere utnyttelse av avfallsstein fra steinindustrien i Larvik. Kilde: Østlandsposten, 2. september 2020 Dette er et godt eksempel på hvordan næringslivet i Vestfold og Telemark kan bidra i omstillingen til en bærekraftig og mer sirkulær økonomi.
Mineralressurser er en forutsetning for produksjon av miljøteknologi og høyteknologi. Bedre areal-og ressursutnyttelse, reduksjon av avfall, i tillegg til mer miljøvennlig og effektiv teknologi for å redusere klimaavtrykk vil bidra til en mer bærekraftig mineralnæring. De færreste mineralske råstoffer forsvinner etter bruk, og det ligger store miljøgevinster i å tilrettelegge for resirkulering av slike stoffer. Kilde: NGU
Transportavstand på bil kan benyttes som en indikator på utslipp av CO2 fra mineralnæringen. I 2019 ble byggeråstoffer (knust fjell, alle fraksjoner) transportert med bil i gjennomsnitt 12,9 km per tonn i Vestfold og Telemark, mens landsgjennomsnittet var på 17,4 km per tonn. Kilde: Mineralstatistikk 2019
Fylkeskommunen har et regionalt ansvar for en god forvaltning av de høstbare, ikke truede artene av vilt-og innlandsfisk. Bestandsforvaltning er viktig i både et økologisk, økonomisk og miljømessig perspektiv; viltmat er for eksempel kortreist og miljøvennlig. I fylket felles det i underkant av 6000 hjortevilt hvert år, og i tillegg kommer et betydelig antall småvilt. Førstehåndsverdien for felte elg og hjort er årlig cirka 25 millioner kroner, noe som dekker et årlig kjøttforbruk til over 5000 personer.
I vår region hadde vi en av verdens tetteste elgbestander på slutten av 1990 tallet, med fellingsrekord i 1999 med nesten 5800 dyr. Dette var imidlertid ikke bærekraftig. Undersøkelser gjennomført i Vestfold og Telemark i 2018 – 2019 viser imidlertid at elgbestandene nå er på et nivå som man kan regne som nær bærekraftig. Bestanden av hjort er økende i fylket og er svært levedyktig.
Samfunnet må forberedes på og tilpasses klimaendringene
Klimaprofil Vestfold og Klimaprofil Telemark beskriver forventede klimaendringer og klimautfordringer i Vestfold og Telemark frem mot 2100. Hovedutfordringene for Vestfold og Telemark er økt sannsynlighet for kraftig nedbør (overvann), regnflom, jord-flom og sørpeskred, samt stormflo som følge av klimaendringene.
Statistikk fra Norsk Naturskadepool viser at det i Vestfold og Telemark i løpet av de 8 første månedene i 2020 ble det utbetalt over 33 millioner kroner i naturskadeerstatning (for skade som direkte skyldes naturulykke). Den største skadeårsaken var storm, etterfulgt av skred og flom. Tørke anses ikke som naturulykke. Det er Telemarksdelen av regionen som har hatt mest skader knyttet til klimaendringer de siste 20 årene.
Klimaendringene påvirker spesielt de næringene som er direkte naturbaserte, slik som landbruket i regionen. I 2018 ble det utbetalt 1,6 milliarder kroner i erstatning for avlingssvikt i regionen. Kunnskap om forventede klimaendringer i regionen vil ha stor betydning for hvordan man tilrettelegger for et mer klimarobust og produktivt landbruk.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården