Areal-, by- og tettstedsutvikling

Vestfold og Telemark har en rekke mellomstore byer og tettsteder som er viktige bolig-, arbeids- og kultursentre. By- og tettstedsområdene er preget av konsentrert bosetting, korte avstander og sentral lokalisering av handels- og tjenestetilbud, mens områdene utenom byene og tettstedene har et spredt utbyggingsmønster med eneboliger, landbruks- og næringsområder. Størstedelen av fylket er dekket av skog og åpen fastmark, rundt 4 % er jordbruksareal og 3 % er bebygd areal. 82 % av befolkningen i regionen bor i tettbygde strøk. En bevisst lokalisering av nye funksjoner styrker de mindre tettstedene slik at de fortsatt blir livskraftige og attraktive som naturlige sosiale møteplasser.

En bærekraftig arealpolitikk med en bevisst lokalisering av boliger og virksomheter, gir et grunnlag for mer miljøvennlig transport, bidrar til å opprettholde naturmangfoldet og gjør at mest mulig av de verdifulle arealene bevares. Det innebærer også å skape infrastruktur, boformer og møteplasser slik at ulikhetene i samfunnet utjevnes og at alle kan delta. Kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike funksjoner legger til rette for å reise miljøvennlig, og er et av de viktigste klimatiltakene. Det er også samfunnsøkonomisk, ved at kommunale tjenester blir rimeligere og kollektivtilbudet blir mer lønnsomt.

 

Finn statistikk for areal-, by- og tettstedsutvikling i Vestfold og Telemark

Arealene er en begrenset ressurs i byområdene

82 % av befolkningen i Vestfold og Telemark bor i tettbygde strøk. Befolkningsveksten i regionen er lav, men veksten i byer og tettsteder er høyere enn i resten av regionen. Befolkningsvekst er en utviklingskraft i et samfunn, men er også en utfordring i arealpolitikken. I tråd med nasjonale føringer er hovedprinsippet i de regionale arealplanene at veksten skal konsentreres, og at veksten skal skje som fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byene og tettsteder.

Figur 1. Arealer, byer og tettsteder i Vestfold og Telemark

 

Arealer-byer-tettsteder i Vestfold og Telemark-01.png

 

Av alle nye bolig- og kontorbygg i 2018 ble 65 % oppført innenfor et eksisterende tettsted, og andelen var noe høyere for kontorbygg enn for boliger (figur 2). Andelen bolig- og kontorbygg oppført innenfor et eksisterende tettsted var også noe høyere i Vestfold enn i Telemark (figur 2).

Figur 2. Andel nye bygg innenfor tettsted og etter type. Kilde: SSB, tabell 11441.

Selv om det fortettes innenfor byene og tettstedene, bygges det fortsatt mye utenfor. Kommunene ønsker fortsatt boligområder utenfor byene og tettstedene, og det er et stort press på å utvikle nye næringsarealer langs hovedvegene.

Levende og attraktive byer, tettsteder og distrikter

Videreutvikling av byer, tettsteder og distrikter er viktig for å understøtte samfunnsfunksjoner, gode knutepunkter og attraktivitet.

Bygdepakke Midt-Telemark 

Både byer og tettsteder trenger å utvikle helsevennlige fysiske omgivelser og klimasmarte trafikkløsninger (Distriktssenteret).

I Norge finnes det mer enn 96 småbyer og tettsteder. Selv om mindre steder ofte møter andre typer utfordringer, er det mulig å overføre mye av tankegangen fra bypakkene hit. Bygdepakke Midt-Telemark er et slikt prosjekt hvor man utvikler tiltak som skal gjøre mindre byer og tettsteder attraktive.

Prosjektet har tidligere vært gjennom både en forstudie og et forprosjekt som begge har hatt gode resultater og fått nasjonal oppmerksomhet. Man er nå i gang med hovedprosjektet. Her er målet nullvekst i biltrafikken gjennom Bø sentrum. Samtidig ønsker prosjektet å inspirere flere til å sykle, gå og reise kollektivt i kommunen. Prosjektet har ført til mer fokus på helhetlig areal-, transport-og mobilitetsplanlegging i små byer og på mindre steder. I tillegg har det vært med på å endre reisevanene hos flere innbyggere.

Det finnes ikke statlige midler som retter seg mot tettsteder på samme måte som i bypakkene. Med andre er ord må det arbeides annerledes for å oppnå det samme – uten finansiering eller virkemidler i form av bompenger osv. Samskaping og spleiselag er nøkkelen for å få det til.

Tradisjonelt har handel vært en av byens og tettstedets bærebjelker. Etter en periode der det ble etablert handelsområder utenfor sentrum, er det nå stadig mer aktivitet og handel tilbake i sentrumsområdene. Den sterke veksten i netthandelen de siste årene utgjør en stadig økende konkurranse til handel over disk. Detaljomsetningsindeksen i figur 3 viser at postordrehandel og netthandel har tredoblet seg fra 2008 til 2019, med en markert endring opp rundt 2013.

Figur 3. Detaljomsetningsindeksen, etter næring. Kilde: SSB, tabell 09296.

Detaljomsetningsindeksen-01.png

En tendens de siste årene har vært at det er mer lønnsomt å bygge boliger enn næringslokaler i byene. Dette har gitt flere sentrumsnære boliger, men færre kontor og næringsbygg. Kartlegginger av næringsareal både i vestfoldbyene og i Grenland viser at det ikke er mangel på næringsareal, men byggeklare tomter og egnede lokaler for kontoretablering mangler. Dette gjelder spesielt i byene, og påvirker i stor grad konkurranseforholdet mellom bysentrene og arealer utenfor byene. Framkommelighet for næringstransport er en viktig utfordring i byene.

Figur 4. Tetthet av bosatte i tettsteder, etter antall bosatte 2019. Kilde: SSB, tabell 04861.

Tetthet av bosatte_sammensatt.png

I Strategi for næringsarealer i Grenland har næringslivet bidratt til å prioritere arealer med størst potensial for verdiskaping og ringvirkninger for regionen, og det er satt fokus på felles innsats og rollen til de ulike aktørene for å lykkes med realisering.

Distriktene i regionen er preget av større og mindre tettsteder, spredt bebyggelse og lange avstander. Flere av tettstedene har samme type arealutfordringer som byområdene, mens de mindre tettstedene med et spredt utbyggingsmønster har andre utfordringer. I disse områdene kan en bevisst lokalisering av nye funksjoner styrke de mindre tettstedene slik at de fortsatt blir livskraftige og attraktive som naturlige sosiale møteplasser.

Utfordringene i distriktskommunene dreier seg om å beholde dyrkbare arealer i drift, og at landbruk-, natur og friluftsområder omdisponeres til utbyggingsformål. Hytteutbygging bidrar til verdiskaping i mange kommuner i regionen, men fører også til nedbygging av skog- og fjellområder og er en utfordring for bevaring av naturmangfoldet.

Figur 4 viser at tettheten i bosatte varierer fra 0,5 person per dekar i tettstedene i distriktene og opp mot 2,25 person per dekar i bykommunene. Innad i et tettsted eller en by vil det være variasjoner og enda høyere tetthet. I vestfoldbyene varierer eksempelvis befolkningstettheten mellom 1,9 og 3,5 personer Vestfold fylkeskommune (2018): Byregnskap for vestfoldbyene, kunnskapsgrunnlag RPBA 2018.

Verdifulle nasjonale og regionale jordbruks-, kultur- og naturverdier 

Mesteparten av Vestfold og Telemark er dekket av skog og åpen fastmark. Ferskvann utgjør 9 % av landarealet, 4,1 % er jordbruksareal og 2,8 % er bebygd areal (figur 5).

Figur 5. Arealbruk og arealressurser i Vestfold og Telemark 2020. Kilde: SSB, tabell 12942.

 

Arealbruk og arealressurser i Vestfold og Telemark-01.png

Fylket har areal av regional og nasjonal verdi knyttet til jordbruk, kultur og natur. 1959 km2 i regionen har en verneform, noe som utgjør 11,2 % av landarealet (SSB tabell 08936 ). Regionens tre nasjonalparker, Hardangervidda, Færder og Jomfruland nasjonalpark utgjør hoveddelen av det vernede arealet. 457 km2 er vernet areal til havs.

I hele regionen er arealressursene utsatt for press fra utbygging av boliger, næringsområder og infrastruktur. I løpet av de fem årene fra 2014 til 2019 har antallet bygninger i strandsonen i regionen økt med 1209 (SSB, tabell 06505). Antallet fritidsboliger i regionene i den samme perioden økte med 2083 (SSB, tabell 11200). Økningen var størst i kommunene Vinje og Tinn, med 1087 flere fritidsboliger i 2019 sammenlignet med 2014.

Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger innenfor den nye regionen, i tillegg til andre fjellområder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Kommunene Vinje, Tokke, Fyresdal og Tinn har alle arealer inne i et interregionalt planverk som har til hensikt å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser til å bevare villreinstammene.

Kystområdene i Vestfold og Telemark betyr mye for reiseliv, folkehelse og trivsel. Rundt 60 % av strandsonearealet i Vestfold og Telemark er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, og er dermed ikke tilgjengelig for allmenheten. Kystsonen i Vestfold og Telemark er utsatt for utbyggingspress og privatisering grunnet fritidsbebyggelse. Mange av disse arealene ligger nær byene og tettstedene i regionen.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 15.07.2021 kl.11.25