Folkehelse

Folkehelsa i Vestfold og Telemark påvirkes av mange faktorer i samfunnet. Folkehelseoversikten «Slik lever vi i Vestfold og Telemark» peker på sosial ulikhet i helse og psykiske helseplager som de to største folkehelseutfordringene i Vestfold og Telemark. Folkehelsearbeid innebærer blant annet å utvikle gode og helsefremmende arenaer og nærmiljø, herunder å legge til rette for at folk i alle aldersgrupper, og uavhengig av sosial bakgrunn, kan delta og ta ansvar, være aktive og ta sunne valg, samt mestre og ta kontroll over egen hverdag.

Les mer i lov om folkehelsearbeid skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Man skal være særlig oppmerksom på å fremme utvikling som utjevner sosiale helseforskjeller.

Finn folkehelsestatistikk for Vestfold og Telemark

Folkehelsa i Vestfold og Telemark endrer seg i takt med utviklingstrekk i samfunnet, og kan påvirkes av plutselige uforutsette hendelser slik som COVID 19-pandemien. Lengre liv, bedre behandling og forebygging av sykdom og skader, bedre tilgang på og bevissthet omkring næringsrik mat, bevissthet rundt fysisk aktivitet, og færre alvorlige skader og ulykker er resultater av en langsiktig, tverrsektoriell innsats lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Samtidig er ikke alle utviklingstrender like positive. Psykiske helseplager og muskel- og skjelettplager, som er de viktigste årsakene til sykefravær, henger blant annet sammen med nære faktorer som stress, svak sosial støtte, kosthold og stillesitting. Disse faktorene henger igjen sammen med forhold i barnehage, på skole og i arbeidsliv, samt teknologisk utvikling, familieforhold og andre sosiale mønstre.

Dybderapporten «Slik lever vi i Vestfold og Telemark» peker på to store folkehelseutfordringer i Vestfold og Telemark:

  1. Sosial ulikhet i helse
  2. Psykiske helseplager

For å møte disse utfordringene må hele regionen jobbe sammen om å fremme god kvalitet i utdanning og et inkluderende arbeidsliv, fremme utvikle støttende sosiale miljøer og jobbe for helsefremmende nærmiljøkvaliteter.

Sosial ulikhet i helse er den største folkehelseutfordringen i fylket

Levealderen i Vestfold og Telemark har aldri vært så høy som nå, og de aller fleste får mange friske år med god livskvalitet. Ungdata-undersøkelsen, som 20 000 ungdommer i Vestfold og Telemark svarte på i 2017/2018, viser at de aller fleste ungdommene opplever at de har god fysisk og psykisk helse, og er godt fornøyd med livet de lever. Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel 2015, som er gjennomført i Vestfold blant personer over 18 år, viser også at mer enn 8 av 10 sier at de er fornøyde med tilværelsen. Tilfredsheten øker med alder, og er høyest blant de eldste.

Les mer i dybderapporten "Slik lever vi i Vestfold og Telemark"

"Slik lever vi i Vestfold og Telemark" er fylkets folkehelseoversikt etter folkehelseloven, og gir dybdekunnskap om helsetilstanden i Vestfold og Telemark, og positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Rapporten trekker fram sosial ulikhet i helse og psykiske helseplager som fylkets største folkehelseutfordringer. For å møte disse utfordringene bør man satse på god kvalitet i utdanning og et inkluderende arbeidsliv, å fremme støttende sosiale miljøer og å utvikle helsefremmende nærmiljøkvaliteter. 

Samtidig er det systematiske ulikheter i livskvalitet, helse og levekår etter sosial status, basert på utdanning, inntekt og yrke. Figuren under viser at personer i Vestfold og Telemark med videregående utdanning eller høyere utdanning i snitt lever fem år lengre enn personer som kun har grunnskoleutdanning. I løpet av de siste 20-30 årene har ulikheten økt med rundt ett år. Forskjellene i levealder har særlig økt for kvinner, fra i gjennomsnitt tre år i perioden 1990-1996 til fem år i perioden 2011-2017. 

Forventet levealder etter utdanning og kjønn. Snitt for 7-årsperioder. Vestfold og Telemark. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank, FHI

Levealder etter utdanning.png

Sosial ulikhet blant barn og unge

Grunnlaget for god helse gjennom livet blir lagt både før og under svangerskap og i tidlige leveår. Utgangspunktet fra barneårene påvirkes videre i oppvekst og gjennom hele livsløpet. Ungdata-undersøkelsen viser også helseforskjeller etter ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunn. Figuren under viser at ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status for eksempel har mindre tro på at de vil gjennomføre videregående skole, er mindre fysisk aktive og oftere rapporterer om psykiske helseplager enn ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status. 

Sosial ulikhet i helse blant ungdom i Vestfold og Telemark. 8. trinn-Vg1. Kilde: Ungdata-undersøkelsen i Vestfold (2017) og Telemark (2018)

Sosial ulikhet blant ungdom.png

Bakenforliggende påvirkningsfaktorer som utdanning, inntekt, bolig og arbeid legger mye av grunnlaget for de sosiale helseforskjellene. Levekårsutfordringer i Vestfold og Telemark kan du lese mer om her.

Omfanget av psykiske helseplager øker

God psykisk helse er tett knyttet opp mot god livskvalitet, som blant annet kjennetegnes av en opplevelse av trivsel og mening med tilværelsen, evne til å mestre hverdagens utfordringer og bidra til samfunnet rundt seg. Samtidig som Ungdata-undersøkelsen forteller at ungdom flest har det godt både fysisk og psykisk, så svarer stadig flere ungdommer i Vestfold og Telemark at de har psykiske plager. I 2017/2018 svarte rundt 17 % av ungdomsskoleelevene og elever på Vg1 i Vestfold og Telemark at de har høyt nivå av psykiske plager. Dette er en økning på i underkant av fem prosentpoeng siden forrige gjennomføring av undersøkelsen. Det er langt flere jenter enn gutter som svarer at de har psykiske plager, men økt omfang ser vi både hos jenter og gutter.

Dybdeanalyser av Ungdata-undersøkelsen viser at psykiske plager har en sterk sammenheng med skolestress, og at både skolestress og psykiske plager henger tydelig sammen med ungdommenes relasjon til skolen. Årsakssammenhengene går sannsynligvis begge veier: god psykisk helse øker muligheten til å klare seg på skolen, mens et godt forhold til skolen kan bidra til god psykisk helse.

Finn flere tall fra ungdataundersøkelsen

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Vestfold og Telemark har gjennomført ungdataundersøkelse på alle ungdomsskoler og videregående skoler i 2013/2015 og 2017/2018. Neste undersøkelse er planlagt i 2021. Finn tall for din kommune og skole på ungdata sine nettsider

Vestfold og Telemark er sammen med Innlandet og Agder på landstoppen når det gjelder bruk av helsetjenester som følge av psykiske plager og lidelser blant voksne. Mens omfanget av personer i Vestfold og Telemark som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske plager har økt noe de siste 10 årene, har det vært en svak nedgang i bruk av primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser. Det samme mønsteret finner vi også i landet som helhet. Funn fra Upublisert materiale fra Folkehelseundersøkelsen i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder 2015, Rune Johansen, Folkehelseinstituttet  viser at psykiske plager ser ut til å nå sitt høyeste nivå for kvinner når de er rundt 20-21 år gamle og for menn rundt 6-8 år senere.

Å være ensom gjør oss mer utsatt for fysiske og psykiske sykdommer og tidlig død. Ungdata-undersøkelsen viser at 9 av 10 ungdommer i Vestfold og Telemark har fortrolige venner. Samtidig oppgir rundt 2 av 10 ungdommer at de er «ganske» eller «veldig mye» plaget av ensomhet. Å bygge sosiale arenaer for vennskap og samhold styrker folkehelsa. Dybdeanalyser fra både Ungdata og Folkehelseundersøkelsen i Vestfold peker på at det er klare sammenhenger mellom psykisk helse, faktorer knyttet til relasjoner og faktorer som fremmer følelse av mestring og mening i livet. En opplevelse av sosial støtte i alle aldre og en god skolerelasjon for barn og unge, er viktig for å sikre god psykisk helse.

Tall fra dødsårsaksregisteret viser at det ble registrert 72 selvmord i Vestfold og Telemark i 2018. Bare Nordland og Aust-Agder hadde flere selvmord per 100 000 innbygger enn Vestfold og Telemark i 2018. To av tre selvmord i Vestfold og Telemark blir begått av menn. Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil rundt 700 nye etterlatte bli berørt i Vestfold og Telemark hvert år. For å redusere selvmordsratene er tiltak på mange ulike nivåer nødvendig. I helsefremmende folkehelsearbeid er systematisk innsats for å fremme barn, unge og voksnes psykiske helse og livskvalitet, herunder øke opplevelse av inkludering, sosial støtte, mestring og trygghet, viktige bidrag for å hindre selvmord.

Helsefremmende nærmiljø og andre nære påvirkningsfaktorer kan utjevne sosiale helseforskjeller

Å styrke helsefremmende kvaliteter, slik som inkludering, trygghet, mestring i nærmiljø, barnehage, skole, arbeid og andre møteplasser, er avgjørende for å fremme god helse. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljø og lokalsamfunn har særlig betydning for barn og unge, som lever lokale liv og er i formativ alder. Helsefremmende nærmiljøkvaliteter gir også mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Tilrettelagte idretts- og nærmiljøanlegg, turstier og løyper, og kulturarenaer og kulturtilbud som er tilgjengelige for flest mulig, er eksempel på slike nærmiljøkvaliteter. Studier viser at barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter påvirkes av materielle, sosiale og organisatoriske forhold ved nabolaget de vokser opp i.

Fem helseatferdsfaktorer bidrar betydelig til helsetap og tidlig død i Norge: tobakksbruk, usunt kosthold, illegale rusmidler, alkohol og lite fysisk aktivitet. Disse faktorene er også viktig for observerte sosiale helseforskjeller. Tall fra Ungdata-undersøkelsen i Vestfold og Telemark antyder at det er en liten økning i andelen ungdom som trener ukentlig. Dette er en positiv, om enn svak, utvikling som kan bidra både i forhold til psykisk og fysisk helse. Folkehelseundersøkelsen 2015 i Vestfold viser at inntak av grønnsaker varierer med utdanning (se figur under). Bildet for alkoholkonsum er mer sammensatt. For eksempel drikker de med høyere utdanning oftere alkohol og eldre har et hyppig konsum, men med få enheter per gang. Både bruk og misbruk av rusmidler har store sosiale og samfunnsmessige kostnader.

Andel som spiser grønnsaker fire ganger per uke eller oftere, etter utdanning. Standardisert for fylkets alderssammensetning. Kilde: Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel i Vestfold 2015

Sosial ulikhet i kosthold.png

Skader og ulykker krever kontinuerlig forebygging

Det har vært en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker i Norge de siste 40 årene, men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år. Systematisk arbeid med trafikksikkerhetstiltak har ført til en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde i veitrafikken i Vestfold og Telemark. Tryggere veier, sikrere biler og lavere fart er de viktigste forklaringene på nedgangen. Viktige medvirkende årsaker til dødsulykker er høy fart, ruspåvirkning, manglende førerdyktighet, sykdom og trøtthet, ifølge ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen Region sør.

I 2019 var det totalt 65 drepte og hardt skadde i fylket. Risikoen per reiselengde er størst for de myke trafikantene. I perioden 2009-2018 utgjorde syklister og fotgjengere 27 % av alle drepte og hardt skadde i trafikken. Ulykker for gående og syklende som ikke involverer motorkjøretøy blir ikke tilfredsstillende registrert i skade- og ulykkesstatistikken. Med et mål om at flere skal gå og sykle er det viktig å ha spesielt fokus på hvordan man skal ivareta trafikksikkerheten til de myke trafikantene. Sikre krysningspunkter, økt separering mot biltrafikken og adskilte løsninger for gående og syklister vil være viktig i denne sammenheng.

Fallulykker som fører til dødsfall rammer omtrent like mange i fylket hvert år som antallet som begår selvmord, men en høyere andel er eldre mennesker. En andel av fallulykkene er også registrert som hoftebrudd. Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Vestfold og Telemark ligger likt som landsgjennomsnittet i forekomst av hoftebrudd for de over 75 år, men det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket.

Miljøet påvirker helsa

Kvalitetene i miljøet vi befinner oss i til daglig legger mye av grunnlaget for helse, trivsel og livskvalitet. Miljøet kan fremme god helse og beskytte mot sykdom og ulykke, eller kan i større eller mindre grad være en risiko.  Vestfold og Telemark har noen utfordringer særlig når det gjelder støy og luftkvalitet, og i noen områder er radonkonsentrasjonen høy. Støy fra transport og anlegg utgjør størst utfordring i tettbygde strøk i fylket.

Trygg tilgang til natur og rekreasjonsområder senker terskelen for fysisk aktivitet. Friluftsliv og naturkontakt kan gi gode opplevelser i fellesskap eller alene, bidrar til ro og stressreduksjon, og gir muligheter for ulik grad av mestring. Vegetasjon kan redusere forurensning og dempe støy, og dermed minske både fysiske og psykiske helsemessige belastninger. Bruk av uteområder og naturen til uorganisert aktivitet viser seg å gå på tvers av sosioøkonomisk status, og er en viktig arena for sosial kontakt.

Tilgang på friluftsområder, nærturterreng og rekreasjonsområder er stort sett god for de fleste i fylket. Andelen innbyggere som har trygg tilgang til nærturterreng er størst i mindre sentrale kommuner i fylket, mens bosatte i mange av de mest sentrale kommunene har god tilgang på rekreasjonsområder slik som lekeplasser, 100-meterskoger og parker.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 18.06.2020