Skader og ulykker

Skader og ulykker har sterk negativ innvirkning på folkehelsa og kan føre med seg lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader. Muligheter for å forebygge skader og ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt.
Ambulanse med blålys.

Menn er mer utsatt for skader enn kvinner

I Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 svarer 16 % at de har blitt utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Menn er mer utsatt for skade enn kvinner, men andelen synker med alderen (fig. 1). Nesten én av fire (24 %) menn mellom 18 og 29 år er utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Deretter følger menn mellom 30 og 39 år (20 %) og menn mellom 40 og 49 år (19 %).

Figur 1. Andel menn og kvinner som svarer at de har vært utsatt for skade i løpet av siste 12 måneder. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.

7 av 10 hoftebrudd skjer blant kvinner

Fallskader er rangert som den sjette viktigste faktoren til helsetap i landet, og fall er den vanligste årsaken til hoftebrudd hos eldre. Hoftebrudd er spesielt alvorlig for eldre, fordi det ofte betyr redusert funksjonsevne, behov for hjelp og redusert livskvalitet.

70 % av alle hoftebrudd skjer blant kvinner, og risikoen for brudd øker kraftig etter fylte 70 år. Mange av bruddene skyldes redusert beinmasse (osteoporose) kombinert med fall. I 2020 var det 15,4 dødsfall per 100 000 innbygger i Vestfold og Telemark som skyldtes fallulykker. Kilde: FHI/Dødsårsaksregisteret I tidsperioden 2015 – 2017 var det i fylket gjennomsnittlig 843 hoftebrudd per år, noe som tilsvarer 1,8 brudd per 1000 innbygger (fig. 2).

Figur 2. Gjennomsnittlig antall hoftebrudd i året, per 1000 innbygger (standardisert) mellom 0 – 74 år, i perioden 2015 – 2017. Kilde: FHI/Kommunehelsa

Rundt 9000 hoftebrudd i landet per år koster samfunnet mye. Beregninger viser at et hoftebrudd koster stat og kommune en halv million kroner det første året, og om lag en dobling de to påfølgende årene. Fall kan i stor grad forebygges gjennom en rekke tiltak, som aktivitet og fallforebyggende trening, ernæringstiltak, gjennomgang av legemidler, redusert bruk av alkohol og tryggingstiltak i bolig og utemiljø.

Drukningsulykker er knyttet til bruk av fritidsbåt eller fall

Antall druknede i Vestfold og Telemark har falt jevnt fra 2017 (16 druknede) til 2021 (5 druknede), en trend man også har sett på landsbasis siden 90-tallet. Kilde: Redningsselskapet De siste fem og et halvt årene har det druknet totalt 48 personer i Vestfold og Telemark. Den vanligste årsaken er fall fra land og brygge (24 drukninger), etterfulgt av i forbindelse med bruk av fritidsbåt (10) og bading (5). 8 av 10 druknede er menn, og antallet drukninger øker med alderen. Mellom 2017 og juli 2022 var 35 % av de druknede i Vestfold og Telemark personer over 61 år, mens 27 % var mellom 41 og 60 år. Kun 13 % av de druknede var mellom 15 og 25 år. At drukningsulykker er vanligere blant de eldste aldersgruppene kan for eksempel ha sammenheng med avtakende svømmeferdigheter, høyere alkoholforbruk og dyrere båter som innbyr til høyere fart. Blant de som er født før 1980 er det heller ikke krav til båtførerbeviset.

Mange av dem som drukner er påvirket av alkohol. Fokus på sjøsikkerhet, bruk av redningsvest, regulering av hastighet, promillegrense til sjøs, samt holdningsskapende arbeid er vesentlig for å få ned antall ulykker knyttet til vann og båtliv.

Svømmeferdighetene har falt, og er lavest blant elever med innvandringsbakgrunn

Å kunne svømme er avgjørende for å forebygge drukningsulykker, særlig under bading. Fra skoleåret 2017/2018 ble det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1. – 4. klassetrinn. Ifølge rapporten Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse kunne 41 % av landets 5.-klassinger svømme 200 meter eller lengre sammenhengende uten flytehjelpemidler i 2021. Kilde: Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse. Dette er en lavere andel enn i 2009 (49 %) og 2013 (53 %), noe som kan skyldes flere faktorer. Først og fremst kan nedgangen i svømmeferdighet blant 5.-klassinger skyldes nedstenginger av svømmeundervisning under COVID-19-pandemien. Det var tidligere også vanlig å starte svømmetreningen i en lavere alder (fra 3. klasse). Lavere svømmeferdigheter kan også knyttes til sammensetning av elevmassen, da en betydelig større andel elever i dag har foresatte fra Asia/Afrika og andre land utenfor Europa. Elever med innvandrerbakgrunn (ikke-europeiske land) er dårligere til å svømme og er mer avhengig av å få slik undervisning i skolen eller ved å gå på svømmekurs.

Figur 3. Andel svømmedyktige 5. klassinger. Kilde: Redningsselskapet/Norges svømmeforbund

Redningsselskapets rapport viser også at 31 % av barn kan svømme før 1. klasse. Ikke overraskende har barn som lærer å svømme tidlig (før de begynner på skolen eller i 1. klasse) høyere svømmeferdigheter når de kommer til 5. klasse. Jenter lærer å svømme tidligere enn gutter. 70 % av elevene oppgir at foreldrene lærte dem å svømme, og 51 % lærte å svømme på ferie.

Svømmeferdigheter og risikoforståelse

I en undersøkelse av nordmenns svømmeferdigheter og risikovurderinger i forbindelse med vann/sjø, svarer nesten alle over 18 år at de kan svømme, men ferdigheten avtar med alder, og spesielt etter fylte 60 år. Kilde: Nordmenns svømmeferdigheter og risikovurderinger i forbindelse med vann/sjø. Å stupe eller hoppe uten å sjekke dybden først er det flest forbinder med høyest risiko, etterfulgt av det å henholdsvis kjøre båt eller svømme etter å ha drukket alkohol. Ferdigheter i livredning varierer stort, og en betydelig andel kjenner ikke til hva som kjennetegner en person som er i ferd med å drukne eller hva man må gjøre for å redde vedkommende. Her er det et betydelig informasjonsbehov.

Antall døde og hardt skadde i trafikken er uendret siste ti år

I Norge har antallet hardt skadde og drepte i trafikken falt kraftig fra 90-tallet og fram til i dag (fig. 4). Vestfold og Telemark så samme nedgang fram til 2010, men siden da har tallet stabilisert seg, og de siste ti årene har i snitt 66 personer hvert år blitt hardt skadd eller drept på veiene i fylket vårt (fig. 4).

Figur 4. Antall hardt skadde eller drepte i trafikken i Vestfold og Telemark og i hele landet. 1999 – 2021. Kilde: SSB, tabell 12044.

 

 

Med unntak av en liten økning fra 2020 til 2021 har derimot antall skadde i trafikken (inkl. lettere skadde) i Vestfold og Telemark falt jevnt siden 2007 (fig. 5). Dette skyldes blant annet de mange trafikksikkerhetstiltakene som er gjennomført på hovedvegnettet, og utviklingen av sikrere kjøretøy.

Figur 5. Antall skadde i alt i trafikken i Vestfold og Telemark. 1999 – 2021. Kilde: SSB, tabell 12044.

Høy fart, manglende bruk av bilbelte, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende erfaring, uoppmerksomhet og førerdyktighet er de viktigste medvirkende årsakene til trafikkulykker. Menn er sterkt overrepresentert i all trafikkrelatert ulykkes- og skadestatistikk, og i landet som helhet er 8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken er menn. Kilde: SSB, tabell 06752. Årsakene til dette er uklar, men kan henge sammen med risikovillighet, trafikkadferd og trafikkforståelse. Det er flest drepte (fig. 6) og hardt skadde i aldersgruppen 45 – 64 år (fig. 6). Kontrollerer vi for antall bilister i hver aldersgruppe, er likevel sannsynligheten for å dø eller bli hardt skadet i en trafikkulykke størst blant de mellom 16 og 24 år. Kilde: SSB, tabell 09011.

Figur 6. Antall trafikkdrepte fordelt etter alder. Norge, 2016 – 2019. Kilde: SSB, tabell 09011.

I Ungdataundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021 svarer 18 % at de har vært veldig redd pga. farlig kjøring det siste året. En større andel jenter enn gutter svarer dette, og andelen øker med alderen (fra 8. trinn til Vg3). 3 % av elevene på ungdomsskolen og 8 % av elevene på videregående skole svarer at de i løpet av det siste året har vært passasjer i en bil hvor føreren har vært ruspåvirket. Tatt i betraktning at 22 000 ungdommer har svart på undersøkelsen, innebærer dette et betydelig antall ruspåvirkede bilreiser.

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken er menn.