Befolkningsutvikling

Vestfold og Telemark er landets sjette største fylke med i overkant av 419 000 innbyggere. Fylket har imidlertid lavere befolkningsvekst enn de fleste andre fylker i landet, og innvandring bidrar mest til befolkningsveksten. Bykommunene og tettstedene har størst vekst, mens flere av distriktskommunene opplever nedgang i folketallet. Vestfold og Telemark har i 2020 den tredje høyeste andelen eldre (≥ 67 år) av alle regionene. I årene som kommer vil andelen eldre øke ytterligere, særlig i distriktene. Utviklingen av kompakte by- og tettsteder vil være viktig for å effektivisere offentlige tilbud og tjenester, blant annet til eldre.

Størst befolkningsvekst i sentrale bykommuner

Vestfold og Telemark har i overkant av 419 000 innbyggere, og befolkningen er konsentrert langs kysten og i Grenland (figur 1). I følge SSB bor til sammen 82 % av befolkningen i tettbygde strøk. 12 av 23 kommuner har hatt vekst i folketallet fra 2016 til 2020. Den største veksten finner vi i Tønsberg (9 %) og Holmestrand (7 %). Generelt er det de største bykommunene, som er en del av større arbeidsmarkedsregioner, som har vokst mest de siste årene. Flere av kommunene som har hatt nedgang i folketallet de siste fem årene, har lav grad av sentralitet og er del av mindre arbeidsmarkedsregioner.

Figur 1. Folketall i hver kommune per 1. januar 2020. Kilde: SSB tabell 06913

Kart_Folketall_2020-02-01.png

 

Flyttestrømmene er størst mellom kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de aller fleste flyttingene skjer innad i Vestfold og Telemark. Flyttingen går sjelden bare en vei. For eksempel er det nesten like mange som flytter fra Skien til Porsgrunn, som fra Porsgrunn til Skien, eller fra Larvik til Sandefjord og omvendt. Mange av kommunene nord i fylket har også flyttetap til Grenland. Kommunene i Vestfold og Telemark har også betydelige flyttestrømmer til og fra Oslo-området (PANDA). De fleste kommunene har hatt flyttetap til Oslo de siste årene. Flyttetilbøyeligheten er større blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn i den øvrige befolkningen.

Figur 2. Folkevekst i Vestfold og Telemark etter fødselsoverskudd, innenlands flytting og innvandring. Kilde: SSB tabell 06913 og 09588

Folkevekst i Vestfold og Telemark-01.png

 

Finn befolkningsstatistikk for Vestfold og Telemark

Innvandring bidrar mest til befolkningsveksten

Antall fødte, døde, innflyttere og utflyttere bestemmer befolkningsutviklingen. Vestfold og Telemark har de siste årene hatt et stadig mindre fødselsoverskudd, og i 2019 var det 33 færre fødte enn døde. Kvinner i Vestfold og Telemark får i snitt 1,56 barn hver. I likhet med i landet som helhet, har fruktbarheten gått kraftig ned de siste årene, og har ikke vært så lav siden starten av 1980-tallet.109 I all hovedsak er det derfor nettoinnflytting som har gitt befolkningsvekst i den nye regionen. Størsteparten av innflytterne er innvandrere, og alle kommuner i Vestfold og Telemark har hatt nettoinnvandring i perioden 2015–2019. Hvert år har Vestfold og Telemark hatt en nettoinnvandring på i overkant av 2000 personer, men i løpet av de tre siste årene har tallet nesten blitt halvert (figur 2). Innvandring har særlig vært viktig i mange distriktskommuner, som ellers ville hatt en ytterligere nedgang i folketallet.

Integreringsarbeidet i Vinje

«Jeg tror, ærlig talt, ikke at jeg hadde fått samme muligheter i de store byene, som jeg fikk i Vinje», skrev Afi Boon i et innlegg i Dagbladet i 2008. Samme år fikk også kommunen Amnestys pris for sitt integreringsarbeid.

Selv om det er 12 år siden prisen, er Vinje kommune fortsatt førende arbeidet med integrering. Kommunen begynte å ta mot flyktninger i 1988, og har siden den gang bosatt opptil 20 personer hvert år (Vinje kommune). Resultatene som kommunen har oppnådd er imponerende; Sju av ti flyktninger som har bodd i Vinje i mer enn fem år, er i arbeid (Nationen).

Noe av hemmeligheten er å ta i bruk hele kommunen og skape et lokalt engasjement. Vinje kommune skreddersyr introduksjonsprogrammet til hver enkelt person i kommunen. Forskning og nasjonale myndigheters anbefalinger viser at et individuelt introduksjonsprogram er den beste forutsetningen for å lykkes.

Fra 2015 til 2019 hadde 11 av 23 kommuner i Vestfold og Telemark befolkningsøkning (figur 3). Felles for disse kommunene var netto innflytting, men den naturlige tilveksten (fødte minus døde) var negativ i fire av kommunene.

I 2019 var netto innenlands flytting til Vestfold og Telemark fra andre fylker på rundt 600 personer. Den innenlandske inn- og utflyttingen i regionen skjer særlig til og fra Buskerud, Akershus og Oslo. Framover vil folketallet i Vestfold og Telemark som helhet trolig øke langsommere enn tidligere, på grunn av lavere fødselstall og lavere innvandring.

Figur 3. Endringer i befolkningsmengde 2015–2019. Sammenslåtte tall for kommuner. Kilde: SSB tabell 06913

Kart_Befolkningsendring 2015-2019-01.png

Bosettingsmønsteret sentraliseres

Sentralisering er en internasjonal, nasjonal og regional trend. Stadig flere, særlig unge, bor i byer og tettbygde områder. Samtidig øker andelen eldre, først og fremst i spredtbygde områder. I Vestfold og Telemark vokser de enkelte byene, kommunesentrene og tettstedene så godt som uavhengig av utviklingen i kommunen som helhet. Befolkningsveksten kommer altså der det bor flest folk fra før. Det kan være flere forklaringer på dette, blant annet at eldre velger å flytte fra utkantsteder til mer sentrale steder med større tilbud. Dette bildet er særlig tydelig i de mindre kommunene, mens de større byene med høyest brutto vekst preges av varierende grad av byspredning. Eksempler på kommunesentre som vokser på tross av at kommunen har opplevd nedgang i folketallet, er Kviteseid sentrum. I perioden 2015–2019 var det befolkningsvekst i Kviteseid sentrum, mens kommunen samlet sett opplevde befolkningsnedgang på nesten 3 %.

I SSBs befolkningsframskriving for perioden 2020–2050 forventes det at det i 2050 vil være omtrent 457 000 innbyggere i Vestfold og Telemark. Det er en økning med drøye 37 000 innbyggere fra dagens innbyggertall i 2020, eller en vekst på 8,9 % (SSB). Framskrivingene er i all hovedsak en videreføring av befolkningsutviklingen i den enkelte kommune det siste tiåret. Dette innebærer at veksten i folketallet først og fremst kommer i sentrale strøk i Vestfold og Telemark, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet (figur 4).

Det er knyttet stor usikkerhet til SSBs befolkningsframskrivinger, særlig knyttet til omfanget av framtidig innvandring og fødselstall. Generelt har SSBs tidligere befolkningsframskrivinger overestimert befolkningsveksten i både Vestfold og Telemark. Synkende innvandring og fødselstall i landet som helhet får også betydning for befolkningsutviklingen i Vestfold og Telemark. Det er grunn til å tro at flere kommuner må planlegge for nedgang i folketallet, med lavere innvandring og færre fødsler, enn hva som er tilfellet i dag. Mindre fødselskull vil for eksempel få konsekvenser for dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i årene som kommer. Samtidig tar framskrivingene ikke hensyn til planlagte endringer lokalt som kan ha betydning for befolkningsutviklingen. Eksempler på dette er framtidig næringsutbygging og nye samferdselsprosjekter.

Figur 4. Framskrevet befolkningsvekst i Vestfold og Telemark, 2020–2050.
Kilde: SSB tabell 12882

Framskrevet befolkningsvekst-01.png

Sterk aldring i distriktene framover

At andelen eldre øker, er en av de sikreste trendene i befolkningsutviklingen framover. Det skyldes at levealderen stadig øker, og at det er store fødselskull som blir en del av den eldre befolkningen i årene som kommer. Andelen eldre øker i hele landet. I 2020 var 18 % av befolkningen i Vestfold og Telemark 67 år eller eldre (SSB). Etter ny regioninndeling gir dette den tredje høyeste andelen eldre av alle regionene. Hovedalternativet i SSBs
befolkningsframskriving viser at andelen 67 år eller eldre i Vestfold og Telemark vil utgjøre 26 % i 2040 og 27 % i 2050 (SSB).

Andelen eldre øker mest i distriktskommunene. I omtrent halvparten av kommunene i regionen vil minst 30 % av innbyggerne være 67 år eller eldre i 2050 (figur 5). Sentraliseringen forsterker dette, ettersom unge personer i fruktbar alder flytter til bynære strøk. Dermed blir barna deres også født i mer sentrale strøk. De eldre er mer bofaste, og blir igjen i distriktskommunene.

Eldreveksten vil føre til at omsorgsbyrden øker kraftig i årene som kommer, og en økende andel pensjonister må forsørges av en synkende andel yrkesaktive. Denne utviklingen kan by på store utfordringer for mange kommuner, da det vil bidra til et stort press på offentlige tjenester, og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen helse og omsorg. Dette gir behov for effektivisering og videreutvikling av offentlige tjenester, både gjennom utvikling av digitale verktøy og velferdsteknologi. Selv om alle kommunene i Vestfold og Telemark vil merke dette, gjelder det særlig distriktskommunene. Dersom sentraliseringen fortsetter, med høy utflytting av unge voksne, vil også stadig færre eldre bo nær voksne barn, med den betydningen dette har for tilgang på uformell omsorg. Dette er i følge en rapport publisert av SSB særlig aktuelt for distriktskommuner som ligger langt fra høyere utdanningsinstitusjoner. Bedre helse og økt mestring kan ha en positiv effekt på forlenget arbeidsdeltagelse og økt selvstendighet.

Kommunene kan løse noen av disse utfordringene ved å tilrettelegge for boligløsninger for eldre. Ved å legge til rette for boliger som er tilpasset de eldre i sentrum av byer og tettsteder, kan man både effektivisere kommunens tilbud og tjenester, samtidig som det øker mulighetene for den enkelte til å oppsøke aktiviteter, delta i samfunnet og klare seg selv lengst mulig.

Figur 5. Andel av befolkningen 67 år eller eldre i 2050. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB tabell 12882

Kart_Andel av befolkningen 67 år-01.pngInfrastruktur kan påvirke befolkningsveksten

Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Karriere- og utdanningsmuligheter er et viktig flyttemotiv for mange, samtidig som gode oppvekstmiljø for barn og nærhet til familie og venner også spiller en sentral rolle. Tilbud om attraktive jobber for to er ofte en avgjørende forutsetning for å flytte. Mange distriktskommuner med begrenset tilknytning til en større arbeidsmarkedsregion opplever nedgang i folketallet. Det er særlig høy utflytting av unge mennesker. Landbruket spiller også en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av regionen, og særlig i distriktskommunene. Bedret infrastruktur gir næringslivet bredere rekrutteringsgrunnlag, og bedre muligheter for nyetableringer, innovasjon og vekst. Med ny E18 og ny dobbeltsporet jernbane ligger det også muligheter for økt vekst i mer sentrale kommuner. Vestfold og Telemark kan avlaste det sentrale østlandsområdet, både når det gjelder forventet befolkningsvekst og utvikling av arbeidsplasser.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 02.11.2020 kl.21.00