Prinsippene defineres i stortingsmelding om samfunnssikkerhet St. meld. 29 (2011-2012).
Ansvarsprinsippet
Den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer.
Dette ansvaret omfatter å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse.
Likhetsprinsippet
Organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.
Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering.
Nærhetsprinsippet
Kriser skal organisatorisk håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den.
Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser.
Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Planverk for beredskap
"Overordnet beredskaps- og varslingsplan for Vestfold og Telemark fylkeskommune" og lokale beredskapsplaner utgjør fylkeskommunens planverk for beredskap. Beredskapsplanene bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser.