Innvandrerne er en betydelig arbeidskraft i Telemark, og deres deltakelse i arbeidslivet er viktig for inkludering og integrering. Å være i arbeid bidrar til selvstendighet, selvrealisering og til å bygge nettverk, gir økt tilhørighet til samfunnet, motvirker fattigdom og utjevner forskjeller. Høy Sysselsatte er av SSB definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsetting kan også kalles arbeidsdeltakelse. er av samfunnsøkonomisk betydning, og er en forutsetning for en velfungerende velferdsstat. Sysselsetting er også en viktig indikator på integrering, og i et godt integrert samfunn vil sysselsettingen være like høy blant innvandrere og ikke-innvandrere.
Lav sysselsetting blant innvandrere
I 2021 var 62,5 % av alle innvandrerne i Vestfold og Telemark sysselsatt – den nest laveste andelen blant alle landets fylker. I Telemark varierte andelen sysselsatte innvandrere i kommunene fra 51 til 71 % (fig. 1). Blant den øvrige befolkningen var den gjennomsnittlige andelen sysselsatte på 67 %. Kilde: SSB, tabell 11607.
Figur 1. Andel sysselsatte innvandrere per kommune i Telemark. 15 – 74 år. Kilde: SSB, tabell 11607.
Om landbakgrunn og grupper
Gruppe 1-land: EU-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Grovt sett kan man si at de fleste arbeidsinnvandrerne faller inn under denne gruppen.
Gruppe 2-land: Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU.
Grovt sett kan man si at de fleste flyktningene faller inn under denne gruppen.
Sysselsettingsandelen påvirkes av faktorer som innvandringsgrunn (flukt, arbeidsinnvandring osv.), landbakgrunn og sysselsetting i kommunen blant befolkningen for øvrig. For eksempel vil kommuner med et høyt innslag av flyktninger oftere ha en lavere sysselsetting enn kommuner med en overvekt av arbeidsinnvandrere. Sysselsettingen blant innvandrere i Nome og Drangedal er blant de laveste i fylket (fig. 1), forklart hovedsakelig av en lav sysselsetting blant innvandrerne fra gruppe 2-land. Kilde: SSB, tabell 11607. Arbeidsdeltakelsen i Midt-Telemark er lav fordi mange av innvandrerne her er utenlandske studenter ved Universitetet i Sørøst-Norges campus i Bø (og dermed per definisjon ikke sysselsatt).
Sysselsettingen blant innvandrere er høy i kommunene i Vest-Telemark – de kommunene i fylket hvor arbeidsdeltakelsen også er høyest blant befolkningen som helhet. Kilde: Temaside "Sysselsetting" Kviteseid og Kragerø er for øvrig de eneste kommunene i fylket hvor arbeidsdeltakelsen er høyere blant innvandrere enn resten av befolkningen.
Hvorfor så lav sysselsetting?
Årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU. er sammensatt. Dette kan skyldes språkutfordringer, diskriminering, begrenset systemforståelse og forskjeller i arbeidslivskultur. Den viktigste forklaringen, særlig blant flyktninger, er likevel mangel på formell kompetanse, samt stor konkurranse om jobber som krever lav formell kompetanse. Om lag 70 % av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som fullført utdanning.
Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere i Vestfold og Telemark kan også henge sammen med at vi har en større andel innvandrere som har kommet på grunn av flukt eller familieinnvandring enn mange andre fylker. I tillegg har regionen et arbeidsmarked som kan være vanskelig å komme inn på, ettersom sysselsettingen er lav og arbeidsledigheten er høy, også i befolkningen for øvrig.
Sysselsettingen blant innvandrere er økende
Sysselsettingen blant innvandrere varierer med landbakgrunn. Blant innvandrere fra EU-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand er sysselsettingen høyere enn i befolkningen for øvrig, og steg med fem prosentpoeng fra 2015 til 2021 (fig. 2, rød linje) i Vestfold og Telemark. Gruppen består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere, noe som kan forklare den høye andelen sysselsatte. Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 2-land (hvor de fleste flyktninger som kommer til Telemark har sin opprinnelse), er derimot lavere enn i befolkningen for øvrig. Likevel har arbeidsdeltakelsen også her steget jevnt de siste årene, med en økning på ni prosentpoeng fra 2015 til 2021 (fig. 2, grønn linje). Klarer man å opprettholde denne trenden, vil stadig flere innvandrere få et stabilt og godt fotfeste i arbeidslivet.
Figur 2. Andel sysselsatte (15 – 74 år) blant innvandrere fra gruppe 1-land, gruppe 2-land og befolkningen eksklusiv innvandrere i Vestfold og Telemark i perioden 2015 – 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.
Både blant innvandrere og befolkningen for øvrig er kvinner sysselsatt i mindre grad enn menn. I 2021 var 59,6 % av innvandrerkvinner i Vestfold og Telemark sysselsatt, mot 65,4 % blant innvandrermenn. Kilde: IMDi
Blant innvandrere i alderen 15 – 74 år i Vestfold og Telemark var arbeidsledigheten på rundt 5,1 % i 2021 – en nedgang på 1,8 prosentpoeng fra året før. Til sammenligning var ledigheten i befolkningen unntatt innvandrere 1,4 %. Andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som verken var i utdanning eller i arbeid i 2021, var også langt høyere (23,8 %) enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen unntatt innvandrere (9,5 %). Kilde: IMDi
Sysselsettingen øker med botid
Blant innvandrere fra landgruppe 2 øker andelen som er i arbeid jevnt med botid, fra 35 % blant de som har bodd i Vestfold og Telemark inntil fire år, til 58 % blant de som har bodd her i mer enn ti år (fig. 3, røde søyler). Sysselsettingen blant innvandrere fra landgruppe 1 (grønne søyler) er betydelig høyere enn blant landgruppe 2, men forskjellene reduseres med økende botid. For landgruppe 1 stagnerer økningen i arbeidsdeltakelse etter rundt fem års botid, noe som kan skyldes at denne gruppen i stor grad består av arbeidsinnvandrere.
Figur 3. Andel sysselsatte innvandrere (15 – 74 år) etter botid og landgruppe. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: SSB, tabell 11607 og IMDi.
Lavere inntektsforskjeller
Innvandrere i Vestfold og Telemark har vedvarende lavinntekt. I 2021 hadde 29,9 % av innvandrere i Vestfold og Telemark vedvarende lavinntekt, mot 8 % blant ikke-innvandrere (fig. 4). Kilde: IMDi Fra 2020 til 2021 ble imidlertid inntektsforskjellene mellom innvandrere og ikke-innvandrere mindre. Blant innvandrere falt andelen med vedvarende lavinntekt med 1,5 prosentpoeng, mens reduksjonen blant resten av befolkningen var på 0,2 prosentpoeng. Forskjeller i medianinntekt mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark falt også marginalt fra 2020 til 2021. Kilde: IMDi
Figur 4. Andel personer som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt fordelt etter innvandringsgrunn og verdensregion. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: IMDi