Kultur for barn og unge

Ifølge Meld. St. 18 (2020-2021) «Oppleve, skape og dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge» skal alle norske barn og unge – uavhengig av bostad og etnisitet – ha tilgang til et bredt og mangfoldig kulturliv og få mulighet til å selv å delta, skape, lære og mestre.

I meldingen fremhever regjeringen at kunst og kultur opplevelser både gir læring, kreativitet, undring men også at det i like høy grad er en mulighet for å debatter, kritisere og utvikle samfunnet i en ny og bedre retning. Kunst og kulturopplevelser for barn er dermed med til å styrke de demokratiske verdier.

Kulturskoler

Kulturskolen er et virkemiddel til å nå ovenstående ambisjon. Ifølge utdanningsdirektoratet skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge. Kulturskolen skal bidra til å bygge barns og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse, evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg. Opplæringen skal være tilpasset ulike aldersgrupper.

På landsbasis har andelen av barn og unge som deltar i kulturskoler gått ned de seneste årene. I skoleåret 2010/11 var 14,8 % av barn i grunnskolen på kulturskole sammenlignet med 13,1 % i skoleåret 2020/21. Kilde: Kulturstatistikken 2020, tabell 15.1

I Vestfold og Telemark var 12,1 % av grunnskolebarna i kulturskole i skoleåret 2020/21. Sammenlignet med andre fylker ligger Vestfold og Telemark under gjennomsnittet. Møre og Romsdal er det fylke hvor flest barn deltar. Her var 20,4 % i kulturskolen. I Oslo deltar 9,4 % av barna i kulturskolen, hvilket gir dem sisteplass i statistikken.

Figur 1. Prosentandel barn fra 6 til 15 år i kulturskole fordelt på fylker 2020. Kilde: SSB, tabell 12061.

Kulturstatistikken 2020 gir også innblikk i antall elevplasser etter fagområde i kulturskolene. Elever kan velge mellom områdene musikkundervisning, visuelle kunstfag, teater, dans og andre kultur og kunstutrykk. I skoleåret 2019/20 var 56 % av elevplassene fordelt til musikkundervisning i Vestfold og Telemark. På landsbasis er musikkundervisningen det mest populære fagområdet i kulturskolene. På andre plass følger dans. 33 % av elevplassene i kulturskolene i Vestfold og Telemark er fordelt til dans. Sett i sammenligning med andre fylker har Vestfold og Telemark det største antall danseplasser på kulturskolene. Til sammenligning var Vestlandet det fylket med færrest antall. Her var det 9 % av plassene som gikk til danseundervisning. 

Figur 2. Fordeling av elevplasser i fylkene i 2020. Kilde: Kulturstatistikken 2020 

I Vestfold og Telemark har Tokke kommune det høyest antall barn i kommunens kulturskole. 53 % av alle barn fra 6 til 15 år mottar undervisning i kulturskolen. Deretter følger kommuner som Hjartdal (39 %), Fyresdal (35 %) og Vinje (32 %). Kilde: SSB, tabell 13135.   Dette indikerer at spesielt i distriktskommunene har kulturskolen en viktig og samlende rolle i barns kulturutfoldelse.

I mer befolkningstette kommuner som f.eks. Porsgrunn og Tønsberg ligger deltakelsen på henholdsvis 14 % og 8 %. Horten er den kommune med færrest antall barn i kulturskole, med 5 %.

Figur 3. Prosentandel barn fra 6 til 15 år i kommunenes kulturskoler i Vestfold og Telemark 2020. Kilde: SSB, tabell 13135.

Våren 2021 svarte 22 000 unge i Vestfold og Telemark på spørsmål om vennskap, familie, skole, lokalmiljø, helse og fritidsaktiviteter. Ungdataundersøkelsen ble gjennomført på skolene, fra 8. klassetrinn på ungdomsskolen til Vg3 på videregående skole. Undersøkelsen viste at spesielt for kultur- og musikkskoler gjelder det at mange unge faller fra i løpet av ungdomstiden. I 8. klassetrinn svarte 12 % at de deltar på kultur og musikkskole. For elever på Vg3 er tallet redusert til 5 %.  Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021. Figur 6.5  

I undersøkelsen ble de unge også spurt om hvor fornøyd det var med kulturtilbudet i området der de bor. I 2021 svarte 58 % av deltakerne at de var svært fornøyde eller fornøyd med tilbudet. Til sammenligning var tallet for sist gjennomførte Ungdataundersøkelsen i 2017/2018 på 61 %.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. DKS skal gi alle barn og unge i Norge muligheten til å la seg inspirere, engasjere og forløse egen kreativitet.

DKS er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og alle landets kommuner og fylkeskommuner. Ordningen er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og omfatter alle skoler i Norge. Tilbudet organiseres av kommunene og fylkeskommuner.   Kilde: denkulturelleskolesekken.no

Årsrapporten for den kulturelle skolesekken 2020 gir innsikt i bruken av spillemidler bevilget til DKS i 2020. Årsrapporten viser blant annet hvor mange DKS-besøk eleven har fått, inkludert fordeling på kunst- og kulturuttrykk. Kunst og kultur utrykk omfatter film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og kunstarter i samspill. Rapporten fastslår at DKS-ordningen i 2020 ble tydelig innskrenket av smittevernstiltak i forbindelse med covid-19-pandemien. Dette førte både til avlysninger og lokale tilpasninger. Selv om antallet DKS-besøk som elevene fikk var færre enn forrige år, var ordningen likevel med på å sette kunst og kultur på dagsordenen til landets elever. I gjennomsnitt fikk elevene oppleve 1,8 kunstmøter i 2020, mot 3,1 i 2019.

For Vestfold og Telemark lå antallet kunstmøter i grunnskolen i 2020 på 1,9. Til sammenligning med andre fylker er dette en gjennomsnittlig plassering. Oslo og Vestlandet hadde færrest møter, på henholdsvis 1,5 og 1,2. Trøndelag toppet statistikken med 4,5 møter per elev, noe som kan være et resultat av satsingen på digitale kunstopplevelser. Dernest kom Innlandet (2,6) og Agder (2,4). Antall kunstmøter for en elev på videregående i Vestfold og Telemark lå på 1,2.

I Vestfold og Telemark var det henholdsvis 48 DKS-aktiviteter i grunnskolen i 2020. De fleste DKS-aktiviteter var innenfor kulturarv (29 %), på landsbasis lå dette tallet på 21 %. Aktiviteter som scenekunst og litteratur var også godt representert i grunnskolene, med henholdsvis 16 % og 13 %. Det største antall DKS-publikummere hadde imidlertid musikkforestillinger, med 25 %.

For DKS-aktiviteter og -arrangementer på fylkets videregående skoler var tallene litt annerledes i 2020. I alt hadde de videregående skolene i fylket 39 aktiviteter. Som tidligere beskrevet var også hverdagen til de videregående skolene preget av koronarestriksjoner og nedstengning. Dette fikk konsekvenser for tilbudet. Som for grunnskolene i fylket, var det også flest antall DKS-aktiviteter innenfor kulturarv (33 %). På landsbasis var antallet kulturarv-aktiviteter innenfor DKS dette året på 19 %. Imidlertid var det flest publikummere på filmaktiviteter og -arrangementer (33 %), etterfulgt av kulturarv (25 %).

Figur 4. Prosentvis fordeling av aktiviteter i den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark 2020. Kilde: DKS Årsrapport 2020, Vedlegg A.

Figur 5. Prosentvis fordeling av publikum/deltakere i den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark 2020. Kilde: DKS Årsrapport 2020, vedlegg A.

Visste du at?

1 av 8 barn i grunnskolealder i Vestfold og Telemark var i kulturskole skoleåret 2020/2021.

Kjappe fakta

I Tokke går 53 % av av barn mellom 6 og 15 år på kommunal kulturskole.

Dette er den største andelen blant alle kommunene i fylket.