Det foretas i gjennomsnitt tre reiser daglig i forbindelse med skole, jobb, handel, besøk eller fritidsaktiviteter. Valg av transportform på disse daglige reisene har betydning for utslipp av klimagasser, lokal forurensing og arealbruk.
Reisevaneundersøkelsen for 2018/19 viser at andelen som bruker bil på disse daglige reisene ligger på rundt 70 % i byområdene, men er høyere utenfor. Andelen som reiste til fots, med sykkel eller buss ligger på rundt 30 % i byområdene. Å gi folk muligheten til å delta i samfunnslivet uten å disponere privatbil er viktig for å utjevne sosiale forskjeller, og det gir økt folkehelse og trivsel.
Det er lavest bilandel på daglige reiser i Tønsberg (fig. 1). Innbyggerne der sykler, går eller bruker kollektivtransport oftere enn i resten av fylket.
Figur 1. Transportmiddelfordeling for byområdene og bykommunene i Vestfold og Telemark. Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2018/2019.
Personbilen dominerer
Antall daglige reiser og transportmiddelfordelingen har endret seg lite på de årene det er gjennomført reisevaneundersøkelser. Personbilen er den dominerende transportformen, også i byområdene der det er et godt utbygd kollektivtilbud (fig. 2).
Dersom nullvekstmålet skal nås, må det settes inn tiltak som bidrar til å redusere biltransporten og fremme de alternative transportformene.
Nullvekstmålet for personbiltransport
Nullvekstmålet er et nasjonalt mål om at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Hensikten er å redusere utslipp fra persontransport og behovet for ytterligere arealbeslag til infrastruktur. Kilde: regjeringen.no
Figur 2. Utvikling i transportmiddelfordeling i byområdene i Vestfold. Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2018/2019.
Passasjerene er på veg tilbake til kollektivtransporten
Antall passasjerer på lokalbussene i fylket har økt fram til 2019. Reiserestriksjoner og andre tiltak som ble satt i verk som en følge av pandemien endret både reisevaner og reisebehov. Dette medførte at antall passasjerer ble redusert med nesten 30 % fra 2019 til 2020 (fig. 3). Passasjertallene holdt seg lave også i 2021, men har hentet seg noe inn i 2022. Sammenlignet med 2019 er passasjertallene i 2022 ned med 16,5 %. De første seks månedene i 2023 er antall busspassasjerer 23,3% høyere enn samme periode i 2022, men 2,4 % lavere enn samme periode i 2019.
Figur 3. Antall passasjerer på lokalbussene i Vestfold. Kilde: Vestfold og Telemark fylkeskommune.
InterCity Oslo-Skien på Vestfoldbanen er landets mest trafikkerte regiontogstrekning. Det har vært en vekst i antall passasjerer i flere år. Som en følge av restriksjoner og redusert reisebehov under pandemien ble passasjergrunnlaget kraftig redusert og transportarbeidet målt i passasjerkm ble halvert.
Figur 4. Passasjertransport på jernbane. Kilde: SSB, tabell 10484.
Biltrafikken er tilbake til samme nivå som før pandemien
Vegtrafikkindeksen viser utviklingen i vegtrafikken basert på mange tellepunkt, der trafikken blir registrert kontinuerlig gjennom hele året. I mars 2020 ble trafikken med lette kjøretøy på vegene i Vestfold og Telemark redusert med 25 % sammenlignet med året før. Trafikken økte igjen gjennom sommeren 2020, for så å bli redusert igjen vinteren 2020/21. Fra våren 2021 har trafikken økt igjen.
Figur 4. Vegtrafikkindeks for Vestfold og Telemark. Kilde: Statens vegvesen, trafikkdata.no.
Fig. 4 viser at trafikken av tunge kjøretøy i mindre grad ble påvirket av pandemien, men også her sees litt større svingninger fra måned til måned enn før mars 2020.
Vegtrafikken var den største kilden til utslipp av klimagasser i fylket i 2021, og stod for 29 % av de direkte klimagassutslippene.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården