Et attraktivt og rikt kulturliv
Vestfold har et mangfoldig kulturliv med høy deltakelse og aktivitet. Kulturlivet i fylket er rikt, med viktige kulturinstitusjoner, festivaler, nasjonale visningsarenaer og arrangementer som trekker publikum nasjonalt og er med på å øke verdiskaping og attraktivitet. Lokale arrangører samarbeider med frivillige, profesjonelle og amatørmiljøer for å skape et aktivt kulturliv. Vestfold er med sine bykommuner og korte avstander kjennetegnet av et sentralisert kulturtilbud. Kilde: Kulturindeksen for 2019. Telemarksforskning.
Kultursektoren var blant sektorene som ble hardest rammet av koronapandemien. I dag peker imidlertid pilene igjen riktig vei når det kommer til besøkstall, deltakelse og sysselsetting.
Kultur for hele livsløpet
Vestfold har et Kulturprogram for hele livsløpet som skal gi innbyggere mulighet til å skape, vise frem og oppleve kultur av høy kvalitet, uansett hvilken livsfase de befinner seg i og hvor i fylket de bor.
For barn og unge er inneholder programmet ordningene «Den kulturelle skolesekken», «Marked for musikk» og «Ung kultur møtes». Info og brukertall om ordningene blir presentert i avsnittene under. Sammen med kulturskolene, bibliotekene, museene, kulturhusene og teatrene er de alle med til å gi et variert kulturtilbud til barn og unge i fylket.
Kulturprogram for hele livsløpet inneholder også ordningene "Applaus" og "Den kulturelle spaserstokk". Applaus er rettet mot offentlige og private bedrifter. Som abonnent får bedriftene kulturopplevelser, fremført på arbeidsplassen av profesjonelle utøvere. Den kulturelle spaserstokk er en økonomisk støtteordning, hvor målet er å gi seniorer kulturopplevelser på kulturarenaer, seniorsentre, sykehjem og andre areaner hvor de har dagliglivet sitt.
Den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at barn i grunnskole og videregående skole har et profesjonelt kulturtilbud. DKS er et samarbeid mellom kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og alle landets fylkeskommuner og kommuner. Ordningen omfatter alle skoler i Norge. Kilde: denkulturelleskolesekken.no
Årsrapporten for den kulturelle skolesekken for 2022 gir innsikt i bruken av spillemidler bevilget til DKS. Rapporten viser hvor mange DKS-besøk hver enkelt elev fikk og besøkenes fordeling på ulike kunst- og kulturuttrykk som film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og kunstarter i samspill. Grunnskoleelevene i Vestfold og Telemark fikk i gjennomsnitt 3,74 kulturopplevelser i 2022. Elevene i videregående skole fikk i snitt 1,78 kulturopplevelser.
Marked for musikk
Marked for musikk er en nasjonal arena for visning av konserter og musikkproduksjoner rettet mot barn og ungdom. Marked for musikk arrangeres i Larvik i uke 43 hvert år. På Marked for musikk får arrangører i løpet av tre effektive dager sett og vurdert konserter tilpasset sine målgrupper. Marked for musikk er også en kompetanse- og nettverksarena for alle som jobber med musikkformidling.
Figur 1. Marked for musikk - besøkstall og solgte dagspass fra 2018 til 2022. Kilde: Vestfold og Telemark fylkeskommune, seksjon for kultur, idrett og friluftsliv.
Ung Kultur Møtes
Ung Kultur Møtes (UKM) er Norges største visningsarena og møteplass for ungdomskultur. UKM består av mange små lokale festivaler hvor ungdom kan delta. Hver kommune sender et utvalg ungdommer videre til en fylkesfestival som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 30 deltakere til en nasjonal UKM-festival.
I UKM er alle kulturuttrykk velkomne, enten det er dans, film, musikk, sang, teater eller visuelle uttrykk som foto, skulptur og tegning. Ungdom kan også delta i arrangørteam «bak scenen» og jobbe med foto, journalistikk, lyd, lys, rigg, PR og kommunikasjon, eller som konferansier.
Kulturskoler
Ifølge opplæringsloven Opplæringsloven § 13-6 skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge. Kulturskolen skal bidra til å bygge barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse, evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg. Opplæringen skal være tilpasset ulike aldersgrupper.
På landsbasis har andelen av barn og unge i alderen 6-15 år som deltar i kulturskoler, gått ned de seneste årene fra 13,9 % i 2015 til 12,9 % i 2022. Kilde: SSB, tabell 12061
Figur 2. Andel barn (6-15 år) i kommunale kulturskoler i alle fylkene, fra 2020 til 2022. Kilde: SSB, tabell 12061.
Andelen av barn som deltok i kommunenes kulturskoler holdt seg relativ stabil i Vestfold og Telemark fra 2020 til 2022. Det er stor forskjell mellom fylkene i antallet av barn som deltar i kulturskoler. Møre og Romsdal og Trøndelag har den høyeste prosentvise deltakelsen, mens Oslo og Viken har den laveste.
Figur 3. Andel barn i alderen 6 til 15 år som deltar på kommunale kulturskoler i Vestfold, 2022. Kilde: SSB, tabell 12061.
På landsplan deltar i gjennomsnitt 12,9 % av alle barn og unge på kulturskoler. I Vestfold er deltakelsen i gjennomsnitt lavere. I 2020 og 2021 lå Larvik godt over gjennomsnittet. I 2021 gikk nesten hvert femte barn på en aktivitet i regi av kulturskolene. Den høye deltakelse kan skyldes at Larvik kommune tok en aktiv rolle da koronaen traff og tilbød digital undervisning. Kilde: KS - Kulturskolene mobiliserer
Horten og Sandefjord har de laveste andelene i fylket. I 2022 deltok 5,6 % av barnene på kulturskoler i Sandefjord. Det kan være flere forklaringer til forskjellen i deltakelsesgraden. Det er den enkelte kommunes ansvar å legge til rette for tilbudet i de kommunale kulturskoler. Det er store forskjeller i hva som blir tilbudt og hvor tilbudet er. Dette får igjen konsekvens på ordningens popularitet. Som det framgår av figur 4 er det stor forskjell i hvor mange elevplasser de ulike kommunene har i sine kulturskoler.
Figur 4. Antall elevplasser i kommunens kulturskoler i Vestfold, fra 2020 til 2022. Kilde: SSB, tabell 12061.
Larvik er kommunen hvor størst andel barn deltar på kulturskoler i Vestfold. Det er også kommunen med flest plasser. Selv om antallet plasser ble kraftig redusert fra 2020 til 2021, var det bare en liten endring i andelen barn som deltok. Dersom dette ikke skyldes en endring i måten å telle på, var det mange ledige plasser i 2020. I Horten lå antallet i 2022 på 262 plasser. Figuren viser at det er store forskjeller i hvordan kommunene dimensjonerer tilbudet.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården