Folkehelse

Folkehelsa i Vestfold og Telemark, slik som sosiale helseforskjeller og fysisk og psykisk helse, påvirkes av samfunnsforholdene. Å skape god helse og trivsel for alle ved å utvikle gode og helsefremmende lokalsamfunn, legge til rette for at innbyggerne kan ta ansvar, delta, være aktive, ta sunne valg, mestre og ta kontroll over egen hverdag, vil være viktig i folkehelsearbeidet i den nye regionen.

Folkehelsearbeidet skal i følge Folkehelseloven fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Man skal være særlig oppmerksom på å fremme utvikling som utjevner sosiale helseforskjeller.

Folkehelsa i Vestfold og Telemark endrer seg i takt med utviklingstrekk i samfunnet. Lengre liv, bedre behandling av sykdom og skader, bedre tilgang på og bevissthet omkring næringsrik mat, og færre alvorlige skader og ulykker er resultater av en langsiktig, tverrsektoriell innsats lokalt, nasjonalt og globalt. Samtidig er ikke alle utviklingstrender like positive. Psykiske helseplager, og muskel- og skjelettplager, som er de viktigste årsakene til sykefravær, henger blant annet sammen med nære faktorer som stress, svak sosial støtte, kosthold og stillesitting. Disse faktorene henger igjen sammen med forhold i arbeidslivet og teknologisk utvikling, familieforhold og andre sosiale mønstre.

Høy levealder, men store sosiale helseforskjeller

Levealderen i Vestfold og Telemark har aldri vært så høy som nå, og de aller fleste får mange år med god livskvalitet, uten sykdom og plager. Ungdata-undersøkelsen, som 20 000 ungdommer i Vestfold og Telemark svarte på i 2017/2018, viser at de aller fleste ungdommene opplever at de har god fysisk og psykisk helse, og er godt fornøyd med livet de lever. Folkehelseundersøkelsen 2015, som er gjennomført i Vestfold blant personer over 18 år, viser også at mer enn 8 av 10 vestfoldinger sier at de er fornøyde med tilværelsen. Tilfredsheten øker med alder, og er høyest blant de eldste.

Finn folkehelsestatistikk for Vestfold og Telemark

Samtidig er det systematiske ulikheter i livskvalitet, helse og levekår etter sosial status, basert på utdannings- og inntektsnivå. For eksempel lever personer i Vestfold og Telemark med høyere utdanning i snitt 7 år lengre enn personer som kun har grunnskoleutdanning. Fra måleintervallet 2005–2011 til 2010–2016 har gjennomsnittlig forventet levealder for personer i Telemark med grunnskole som høyeste utdannelse blitt redusert med 0,3 år, mens den har økt med 0,4 år blant telemarkinger med høyere utdanning. Dette viser at levealdersforskjellene etter utdanning har økt i løpet av 2000-tallet.

Forventet levealder etter utdanning. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Forventet levealder etter utdanning.png

Grunnlaget for god helse gjennom livet blir lagt både før og under svangerskap og i tidlige leveår. Utgangspunktet fra barneårene påvirkes videre i oppvekst og gjennom hele livsløpet. Ungdata-undersøkelsen viser også store helseforskjeller etter ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunn. Ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status har et mer problematisk forhold til foreldre og venner, trives dårligere på skolen, har oftere fysiske og psykiske helseplager og er mer pessimistiske med tanke på framtiden enn ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status.

De store og økende sosiale forskjellene, med økt ulikhet i helse, ser vi ikke bare i Vestfold og Telemark, men også i landet som helhet. Faktorer som økt barnefattigdom og økt utenforskap kan bidra til denne negative utviklingen. Levekårsutfordringene som er beskrevet i kapittelet om levekår og integrering er bakenforliggende påvirkningsfaktorer som legger mye av grunnlaget for de sosiale helseforskjellene.

Mange med psykiske helseutfordringer

God psykisk helse er tett knyttet opp mot god livskvalitet, som blant annet kjennetegnes av en opplevelse av trivsel og mening med tilværelsen, evne til å mestre hverdagens utfordringer og bidra til samfunnet rundt seg. Samtidig som Ungdata-undersøkelsen forteller at ungdom flest har det godt både fysisk og psykisk, så svarer stadig flere ungdommer i Vestfold og Telemark at de har psykiske plager. Det er langt flere jenter enn gutter som svarer at de har psykiske plager, men økt omfang ser vi både hos jenter og gutter. I 2017/2018 svarte 16 % av ungdomsskoleelevene og elever på Vg1 at de har høyt nivå av psykiske plager. Symptomer på psykiske plager øker i løpet av ungdomsskolen og ser ut til å flate noe ut på videregående skole.

Dybdeanalyser av Ungdata-materialet viser at psykiske plager har en sterk sammenheng med skolestress, og at både skolestress og psykiske plager henger tydelig sammen med ungdommenes relasjon til skolen. Årsakssammenhengene går sannsynligvis begge veier: god psykisk helse øker muligheten til å klare seg på skolen, mens et godt forhold til skolen kan bidra til god psykisk helse. Det er jenter som oppgir høyest nivå av både psykiske plager og skolestress, men det er guttene som har det største frafallet fra videregående opplæring. 

Finn flere tall fra ungdataundersøkelsen

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Vestfold og Telemark har gjennomført ungdataundersøkelse på alle ungdomsskoler og videregående skoler i 2013/2015 og 2017/2018. Neste undersøkelse er planlagt i 2021. Finn tall for din kommune og skole på ungdata sine nettsider

Funn fra Folkehelseundersøkelsen 2015 i Vestfold, viser at psykiske plager ser ut til å nå sitt høyeste nivå for kvinner rundt 20-21 år gamle og for menn rundt 6-8 år senere. Vestfold og Telemark er på landstoppen når det gjelder bruk av helsetjenester og legemidler som følge av psykiske plager og lidelser. Å være ensom gjør oss mer utsatt for fysiske og psykiske sykdommer og tidlig død. Ungdata-undersøkelsen viser at 9 av 10 ungdommer i vår region har fortrolige venner, selv om mange også opplever at de er ensomme. Å bygge sosiale arenaer for vennskap og samhold styrker folkehelsa for hele livet.

Nære påvirkningsfaktorer som kan redusere sosiale helseforskjeller

Å styrke helsefremmende kvaliteter, slik som inkludering, trygghet, mestring i nærmiljø, skole, arbeid og andre møteplasser, vil være avgjørende for å fremme helse i den nye regionen. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljø og lokalsamfunn har særlig betydning for barn og unge, som lever lokale liv og er i formativ alder. Helsefremmende nærmiljøkvaliteter gir også mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Tilrettelagte idretts- og nærmiljøanlegg, turstier og løyper, og kulturarenaer og kulturtilbud som er tilgjengelige for flest mulig, er eksempel på slike nærmiljøkvaliteter. Studier viser at barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter påvirkes av materielle, sosiale og organisatoriske forhold ved nabolaget de vokser opp i. Dårlig fysisk form er regnet som et av de største folkehelseutfordringene i global sammenheng i 21.århundre, og dette er en større risiko for tidlig død enn overvekt, diabetes 2 og røyking kombinert. Tall fra Ungdata antyder at det er en liten økning i antallet unge som trener ukentlig. Dette er en positiv, om enn svak, utvikling som kan bidra både i forhold til psykisk og fysisk helse.

Blant de nære påvirkningsfaktorene er også kosthold, tobakk og alkohol viktig for sosiale helseforskjeller. Folkehelseundersøkelsen 2015 i Vestfold viser for eksempel at inntak av grønnsaker varierer med utdanning. Bildet for alkoholkonsum er mer sammensatt. For eksempel drikker de med høyere utdanning oftere alkohol og eldre har et hyppig konsum, men med få enheter per gang. Bruk av alkohol og andre rusmidler er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i befolkningen i Norge. Både bruk og misbruk av rusmidler har store sosiale og samfunnsmessige kostnader.

Mange selvmord, men stadig færre skader og ulykker

Tall fra dødsårsaksregisteret viser at det ble registrert 65 selvmord i Vestfold og Telemark i 2017. Det er langt flere menn enn kvinner som begår selvmord, og sannsynligheten for å begå selvmord er høyere blant menn i vår regionen enn i landet som helhet. Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil rundt 650 nye etterlatte bli berørt i Vestfold og Telemark hvert år. Innsats for å fremme barn, unge og voksnes psykiske helse og sosiale nettverk, og styrking av rus- og psykiatritilbudet er vesentlig for å redusere selvmordsratene fremover. Å sette innbyggerne i stand til å mestre egne liv er avgjørende. 

Det har vært en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker i Norge de siste 40 årene, men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år. Systematisk arbeid med trafikksikkerhetstiltak har ført til en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde i veitrafikken i Vestfold og Telemark. I 2018 omkom 12 personer i trafikken – en nedgang fra 25-30 drepte på starten av 2000-tallet (SSB tabell 10209). Tryggere veier, sikrere biler og lavere fart er de viktigste forklaringene på nedgangen. Viktige medvirkende årsaker til dødsulykker er høy fart, ruspåvirkning, manglende førerdyktighet, sykdom og trøtthet, ifølge ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen Region sør.

Nedgangen i antall drepte og hardt skadde gjelder også gående og syklende, men denne trafikantgruppen har fortsatt en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kilometer enn de som kjører bil. Ulykker for gående og syklende som ikke involverer motorkjøretøy blir ikke tilfredsstillende registrert i skade- og ulykkesstatistikken. Med et mål om at flere skal gå og sykle er det viktig å ha spesielt fokus på hvordan man skal ivareta trafikksikkerheten til de myke trafikantene. Sikre krysningspunkter, økt separering mot biltrafikken og adskilte løsninger for gående og syklister vil være viktig i denne sammenheng.

Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Både Telemark og Vestfold har noe lavere forekomst av hoftebrudd enn landsgjennomsnittet, men det er til dels stor variasjon mellom kommunene i den nye regionen.

Miljøet påvirker helsa

Kvalitetene i miljøet vi befinner oss i til daglig legger mye av grunnlaget for helse, trivsel og livskvalitet. Miljøet kan fremme god helse og beskytte mot sykdom og ulykke, eller kan i større eller mindre grad være en risiko. Det arbeides med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for miljø og helse i Grenland. Kompetansesenteret skal jobbe for å omsette forskning til innovativ og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Grenland har en unik kompetanse innen miljørelatert helse, som gir oss mulighet til å bidra lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den historiske utviklingen av industrien i regionen har vært utgangspunkt for viktige etableringer som Norges første avdeling for arbeid- og miljømedisin ved Sykehuset i Telemark, bedriftshelsetjenesten på Herøya, USN som nasjonalt knutepunkt for miljørettet helsevern og Grenland sin sentrale rolle under etableringen av Statens forurensningstilsyn.

Oppdatert: 24.01.2020