Areal-, by- og tettstedsutvikling

I Vestfold og Telemark er det mye spredt lokalisering som bidrar til økt transport og nedbygging av verdifulle arealer. Byene har variabel attraksjonskraft for ny næringsutvikling, og det er utfordrende å få til rett lokalisering av virksomheter. En ny region kan gi mer forutsigbarhet i arealpolitikken for et større område. Gjennom samhandling kan bevisst lokalisering av tilbud og tjenester i sentrum danne grunnlag for mer miljøvennlig transport og gi utviklingskraft til byene som motor i den regionale utviklingen.

En bærekraftig arealutvikling innebærer å legge til rette for lokalisering av boliger, arbeidsplasser og tjenester slik at mest mulig av de verdifulle arealene bevares, behovet for transport med privatbil reduseres og det utvikles attraktive byer og steder hvor verdiene skapes og menneskene møtes. Bærekraftige byer og samfunn innebærer å skape infrastruktur, boformer og møteplasser slik at ulikhetene utjevnes og alle kan delta. Det krever samarbeid på tvers av fagmiljøer og forvaltningsnivåer for å oppnå dette. Kommunene er sentrale i gjennomføring av arealpolitikken.

Finn statistikk for areal-, by- og tettstedsutvikling i Vestfold og Telemark

Arealene er en begrenset ressurs i byområdene

82 % av befolkningen i Vestfold og Telemark bor i tettbygde strøk (SSB tabell 05212). Befolkningsveksten i regionen er lav, men veksten i byer og tettsteder er høyere enn i resten av regionen. Befolkningsvekst er en utviklingskraft i et samfunn, men kan også være en utfordring i arealpolitikken. Arealene er en begrenset ressurs som er under et stadig press. Uten en sterk, tydelig og forutsigbar arealpolitikk vil befolkningsveksten legge et større press på arealressursene og samfunnsøkonomien enn det som er nødvendig. Hovedprinsippet i de regionale arealplanene i regionen er at veksten skal konsentreres og ikke spres, og at hovedtyngden av veksten skal skje som fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byer og tettsteder.

Arealer, byer og tettsteder i Vestfold og Telemark

Arealer-byer-tettsteder_Vestfold og Telemark_Kart2020.png

Regionen har en rekke mellomstore byer og tettsteder som representerer viktige bolig-, arbeids- og kultursentra. Områdene rundt byene og tettstedene er preget av et spredt utbyggingsmønster med enebolig- og næringsområder. I de sentrale by- og tettstedsområdene er det mer konsentrert bosetting, kortere avstander og sentral lokalisering av tilbud og tjenester, fortrinn som kan forsterkes gjennom en bevisst arealpolitikk. Selv om fortettingen øker innenfor byene og tettstedene, er det fortsatt press på utvikling av arealer utenfor. Det er sterke krefter som drar i retning av arealspredning og bilbasert utvikling. Det ønskes fortsatt boligområder utenfor byer og tettsteder og det er et stort press på næringsutbygging langs E18.

Levende og attraktive byer, tettsteder og distrikter

For å skape vekst trenger Vestfold og Telemark byer og tettsteder som er attraktive for kunnskapsbedrifter og for innbyggerne, med et konsentrert sentrum, gode knutepunkt og møteplasser, og en blanding av bolig, kontor, handel, servering og kultur. Det er viktig å videreutvikle by, tettsted og distrikt for å støtte opp rundt viktige samfunnsfunksjoner og attraktivitet.  Det er krevende å få et høyt nok aktivitetsnivå til at en liten by eller tettsted oppleves som pulserende og rik på opplevelser. Derfor bør sentrum utvikles klimavennlig og kompakt og ha liten utstrekning slik at alle sentrale funksjoner er tilgjengelige i gå- og sykkelavstand og kan nås med kollektivtransport.

Tradisjonelt har handel vært en av byen og tettstedets bærebjelker. Et tydelig utviklingstrekk er at handel etableres utenfor sentrum og dermed konkurrerer med disse istedenfor å styrke dem. I tillegg utgjør netthandel en stadig økende konkurranse til sentrumshandelen.

En kartlegging gjort i vestfoldbyene viser at det er mangel på næringsarealer, byggeklare tomter og egnede lokaler for kontoretablering i bysentrene. Dette påvirker i stor grad konkurranseforholdet mellom bysentrene og arealer utenfor byene. Skal bedrifter velge byen som etableringssted, må både arealer og attraktive lokaler være tilgjengelige. Framkommelighet for næringstransport er en viktig utfordring, ikke bare på veiene men også med skilting, tilgjengelighet og parkeringsplasser. Det bør ses på alternative parkeringsløsninger for hjemmetjenesten, varelevering og mobile tjenesteytere og etableres flere laste- og lossesoner for å bidra til effektiv varelevering. Her ligger det muligheter i bruk av ny teknologi for eksempel ved å utvikle apper eller liknende som viser hvor det er ledige parkeringsplasser for næringsdrivende.

En tendens de siste årene har vært at det er mer lønnsomt å bygge boliger i byene enn næringslokaler. Dette har gitt flere boliger, noe som er positivt, men færre kontor og næringsbygg.

Det er mange, ulike og kryssende interesser og verdier knyttet til de samme arealene i bysentrene og tettstedene. Dette gjør at det er utfordrende å få til utvikling. Kommunene har her en viktig rolle i å planlegge helhetlig, gi forutsigbarhet og være pådriver i by- og tettstedsutviklingen. God dialog, kontinuerlig samarbeid og felles prosjekter med grunneiere, eiendomsutviklere og andre sentrumsaktører er nødvendig for å lykkes med å gå fra plan til handling og fylle byene og tettstedene med rett innhold. Dette er imidlertid omfattende og krevende prosesser, der det regionale nivået også bør bidra.

De regionale planene for handel og sentrumsutvikling og areal- og transportplanene skal bidra til å styrke regionens konkurransekraft ved å bygge oppunder eksisterende senterstruktur og skape grunnlag for redusert bilbruk og mer kollektivtrafikk. Arealbehovet dekkes hovedsakelig gjennom fortetting og forhåndsklarerte arealer innenfor langsiktige utviklingsgrenser rundt byene og stedene, eller som definerte bybånd og tettstedsgrenser. For at en skal lykkes med den regionale utviklingen må areal- og transportplanene følges opp i kommunens arealplaner og i konkrete gjennomføringsprosjekter. På regionalt nivå må en være tett nok på kommunene og de reelle utfordringene og mulighetene de har til både å være en nyttig støttespiller og samarbeidspartner i by- og tettstedsutviklingen.

Fortetting og byomforming er et sentralt virkemiddel for bærekraftig arealbruk. Jo tettere by eller tettsted, jo flere tilbud og tjenester blir å finne innenfor korte avstander. Fortettingspotensialet i sentrum og randsonen av byene er stort. Både befolkningstettheten og områdeutnyttelsen i byene i Vestfold og Telemark er lavere enn i sammenliknbare norske byer av tilsvarende størrelse. Det er derfor et stor potensial for fortetting. Erfaringer viser imidlertid at fortetting og krav om høyere arealutnyttelse kan gå på bekostning av kvaliteter som grønnstruktur, byens skala, historisk bebyggelse og identitet. For å oppnå en bærekraftig fortetting som bidrar til økt attraktivitet, må man finne balansepunktet mellom utnyttelsesgrad og kvaliteter.

En kartlegging av næringsareal i Grenlands-området viser at regionen har store næringsarealreserver, men at det er relativt lite areal som er «hyllevare». Dette gjelder både næringsareal for arealkrevende industri og næring som bør ligge i sentrum av eller tett på byene. De fleste arealene har behov for regulering og opparbeiding av infrastruktur før de kan tas i bruk. Dette er kostbare og tidkrevende prosesser. Det er derfor behov for en prioritering av hvilke arealer det offentlige bør rette innsatsen mot. I en vedtatt strategi for næringsarealer i Grenland har næringslivet bidratt til å prioritere arealer med størst potensial for verdiskaping og ringvirkninger for regionen, og det er satt fokus på felles innsats og rollen til de ulike aktørene for å lykkes med realisering. Samhandling, rolleavklaring og prioriteringer er viktige stikkord for by- og næringsutvikling i Vestfold og Telemark i årene som kommer.

Selv om det er fokus på by- og tettstedsutvikling i regionen, vokser byene og tettstedene sakte. Lav vekst og aktivitet krever flere aktive virkemidler og en annen innsats enn i byer og tettsteder som har høy vekst. Dette gjør at det må satses enda mer på å styrke utviklingen av byene og tettstedene. På den måten kan det både oppnås en bærekraftig vekst og en utvikling som reduserer transportbehovet og på sikt klimagassutslippene fra vegtrafikken. Det er arealbruken som styrer transportbehovet. Rett lokalisering av tilbud og tjenester, både offentlige og private virksomheter, er et av de sterkeste virkemidlene for å skape kompakte byer og tettsteder med levende sentrum. By- og tettstedsutvikling handler om å utvikle innholdet, like mye som den fysiske utformingen. Kunst og kultur, samt uformelle og tilgjengelige møteplasser som bibliotek, spiller en viktig rolle i en attraktiv by eller tettsted. I tillegg må byene og tettstedene ha nok urbane og grønne kvaliteter, gode byrom og møteplasser for å være attraktive for etablering av næring og som bosted. Satsing på levende sentrum og gode kollektivknutepunkt vil gjøre byene og tettstedene til tyngdepunkt og drivkraft i den regionale utviklingen.

Distriktene i regionen er preget av store arealer og lange avstander. Flere av disse områdene har tettsteder med samme type arealutfordringer som beskrevet over, men mange har også mindre tettsteder og et spredt utbyggingsmønster, og dermed andre type arealutfordringer. I disse områdene kan en bevisst lokalisering av nye funksjoner bidra til å styrke de mindre tettstedene slik at de fortsatt blir livskraftige, attraktive og er naturlige sosiale møteplasser. For å minske fraflytting er det viktig med et godt og variert tilbud av boliger og arbeidsplasser. Disse er knyttet til å holde dyrkbar mark i drift og omdisponering av landbruk-, natur og friluftsområder til utbyggingsformål som bolig, næring, turisme- og fritidsboliger. Hytteutbygging bidrar til verdiskaping i mange kommuner i regionen, men nedbygging av skog- og fjellområder er også en utfordring for bevaring av naturmangfoldet.

Verdifulle nasjonale og regionale jordbruks-, kultur- og naturverdier 

I Vestfold og Telemark er det arealer av regional og nasjonal verdi knyttet til jordbruk, kultur og naturverdier. Arealressursene i sentrale områder, i kystsonen og i fjellet er utsatt for press for utbygging av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur. Det er en utfordring å utvikle strategier for å ivareta hensynet til jordbruks- , kultur- og naturverdier, samtidig som hensynet til vekst og verdiskaping også ivaretas. Geografisk spenner regionen fra høyfjell til lavland og fra innland til kyst. Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger innenfor den nye regionen, i tillegg til andre fjellområder av nasjonal og regional verdi. Kystområdene i Vestfold og Telemark betyr mye for reiseliv, folkehelse, trivsel. Betydningen av kysten som rekreasjonsområde er ofte avgjørende for valg av bosted. Rundt 60 % av strandsonearealet i Vestfold og Telemark er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, og er dermed ikke tilgjengelig for allmenheten. Kystsonen i Vestfold og Telemark er særlig utsatt for utbyggingspress og privatisering grunnet fritidsbebyggelse. Mange av disse arealene ligger også nær byer og tettsteder i utvikling, og er derfor utsatt for annet utbyggingspress. I likhet med i landet som helhet har andelen tilgjengelig areal i strandsonen blitt noe mindre de siste årene, og i alle kystkommunene i Vestfold og Telemark har bygningsaktiviteten i strandsonen økt (SSB tabell 06505). 

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 24.01.2020