Utenforskap

Det store flertallet av befolkningen har arbeid som sin hovedinntektskilde. Arbeid og utdanning er viktige arenaer for deltakelse i samfunnet og mestring. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig for verdiskapingen. Vestfold og Telemark er blant fylkene med høyest andel av befolkningen utenfor arbeid og utdanning.

Det er flere grunner til at personer ikke arbeider. Noen velger selv å stå utenfor arbeid og være for eksempel hjemmeværende, mens andre står utenfor av helsemessige årsaker. Andre igjen ønsker å jobbe, men klarer ikke skaffe seg varig jobb. Personer med lav utdanning er ekstra utsatt for utenforskap eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet. For mange er fysiske og psykiske helseproblemer et hinder for deltakelse i arbeidslivet. Vestfold og Telemark er blant fylkene med høyest andel av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet (figur 1).

Figur 1. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2021. Kilde: SSB, tabell 13563.

Vestfold og Telemark har landets høyeste andel av unge (15 – 29 år) utenfor arbeid og utdanning, såkalt NEET (Not in Education, Employment or Training). Det er ikke uvanlig å være korte perioder utenfor arbeid og utdanning. Mange og lange perioder utenfor arbeid og utdanning øker likevel risikoen for langvarig utenforskap, og gir mindre mulighet til utvikling av kompetanse, erfaring og nettverk. Dette kan gi varige negative effekter på fremtidige muligheter i karriere- og yrkesliv.

Andelen unge som står utenfor, varierer fra kommune til kommune (fig. 2). I Vestfold og Telemark er andelen unge utenfor høy i alle de større byene, og i noen av de mellomstore kommunene i Telemark. Med unntak av Nissedal har Vest-Telemark de laveste andelene unge utenfor arbeid eller utdanning.

Figur 2. Andel unge (15-29 år) som står utenfor arbeid og utdanning i Vestfold og Telemark i 2021. Kilde: SSB, tabell 13556.

Mange unge står utenfor i Vestfold og Telemark

I Vestfold og Telemark er det utfordrende forhold på arbeidsmarkedet for personer med lav formell kompetanse. Vi har lavere utdanningsnivå enn mange andre fylker, og det er stor konkurranse om ufaglærte jobber. En annen viktig forklaring er at Vestfold og Telemark har en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer. Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 viser at noen flere i Vestfold og Telemark rapporterer at de har psykiske plager enn i de andre fylkene. I ungdataundersøkelsen fra 2021 rapporterte 20 % av ungdommene i Vestfold og Telemark at de hadde hatt psykiske plager siste uke. I hele landet svarte 19 % det samme.

Både antall og andel uføre mellom 15 og 29 år har økt de siste årene i Vestfold og Telemark, og i 2020 var andelen på 3,2 %. 8100 unge sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i fylket vårt i 2021. I figur 3 ser vi likevel at andelen unge som sto utenfor arbeid og utdanning har falt siden toppen i 2015.

Figur 3. Andel unge og voksne utenfor arbeid og utdanning fordelt på AAP/uføretrygd, andre og ledige 2008–2021. Hele landet, Vestfold og Telemark og kommunene i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 13563.

Andelen unge uføre har økt siden 2008. Om du klikker på «Voksne (30-61 år)» ser du at andelen som står utenfor arbeid og utdanning har ligget oppunder 20 % siden 2015. For de voksne er det helse som er den viktigste grunnen til utenforskap. 12 % av befolkningen 30–61 år mottok uføretrygd eller AAP i 2021. Du kan undersøke tallene for kommunene i fylket i menyen til venstre. Kategorien «andre» omfatter andre ytelser og personer som ikke er registrert i arbeid eller utdanning eller noen ytelse eller tiltak, som for eksempel hjemmeværende eller personer som tar seg et friår og lever på oppsparte midler.

Det er stor bevegelse inn og ut av NEET-gruppen Not in Education, Employment or Training . Figur 4 viser endring i arbeidsstyrkestatus for unge i Norge som var utenfor arbeid og utdanning i 2020 til året etter. Omtrent halvparten av de som var arbeidsledige i 2020 (gult bånd), var i jobb året etter. I gruppen «andre» (blått bånd), var halvparten enten i jobb, utdanning, arbeidsmarkedstiltak eller hadde registrert seg som ledige. 75 % av de som mottok AAP eller uføretrygd (rødt bånd) fortsatte med det året etter, men 21 % gikk over til jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

Figur 4. Endring i arbeidsmarkedsstatus for unge utenfor fra 2020 til 2021 i Norge. Kilde: SSB, tabell 12427.

Svakere tilknytning til arbeidsmarkedet blant innvandrere og flyktninger.

På landsbasis har andelen utenfor tidligere vært nesten tre ganger høyere blant unge innvandrere enn for den unge befolkningen ellers. Det var også denne gruppen som fikk den største økningen i utenforskap mellom 2019 og 2020. Kilde: SSB.no Flukt er den viktigste innvandringsgrunnen til Vestfold og Telemark. vtfk.no/kunnskap-om-regionen Flyktninger har større vansker med å komme i jobb enn den øvrige befolkningen, men sysselsettingsandelen øker med botid. IMDi.no

I Vestfold og Telemark er NEET-andelen i aldersgruppen 15 – 29 år dobbelt så høy blant innvandrere (24 %) som i den unge befolkningen samlet sett. Igjen varierer andelen som står utenfor i kommunene (fig. 5.). 

Figur 5. Andel innvandrere 15-29 år utenfor arbeid, utdanning og tiltak i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, SSB, tabell 13563.

Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården