Flere innvandrere deltar i arbeidslivet

Mann som arbeider i industrien.
Foto: Aleksander Walmann Åsgården

Av:

Even Sannes Riiser

Publisert:

16.09.2022

Oppdatert:

31.10.2022 kl.10.39

I Vestfold og Telemark har særlig innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU vansker med å få innpass i arbeidsmarkedet. Samtidig har sysselsettingen blant denne gruppen steget jevnt de siste årene.

Deltakelse i arbeidslivet er viktig for inkludering og integrering. Å være i arbeid bidrar til selvstendighet, selvrealisering og til å bygge nettverk, gir økt tilhørighet til samfunnet, motvirker fattigdom og utjevner forskjeller. Høy sysselsetting er også av samfunnsøkonomisk betydning, og er en forutsetning for en velfungerende velferdsstat.

Lavere sysselsetting blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU.

I Vestfold og Telemark er arbeidsdeltakelsen lav både blant innvandrere og den øvrige delen av befolkningen sammenliknet med andre fylker. I 2021 var 62,5 % av innvandrerne i fylket Sysselsatte er av SSB definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsetting kan også kalles arbeidsdeltakelse.  – den nest laveste andelen blant alle landets fylker (fig. 1).

Figur 1. Andel sysselsatte blant innvandrere (grønt) og befolkningen eksklusiv innvandrere (gult) i aldersgruppen 15–74 år, etter fylke. 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.

Sysselsettingen varierer imidlertid med landbakgrunn og botid. Sysselsettingen blant innvandrere fra landgruppe 1 (EU-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand) er høyere enn i befolkningen for øvrig (fig. 2), og skyldes delvis at denne gruppen har et stort innslag av arbeidsinnvandrere. Sysselsettingen er derimot lavere blant innvandrere fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU), som inneholder et større innslag av flyktninger og deres De som innvandrer med mål om å forenes med familie som allerede har flyktningstatus til Norge. Flukt og familieinnvandring i forbindelse med dette er også den vanligste innvandringsgrunnen i Vestfold og Telemark. Kilde: IMDi  Både blant innvandrere og befolkningen for øvrig er kvinner sysselsatt i mindre grad enn menn (fig. 2).

Figur 2. Andel sysselsatte innvandrere (15 - 74 år) etter landbakgrunn og kjønn. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: SSB, tabell 11607 og IMDi.

Hvorfor er sysselsettingen så lav?

Årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 2-land er sammensatt. Dette kan skyldes språkutfordringer, diskriminering, begrenset systemforståelse og forskjeller i arbeidslivskultur. Den viktigste forklaringen, særlig blant flyktninger, er likevel mangel på formell kompetanse, samt stor konkurranse om jobber som krever lav formell kompetanse. Om lag 70 % av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som fullført utdanning.

Ser vi på innvandrernes barn født i Norge er bildet imidlertid mer positivt. Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i større grad i arbeidsmarkedet enn sine foreldre, og denne gruppen har også høyere utdanning og inntekt enn foreldrene. Kilde: Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022

Se mer statistikk om innvandrere og inkludering i fylket.

Sysselsettingen øker med botid

Blant innvandrere fra landgruppe 2 øker andelen som er i arbeid jevnt med botid, fra 35 % blant de som har bodd i fylket inntil fire år, til 58 % blant de som har bodd her i mer enn ti år (fig. 3, røde søyler). Sysselsettingen blant innvandrere fra landgruppe 1 (grønne søyler) er betydelig høyere enn blant landgruppe 2, men forskjellene reduseres med økende botid. For landgruppe 1 stagnerer økningen i arbeidsdeltakelse etter rundt fem års botid, noe som kan skyldes at denne gruppen i stor grad består av arbeidsinnvandrere.

Figur 3. Andel sysselsatte innvandrere (15 - 74 år) etter botid og landgruppe. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: SSB, tabell 11607 og IMDi.

Arbeidsdeltakelsen varierer blant kommunene

Sysselsettingen blant innvandrere varierer mye fra kommune til kommune i Vestfold og Telemark (fig. 4), og påvirkes av faktorer som innvandringsgrunn (flukt, arbeidsinnvandring osv.), landbakgrunn (gruppe 1 og 2) og sysselsetting i kommunen blant befolkningen for øvrig. For eksempel vil kommuner med et høyt innslag av flyktninger oftere ha en lavere sysselsetting enn kommuner med en overvekt av arbeidsinnvandrere. Kartet i figur 4 viser sysselsetting blant innvandrere i Vestfold og Telemark. Sysselsettingen blant innvandrere er høy i kommunene i Vest-Telemark, samt Holmestrand og Tønsberg – de kommunene i fylket hvor arbeidsdeltakelsen også er høyest blant befolkningen som helhet. Kilde: SSB, tabell 11607.   I Skien og Bamble er sysselsettingen lav, og disse er også blant kommunene med høyest andel flyktninger. Sysselsettingen blant innvandrere i Hjartdal, Nome og Drangedal er blant de laveste i fylket, forklart hovedsakelig av en lav sysselsetting blant innvandrerne fra gruppe 2-land. Arbeidsdeltakelsen i Midt-Telemark er lav fordi mange av innvandrerne her er utenlandske studenter ved Universitetet i Sørøst-Norges campus i Bø (og dermed per definisjon ikke sysselsatt).

Figur 4. Andel sysselsatte innvandrere per kommune, 15 – 74 år, 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.

Holmestrand, Kviteseid og Kragerø er de eneste kommunene i fylket hvor arbeidsdeltakelsen er høyere blant innvandrere enn resten av befolkningen. Kilde: SSB, tabell 11607. Holmestrand og Kviteseid er de to kommunene i fylket med høyest andel arbeidsinnvandrere Kilde: IMDi , noe som kan forklare den høye sysselsettingen blant innvandrere.

Sysselsettingen blant innvandrere er økende

Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 1-land er høyere enn i befolkningen for øvrig, og steg med 10 % fra 2015 til 2021 (fig. 5, rød linje). Gruppen består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere, noe som kan forklare den høye andelen sysselsatte. Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 2-land, deriblant de fleste flyktninger som kommer til Norge, er derimot lavere enn i befolkningen for øvrig. Likevel har arbeidsdeltakelsen også her steget jevnt de siste årene, med en økning på 20 % fra 2015 til 2021 (fig. 5, grønn linje). Klarer man å opprettholde denne trenden, vil stadig flere innvandrere få et stabilt og godt fotfeste i arbeidslivet i Vestfold og Telemark.

Figur 5. Andel sysselsatte (15 - 74 år) blant innvandrere fra gruppe 1-land (rødt), gruppe 2-land (grønt) og befolkningen ekskludert innvandrere (gult) i Vestfold og Telemark i perioden 2015 - 2021. Kilde: SSB, tabell 11607.

Even Sannes Riiser

Rådgiver statistikk og analyse

even.sannes.riiser@vtfk.no

98083312


Emneord: