Bosetting av flyktninger i Norge skal være styrt og spredt, og det skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Kilde: IMDi/Bosetting av flyktninger I 2022 ble kommunene i Vestfold anmodet om å bosette nær 900 flyktninger (fig. 1). Konflikten i Ukraina og urolighetene i Afghanistan skaper imidlertid stor usikkerhet knyttet til behovet for bosettingsplasser. Som følge av den internasjonale sikkerhetssituasjonen har IMDi derfor bedt landets kommuner om å ta i mot totalt 35 000 flyktninger i 2023. Kilde: Regjeringen.no
Figur 1. Antall anmodninger om bosetting og antall faktiske bosettinger i Vestfold eller valgt kommune 2012 – 2022. Kilde: IMDi
Stadig færre enslige mindreårige flyktninger
Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får beskyttelse (asyl) her. Enslige mindreårige flyktninger trenger trygge og gode oppvekstvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. Antall enslige mindreårige flyktninger som ble bosatt i Vestfold var særlig høyt i 2016 på grunn av mange flyktninger fra Syria, men har vært relativt lavt i årene etter (fig. 2).
Figur 2. Antall anmodninger om bosetting av enslige mindreårige flyktninger og antall faktiske bosettinger i Vestfold 2014 – 2019 og Vestfold og Telemark 2020 – 2022. Kilde: IMDi
Mange flyktninger flytter videre
Mange av personene med flyktningbakgrunn som blir bosatt rundt om i landet etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse, flytter etter hvert til en annen kommune, eller ut av landet. Blant de rundt 10 000 flyktningene som bodde i Vestfold i 2021 var 56 % bosatt her, mens 43 % hadde flyttet hit etter å først å ha vært bosatt i en kommune i et annet fylke.
Figur 3. Andel flyktninger i Vestfold eller valgt kommune i 2021, og andelen som har blitt bosatt her eller som har flyttet hit. Kilde: IMDi
Les mer om fylkeskommunens integreringsarbeid
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården