Det er 84 000 sysselsatte bosatt i Telemark i 2021. Det tilsvarer 57 % av befolkningen over 15 år. Kilde: SSB, tabell 13563. Dette er den laveste andelen av fylkene (fylkesstruktur 2020-2024). I tillegg er 1,1 % registrert arbeidsledige. Til sammen utgjør dette arbeidsstyrken i fylket.
Figur 1 viser arbeidsmarkedsstatusen til befolkningen i hele landet, fylket og kommunene. Til høyre i figuren kommer alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidsstyrken. Den vanligste grunnen til ikke å være i arbeid eller søke arbeid er alder. 21,2 % av befolkningen i Telemark over 15 år er alderspensjonister eller har gått av med AFP. Bare Innlandet har en høyere andel alderspensjonister enn Telemark.
8,9 % av befolkningen i Telemark mottar uføretrygd eller AAP. Det er en ganske høy andel som ikke er i arbeidsstyrken av helserelaterte årsaker. Andelen varierer fra 5,4 % i Oslo (som ligger markant lavere enn neste fylke som er Vestland med 6,3 %) til 9,6 % i Agder.
I tillegg er en del av befolkningen i utdanning (6,2 %) og på arbeidsmarkedstiltak (1,2 %). Resten (4,1 %) mottar andre støtteordninger (som kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad) eller er ikke registrert i noen av de andre gruppene og blir da enten underholdt av andre eller lever på det de måtte ha av oppsparte midler.
Figur 1. Arbeidsmarkedstilknytning i landet, Telemark og kommunene i Telemark 2021. Kilde: SSB, tabell 13563.
Alderssammensetning kan forklare noe av variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning mellom fylkene, men Telemark har en relativt lav andel sysselsatte i de fleste aldersgruppene.
Figur 2 viser at sysselsettingsandelen i Telemark er 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i alle aldersgrupper. Agder, Innlandet og til dels Viken har lignende utfordringer.
Figur 2. Sysselsettingsandel i ulike aldergrupper i Telemark og landet, 2022. Kilde: SSB, tabell 07459, 07984 og 06445.
Figur 3 viser at sysselsettingsandelen i de mindre kommunene i fylket generelt er høyere, og som regel over landsgjennomsnittet. I de mer folkerike kommunene er sysselsettingsandelen lav, og dette bidrar til at fylket har en lav samlet sysselsettingsandel. Legg likevel merke til at dette gjelder befolkningen i arbeidsfør alder (15 – 74 år). I mange av de mindre sentrale kommunene er det en høy og økende andel eldre som ikke fanges opp i denne statistikken. Les mer om alderssammensetning her.
Figur 3. Sysselsettingsandel (15-74 år) i kommunene 2022, 15 - 74 år. Kilde: SSB, tabell 06445.
Arbeidsplasser
Telemark har hatt en lav vekst i antall arbeidsplasser siste årene. Siden 2016 har antallet private arbeidsplasser i fylket vokst med 4,2 %, halvparten av veksten i landet som helhet (8,6 %). I perioden før, fra 2010 til 2015 var det en nedgang i antallet arbeidsplasser i fylket. Det var relativt svak (men positiv) sysselsettingsvekst i hele landet etter finanskrisen i 2008. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted. I offentlig sektor har fylket hatt en mye svakere arbeidsplassvekst, med bare 1,6 % vekst siden 2016 mot 6,4 % i landet som helhet.
I 2022 hadde 77 566 personer arbeidsplass i Telemark, 61 % i privat sektor og 39 % i offentlig sektor. Det er ett prosentpoeng flere i privat sektor enn i landet som hehet. Bare Oslo, Rogaland og Viken har høyere andeler.
Figur 4 viser fordelingen mellom offentlig og privat sysselsetting i kommunene i fylket. Det er flest arbeidsplasser i Skien med 26 539 og færrest i Fyresdal med 505 arbeidsplasser i 2022.
Figur 4. Antall sysselsatte i offentlig og privat sektor i Telemark eller per kommune i Telemark 2016-2022. Kilde: SSB, tabell 13472
Arbeidsplasser i ulike næringer
Figur 5 viser at helse- og sosialtjenester er landets og fylkets klart største næring. Det er i tillegg en av fem næringsområder hvor Telemark har en høyere andel av sine arbeidsplasser enn landet som helhet. Nesten hver fjerde sysselsatte med arbeidsplass i fylket arbeider innen helse- og sosialtjenestene. Det er en betydelig større andel av arbeidsstyrken enn i landet som helhet som har 20,5 % sysselsatt i denne næringen. Industri er likevel den næringen som er sterkest overrepresentert i antall arbeidsplasser. Hele 10,3 % av arbeidsplassene finnes innen industri i Telemark, mot 7,6 % i hele landet. Fylket har også relativt mange arbeidsplasser i varehandelen og i bygge- og anleggsbransjen. I de fleste andre næringer har Telemark en lavere andel av arbeidsplassene. Spesielt har vi færre arbeidsplasser innenfor IKT, finansiering og forsikring og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift og bergverksdrift.
Figur 5. Andel av sysselsatte i ulike næringer i Telemark og hele landet 2022. Kilde: SSB, tabell 13470.
Figur 6 viser at næringssammensetningen varierer fra kommune til kommune. Helse- og sosialtjenester er en viktig næring i alle kommuner, selv om mange av arbeidsplassene er knyttet til sykehusene. Det er en del store industribedrifter konsentrert i Grenland, men vi har industri i mange kommuner i fylket. I typiske hyttekommuner som Vinje, Tinn og Kragerø er mange sysselsatt innen varehandel og hotell- og restaurantbransjen.
Figur 6. Ansatte i ulike næringer i Telemark eller valgt kommune, 2016 - 2022. Kilde: SSB, tabell 13470.
Arbeidsledighet
Koronapandemien hadde stor påvirkning på arbeidsmarkedet i 2020 og 2021. I Vestfold og Telemark var det uker i 2020 der over 10 % av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige. Bare Oslo og Viken hadde en større andel ledige enn Vestfold og Telemark. Utover høsten 2020 sank arbeidsledigheten betraktelig, men strenge smittevernstiltak og nedstengning av bransjer bidro til at over 2500 personer, 2,4 % av arbeidsstyrken, fortsatt var helt ledige i Telemark i mars 2022.
Gjennom 2022 har andelen helt ledige sunket fra 2,9 % av arbeidsstyrken i januar til rundt 2 % av arbeidsstyrken våren 2023. I mai 2023 ligger ledigheten i landet på 1,7 %. Ledigheten i Telemark er på 2,1 %.
Vi finner høyest ledighet de første fem månedene av 2023 i Kragerø, Skien og Porsgrunn. Det er knapt noen ledighet i de mindre kommunene er mindre berørt, hvor kommunene i Vest-Telemark hadde under 1 % ledige.
Figur 7. Andel helt arbeidsledige i kommunene i Telemark, gjennomsnitt januar-mai 2023. Kilde: NAV.
Det er relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere i fylket. Dette må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskiftning av arbeidsstyrken i Telemark. Fra 2000 til 2019 hadde Telemark den største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2000 til 2019 økte den med 3 år. For landet som helhet var økningen på 2,1 år. Kilde: SSB, tabell 09106. For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det stilles lave krav til utdannelse.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården