Kolerautbrudd i London i 1854, Basert på data samlet inn av Dr. John Snow.
Av:
Kjell-Tore Haustveit
Publisert:
11.11.2022
Oppdatert:
09.03.2023 kl.09.59
Slik tenkte kanskje legen i London da han fant ut hva som var årsaken til koleraepidemien som herjet London for snart 170 år siden.
Geografisk informasjon har blitt noe vi tar for gitt i hverdagen. Vi bruker det mye og svært ofte uten at vi er klar over det.
Hvor mange er det ikke som hver dag står på en bussholdeplass med ruteopplysninger på digitale skjermer og får vite på minuttet når neste buss kommer? Og har du tenkt på at hver gang du med mobilen sjekker værvarselet med værappen, eller når du ber kartappen om et ruteforslag for å finne raskeste veg fra togstasjonen til den restauranten det er bestilt bord. Da benyttes mye geografisk informasjon om din posisjon, værprognoser og vegnettet.
Geografisk informasjon kan samtidig være helt kritisk og avgjørende. Som når et utrykningskjøretøy skal komme raskest mulig fram til en trafikkulykke, eller til en bolig der det er varslet om brann, når vi trenger å få vite hvordan vil et oljeutslipp sprer seg i et fjordsystem, eller hvem som må evakueres på grunn av giftig røyk fra en brann.
Geografisk informasjon spiller også en avgjørende rolle for sikring av privat eiendomsrett og offentlige etaters oppgaver med forvaltning innenfor ulike fagområder.
Nøkkelen ligger ofte i å kombinere flere typer data
Ofte er det kombinasjonen av flere typer geografisk informasjon som gir ny kunnskap.
For å finne riktig rute til et sted holder det ikke bare å vite adressen, man må også kjenne til vegsystemet med de ulike vegkategoriene, fartsgrenser og informasjon om stengsler og andre barrierer. Det er først når man setter denne informasjonen sammen, man kan få vite hvor man bør sykle for å komme raskest til jobb, og dette kalles en geografisk analyse.
En geografisk analyse kan være helt enkel, som å sjekke om det er noen dagligvareforretninger i nærheten, men også gjøres veldig kompleks ved å kombinere mange forskjellig datakilder. Felles for de geografiske analysene er at det kommer ny informasjon ut i den andre enden. Svært ofte kan denne informasjonen presenteres i et kart.
Den første geografiske analysen regnes å ha blitt utført i London så langt tilbake som i 1854, da den britiske legen Dr. John Snow plottet utbrudd av kolera på et kart. På den tiden var den vanlige oppfatningen at årsaken til sykdommen skyldtes dårlig luft. John Snow var uenig i dette. Det han så da han la kolerautbruddene sammen med kart av veger, bygninger og vannsystemet i byen, var at utbruddene var konsentrert rundt en av vannpumpene i byen, den i Broad street i Soho.
Figur 1. Sveip i kartet og se hvordan den geografiske analysen til Dr. John Snow kanskje ville blitt framstilt med dagens teknologi.
Dette bidro til kunnskapen om at kolera var en vannbåren sykdom, og om hvordan man kunne bekjempe den. Denne hendelsen regnes i dag som starten på vitenskapen epidemiologi.
Kan geografisk informasjon også finne løsningene på dagens utfordringer?
Siden Dr. John Snow nøyaktig plottet inn døde av kolerasykdommen i London på et papirkart for snart 170 år siden, har teknologien endret seg radikalt. Med enorme datamengder om samfunnet og naturen vi er omgitt av er geografiske analyser av typen Snow utførte, like aktuelle i dag. Det er utviklet avanserte dataprogrammer og det er beskrevet stadig nye og mer avanserte datastrukturer for bruk i geografiske informasjonssytemer (GIS).
Noen av de største utfordringene verden står overfor i dag er effektene av klimaendringene, med blant annet tap av natur og arter i stort omfang. Om ikke geografiske informasjonssystemer alene kan gi oss svarene på disse problemene kan teknologien og metodene brukes for å forstå hvilke sammenhenger som finnes, og hvilke effekter som har oppstått.
Geografisk framstilling av analyseresultater og observasjoner egner seg godt for å se sammenhengene i geografisk område, enten det er stort eller lite.
Under er en liten samling kart over noen aktuelle tema.
Alt skjer et sted
Tittelen til denne faktafredagen er lånt fra den nasjonale geodatastrategien. Alt skjer et sted - Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025. Visjonen er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon. Alt skjer et sted
Målet med denne strategien er blant annet å bidra til at det etableres et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, med felles løsninger og teknologi som bidrar til nye bruksmuligheter i samfunnet.
Offentlig forvaltning har lenge brukt geografisk informasjon innenfor sine myndighetsområder. Bruk av geografisk informasjon og geografiske analyser er ofte en viktig del a v et kunnskapsgrunnlag. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til å ta riktige beslutninger. Utviklingen av teknologi gir stadig nye muligheter til å visualisere og kommunisere geografisk informasjon. Under er det en liten samling av kart som er laget for å kommunisere og visualisere innenfor noen ulike områder.
Visste du at?
16. november 2022 er det den internasjonale GIS-dagen.