Kulturarv

Vestfold og Telemark har en rik kulturarv, med mange registrerte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.
Telemarkskanalen

Fredede kulturminner i fylket

I kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert 18 095 automatisk fredede kulturminner i Vestfold og Telemark. I tillegg er det registrert 1139 kulturminner som er vedtaks- eller forskriftsfredet etter kulturminneloven. Fylket har også en rekke verneverdige bygg og anlegg. Kulturminneverdiene sikres varig vern i planverk og forvaltning. Her ligger kulturminneloven og plan- og bygningsloven til grunn. 

Landets tetteste konsentrasjon av herregårder

Kulturarven har et stort formidlings- og verdiskapingspotensial som kulturinstitusjoner og næringslivsaktører kan nyttiggjøre seg av. To av Norges åtte middelalderbyer, Skien og Tønsberg, ligger i fylket, sammen med 33 middelalderkirker – hvorav tre stavkirker. 152 av landets 250 En fortsatt intakt trebygning fra før 1537 som ikke er kirke/religiøst bygg. middelalderbygg er lokalisert i Vestfold og Telemark. Fylket har blant landets tetteste konsentrasjon av herregårder og herregårdslandskap, og kulturarven fra vikingtiden er omfattende og av stor verdi. Kilde: Kulturminnebasen Askeladden.  

Verdensarv i Vestfold og Telemark

Verdensarvkonvensjonen har som mål å identifisere kultur- og naturarv av universell verdi. Det handler om verdier som er umistelige for hele menneskeheten – nålevende og kommende generasjoner. UNESCOS verdensarvliste inneholder kulturminner, kulturmiljøer og naturområder som er av fremragende universell verdi fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.  Kilde: Rjukan og Notodden industriarv

Rjukan-Notodden Industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015, som Norges åttende verdensarvsted. Industriarven består av fire ulike komponenter: kraftproduksjonen, fabrikksområdene, transportåren og industrisamfunnet.  Kilde: Riksantikvaren.no

Å reise kraftstasjoner i et avsidesliggende område ved inngangen til 1900-tallet var et imponerende prosjekt. Bakgrunnen var det norske selskapet Norsk Hydros ide om utvikling av elektrokjemisk industri.

Verdensarvområdet er sentrert rundt utnyttelsen av vannkraft fra Hardangervidda, som blir gjort om til strøm, og kraftproduksjonen, som forsyner fabrikkene som lager kunstgjødsel, som i sin tur blir fraktet ut til verden med båt og tog, samt de to byene, Rjukan og Notodden, som måtte til for drifte det hele. Kunstgjødselen skulle leveres til verdensmarkedet. Infrastrukturene som ble skapt rundt industrien, den sosiale boligbygging og velferdstiltak i regi av selskapet er en viktig del av Rjukan-Notodden industriarv. Området er 49,5 km2 med en buffersone på 339 km2. Det er 92 km langt fra Møsvatn til Heddalsvatnet og strekker seg over kommunene Vinje, Tinn og Notodden. Verdensarven består av 13 attributter med 97 signifikante objekter.

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

Rjukan-Notodden Industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015, som Norges åttende verdensarvsted.