Befolkning

Vestfold og Telemark er landets sjette største fylke med i overkant av 419 000 innbyggere. Fylket har imidlertid lavere befolkningsvekst enn de fleste andre fylker i landet. Det er bykommunene og tettstedene som har størst vekst, mens flere av distriktskommunene har hatt nedgang i folketallet. I årene som kommer vil andelen eldre øke mye, særlig i distriktene.

Innvandring er den viktigste driveren for befolkningsveksten

Antall fødte, døde, innflyttere og utflyttere bestemmer befolkningsutviklingen. Vestfold og Telemark har de siste årene hatt et lite, men stadig mindre fødselsoverskudd, og i 2019 var det fødselsunderskudd, med 33 færre fødte enn døde. Kvinner i Vestfold og Telemark får i snitt 1,56 barn hver. I likhet med i landet som helhet, har fruktbarheten gått kraftig ned de siste årene, og har ikke vært så lav siden starten av 1980-tallet (SSB tabell 04232).

I all hovedsak er det derfor nettoinnflytting som har gitt befolkningsvekst i den nye regionen. Størsteparten av innflytterne er innvandrere. Hvert år har Vestfold og Telemark hatt en nettoinnvandring på i overkant av 2 000 personer, men i løpet av de tre siste årene har tallet nesten blitt halvert. I 2019 var netto innenlands flytting til Vestfold og Telemark fra andre fylker på rundt 600 personer (SSB tabell 09588).

Den innenlandske inn- og utflyttingen i regionen skjer særlig til og fra Buskerud, Akershus og Oslo (SSB tabell 09498). Framover vil folketallet i Vestfold og Telemark som helhet trolig øke langsommere enn tidligere, på grunn av lavere fødselstall og lavere innvandring.

Finn befolkningsstatistikk for Vestfold og Telemark

Folkevekst i Vestfold og Telemark etter fødselsoverskudd, innenlands flytting og innvandring. Kilde: SSB tabell 06913 og 09588

Folkevekst.png

Befolkningsutvikling i kommunene

Befolkningen i Vestfold og Telemark er konsentert langs kysten og i Grenland. Tilsammen bor 82 % av befolkningen i tettbygd strøk (SSB tabell 05212). 

Kart_Folketall_2020_VTFK_RGB for skjerm.png

Størst befolkningsvekst i sentrale bykommuner

12 av 23 kommuner har hatt vekst i folketallet fra 2016 til 2020. Den største veksten finner vi i Tønsberg (9 %) og Holmestrand (6,5 %). Generelt er det de største bykommunene som er en del av større arbeidsmarkedsregioner som har vokst mest de siste årene. Flere av kommunene som har hatt nedgang i folketallet de siste fem årene har lav grad av sentralitet, og er del av mindre arbeidsmarkedsregioner.

Alle kommunene i Vestfold og Telemark har hatt nettoinnvandring de siste fem årene. Innvandring har særlig vært viktig i mange distriktskommuner, som uten innvandring ville hatt en ytterligere nedgang i folketallet. I 7 av de 12 kommunene som har hatt befolkningsvekst de siste fem årene har både innvandring og innenlandsk nettoinnflytting bidratt til vekst i folketallet.

Mest flytting mellom felles bo- og arbeidsmarkeder

Flyttestrømmene er størst mellom kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de aller fleste flyttingene skjer innad i Vestfold og Telemark. Flyttingen går sjelden bare en vei. For eksempel er det nesten like mange som flytter fra Skien til Porsgrunn, som fra Porsgrunn til Skien, eller fra Larvik til Sandefjord og omvendt. Mange av kommunene i nord i fylket har også flyttetap til Grenland. Kommunene i Vestfold og Telemark har også betydelige flyttestrømmer til og fra Oslo-området. De fleste kommunene har hatt flyttetap til Oslo de siste årene. Flyttetilbøyeligheten er større blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn i den øvrige befolkningen. 

Bedre infrastruktur kan øke befolkningsveksten

Økt befolkningsvekst er viktig for at Vestfold og Telemark skal være en slagkraftig region. Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner har befolkningsvekst. Karriere- og utdanningsmuligheter er et viktig flyttemotiv for mange, samtidig som gode oppvekstmiljø for barn og nærhet til familie og venner også spiller en sentral rolle. Tilbud om attraktive jobber for to er ofte avgjørende forutsetning for å flytte. Mange distriktskommuner med begrenset tilknytning til en større arbeidsmarkedsregion opplever nedgang i folketallet. Det er særlig høy utflytting av unge mennesker. Landbruket spiller også en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av regionen, og særlig i distriktskommunene. Med bedre infrastruktur kan en større andel yrkesaktive i distriktene nå flere lokale arbeidsmarkeder. Det er også til fordel for næringslivet, som får et bredere rekrutteringsgrunnlag, og bedre muligheter for nyetableringer, innovasjon og vekst. Med ny E18 og ny dobbeltsporet jernbane ligger det også muligheter for økt vekst i mer sentrale kommuner. Vestfold og Telemark kan avlaste det sentrale østlandsområdet, både når det gjelder forventet befolkningsvekst og utvikling av arbeidsplasser.

Bosettingsmønsteret sentraliseres

Sentralisering er både en internasjonal, nasjonal og regional trend. Stadig flere, særlig unge, bor i byer og tettbygde områder. Samtidig øker andelen eldre, først og fremst i spredtbygde områder. I Vestfold og Telemark vokser de enkelte byene, kommunesentrene og tettstedene så godt som uavhengig av utviklingen i kommunen som helhet. Befolkningsveksten kommer altså der det bor flest folk fra før. Det kan være flere forklaringer på dette, blant annet at eldre velger å flytte fra utkantsteder til mer sentrale steder med større tilbud. Dette bildet er særlig tydelig i de mindre kommunene, mens de større byene med høyest brutto vekst preges av varierende grad av byspredning. Eksempler på kommunesentre som vokser på tross av at kommunen har opplevd nedgang i folketallet, er Kviteseid sentrum. I perioden 2016-2020 var det befolkningsvekst i Kviteseid sentrum, mens kommunen samlet sett opplevde befolkningsnedgang på nesten 3 %.

I 2040 vil det være over 470 000 innbyggere i Vestfold og Telemark

Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger tilsier at det vil bo over 470 000 personer i Vestfold og Telemark i 2040. Dette er en økning på nesten 50 000 innbyggere fra dagens innbyggertall, eller en vekst på 12 % (SSB tabell 11668). Framskrivingene er i all hovedsak en videreføring av befolkningsutviklingen i den enkelte kommune det siste tiåret. Dette innebærer at veksten i folketallet først og fremst i kommer i sentrale strøk i Vestfold og Telemark, mens mange distriktskommuner i Telemark får nedgang i folketallet. Det er imidlertid stor usikkerhet i framskrivingene, særlig knyttet til omfanget av fremtidig innvandring, der det kan skje store endringer på kort tid, samt usikkerhet knyttet til framtidige fødselstall. Framskrivingene tar heller ikke hensyn til planlagte endringer lokalt som kan ha betydning for befolkningsutviklingen. Eksempler på dette er framtidig næringsutbygging og nye samferdselsprosjekter.

Generelt har SSBs befolkningsframskrivinger overestimert befolkningsveksten i både Vestfold og Telemark. Synkende innvandring og fødselstall i landet som helhet får også betydning for befolkningsutviklingen i Vestfold og Telemark. Det er grunn til å tro at flere kommuner må planlegge for nedgang i folketallet, med lavere innvandring og færre fødsler, enn hva som er tilfellet i dag. Mindre fødselskull vil for eksempel få konsekvenser for dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i årene som kommer.  

Sterk aldring i distriktene framover

At andelen eldre øker er en av de sikre trendene i befolkningsutviklingen framover. Det skyldes at levealderen stadig øker, og at det er store fødselskull som blir en del av den eldre befolkningen i årene som kommer. Andelen eldre øker i hele landet. I 2019 var 17 % av befolkningen i Vestfold og Telemark 67 år og eldre. Etter ny regioninndeling gir dette den tredje høyeste andelen eldre av alle regionene. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser at antallet 67 år og eldre i regionen vil øke til om lag 25 % i 2040.

Andel av befolkningen over 67 år i 2040. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB tabell 11668

Kart_Andel over 67 år i 2040_VTFK_RGB for skjerm.png

Andelen eldre øker mest i distriktskommunene. I flere kommuner vil rundt 30 % av innbyggerne være over 67 år i 2040. Sentraliseringen forsterker dette, ettersom unge personer i fruktbar alder flytter til bynære strøk. Dermed blir barna deres også født i mer sentrale strøk. De eldre er mer bofaste, og blir igjen i distriktskommunene.

Eldrebølgen vil føre til at omsorgsbyrden øker kraftig i årene som kommer, og utfordrer bærekraften i velferdsordningene våre. Selv om alle kommunene i Vestfold og Telemark vil merke dette, gjelder det særlig distriktskommunene. Dette innebærer at det blir flere personer i pensjonsalder og flere personer i aldersgrupper som har et høyt forbruk av pleie- og omsorgstjenester per person i arbeidsfør alder. Dette er en utvikling vi kan forvente selv om bedre helse og økt mestring blant eldre skulle resultere i forlenget arbeidsdeltakelse og økt selvstendighet. Dette kan by på store utfordringer for mange kommuner, ettersom det vil bidra til et stort press på offentlige tjenester og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen helse og omsorg. Dette gir et behov for effektivisering og utvikling av offentlige tjenester, både gjennom digitale verktøy og utvikling av annen velferdsteknologi. Dersom sentraliseringen fortsetter, med høy utflytting av unge voksne, vil også stadig færre eldre bo nær voksne barn, med den betydningen dette har for tilgang på uformell omsorg. Dette er særlig aktuelt for distriktskommuner som ligger langt fra høyere utdanningsinstitusjoner.

Kommunene kan tilrettelegge for boligløsninger for eldre som løser noen av disse utfordringene. Ved å legge til rette for boliger som er tilpasset de eldre i sentrum av byer og tettsteder, kan man både effektivisere kommunens tilbud og tjenester, samtidig som det øker mulighetene for den enkelte til å oppsøke aktiviteter, delta i samfunnet og klare seg selv lengst mulig.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 19.06.2020