Vestfold og Telemark har landets laveste arbeidsmarkeds-deltakelse

To elever foran tavle
Foto: Stina Glømmi

Av:

Erling Kielland Servoll

Publisert:

02.09.2022

Oppdatert:

31.10.2022 kl.10.39

Aldrende befolkning og høyt utenforskap er to forklaringer på den lave arbeidsmarkedsdeltakelsen i fylket. Det framgår av en ny rapport om kompetanse utarbeidet av fylkeskommunene.

Færre i arbeidsstyrken i Vestfold og Telemark enn i andre fylker

Ved å følge Vestfold og Telemark gjennom indikatorene i rapporten, ser vi et bilde av et fylke med kompetanseutfordringer. Vi ser for eksempel et fylke hvor færre jobber enn i andre fylker (fig. 1).

Figur 1. Andel av befolkningen (15 år eller eldre) som er en del av arbeidsstyrken i 2020. Kilde: SSB tabell 13563

En viktig forklaring er alderssammensetningen. Vi har landets tredje høyeste andel alderspensjonister, og de er naturlig nok ikke en del av arbeidsstyrken. Samtidig er deltakelsen i arbeidsstyrken lav også i de yngre aldersgruppene i Vestfold og Telemark. 58 % av de mellom 15 og 30 år og 81 % av de mellom 30 og 62 er i arbeidsstyrken. For begge aldersgruppene er dette nest lavest i landet.

Stramt arbeidsmarked også her, men flere ledige

Rapporten viser videre at det er vanskelig å rekruttere arbeidskraft i fylket. Samtidig har vi landets høyeste arbeidsledighet med 4 %, og vi er blant fylkene med flest utlyste stillinger per arbeidsledige. Det er i gjennomsnitt én utlyst stilling per arbeidsledige i fylket (fig. 2). Er det et misforhold mellom tilgjengelig og etterspurt kompetanse i fylket vårt?

Se også faktafredag om arbeidsmarkedet i fylket.

Figur 2. Antall arbeidsledige (helt ledige) per utlyste stilling i mars 2022. Kilde: NAV

Et utdanningsnivå på det jevne

Vestfold og Telemark ligger midt på treet når det gjelder andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning med ca. 30 %. Vi ligger over tid 12 – 14 % under landsgjennomsnittet, som er sterkt preget av Oslos svært høye andel (53 %).

Det er en stor etterspørsel etter fagutdanna innen bygge- og anleggsbransjen og innen helse- og sosialfag.

Les mer om kompetansebehov i fylket.

Indikatorrapporten viser at andelen som velger yrkesfag i Vestfold og Telemark er på nivå med de fleste fylkene, og at flest velger fag som forbereder til jobber i disse sektorene.

Figur 3. Elever i yrkesfag VG1 i Vestfold og Telemark. 2019-20 til 2021-22. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Samtidig viser rapporten at Vestfold og Telemark er fylket med lavest andel søkere som fikk lærekontrakt i løpet av året de fullførte skoledelen av utdanningen. Figur 4 viser andel søkere som fikk tilbud om læreplass i 2021 sammenlignet med landet som helhet, fordelt på de ulike fagene. Bygg og anlegg, helse og oppvekstfag, og teknikk og industriell produksjon er populære fag med store elevgrupper, og for alle tre er andelen søkere med tilbud om læreplass lavere enn i landet som helhet.

Figur 4. Andel søkere med tilbud om læreplass i hele landet og i Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Rapporten inneholder også en rekke indikatorer som peker på ulike aspekter ved kompetanse, og som kan være et utgangspunkt for å se etter årsaker og virkemidler i kompetansepolitikken. Kan man få flere voksne til å ta fagbrev i fylket vårt? I Vestfold og Telemark gjorde 6,3 personer per 1000 sysselsatt dette i 2021, et godt stykke lavere enn i nabofylket Agder (7,7 per 1000 sysselsatt).

Mange står utenfor arbeidsstyrken

Figur 5 viser andelen som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i ulike aldersgrupper. Det kan være mange grunner til at personer havner i denne gruppen på kort eller lengre sikt. Uføretallene i Vestfold og Telemark er høye for alle aldersgrupper. Andelen som bor i husholdninger med lavinntekt er høy sammenlignet med de andre fylkene. Inntekt, arbeid og helse er alle faktorer som har innvirkning på din livssituasjon. Det er også mange som velger å stå utenfor arbeidslivet, enten kortvarig (for eksempel i form av et friår) eller mer langvarige beslutninger om for eksempel å være hjemmeværende.

Figur 5. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, fordelt på fylke og alder. 2020. Kilde: SSB tabell 13563

Les rapporten og les om arbeidsgruppen

Les rapporten

Les kortversjon av rapporten

Indikatorene beskriver og sammenligner fylkenes kompetansesituasjon. Det er en gruppe analytikere fra fire fylkeskommuner, inkludert Vestfold og Telemark, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Panda analyse som har utarbeidet indikatorsettet, som omfatter fem hovedtemaer:

  • Arbeidsstyrke
  • Arbeidsmarked
  • Formell kompetanse
  • Etter- og videreutdanning
  • Svak tilknytning til arbeidslivet

Fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk tok initiativet til å opprette en arbeidsgruppe for å styrke fylkenes kunnskapsgrunnlagsarbeid. Arbeidet er forankret i KS-kollegiene og støttes økonomisk av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

Målet med arbeidet er å utvikle et omforent kunnskapsgrunnlag i regional kompetansepolitikk som vil være grunnlag for:

  • Å utvikle og tydeliggjøre fylkeskommunenes ansvar og rolle for politikkområdet 
  • Mer treffsikre planer/strategier og tiltak regionalt 
  • Mer systematisk og faktabasert dialog/samhandling om regionale kompetanseutfordringer mellom kompetanseaktørene i regionen, og mellom nasjonalt og regionalt nivå om politikkutvikling, rammer og virkemidler nasjonalt.
  • Følge opp arbeidet KBU og være en støtte for fylkeskommunens representant i utvalget

Arbeidsgruppen ledes av Trøndelag fylkeskommune og består av:

  • Trøndelag fylkeskommune: Per Jorulf Overvik, Jon Olav Sliper og Lisbeth Pedersen 
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune: Erling Kielland Servoll 
  • Innlandet fylkeskommune: Berit Kvaløy og Camilla Ulven Søgård 
  • Viken fylkeskommune: Arnhild Danielsen 
  • HK-dir: Pia Ianke
  • Panda analyse: Jomar Sæterøy Maridal

 

Erling Kielland Servoll

Rådgiver statistikk og analyse

erling.kielland.servoll@vtfk.no

90826683


Emneord: