Idrett og friluftsliv

Vestfold og Telemark har et geografisk mangfold som gir gode muligheter til å drive og tilrettelegge for mange ulike aktiviteter på fjellet, langs kysten og i innlandet både sommer- og vinterstid. Tilgangen til friluftsområder er gjennomgående god, og fylket inneholder ca. 300 statlig sikrede friluftsområder. Regionen har stolte idrettstradisjoner, men aktivitetsandelen er noe lavere enn landet for øvrig. Frivillighet er en viktig drivkraft for å løse utfordringer knyttet til folkehelse, integrering, kultur og opplæring i regionen. Vestfold og Telemark har 32 frivilligsentraler, men det er stadig mer krevende å rekruttere medlemmer til organisasjonsbygging og -arbeid.

Aktivitet og opplevelser for alle

Friluftsliv er i vekst, med mange nye typer aktiviteter, mer ekstremfriluftsliv og et større fokus på bynært friluftsliv. Likevel er det fortsatt det tradisjonelle friluftslivet i form av fot-og skiturer, jakt, fiske og bærplukking som er de aktivitetene folk flest deltar i. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr. Begrepet friluftsliv kan dermed omfatte de fleste aktiviteter som utføres i natur- og grøntområder, og som både er organisert og uorganisert.

Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Det som særlig kjennetegner det norske friluftslivet er den enkle tilretteleggingen og det enkle utstyret. I tillegg er naturopplevelse svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv.

Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder i den nye regionen. Disse er sikret gjennom allemannsretten, arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. Det er ca. 300 statlig sikrede friluftsområder i Vestfold og Telemark, og mange av disse finnes langs kysten.

Høstingstradisjonene står sterkt i fylket vårt. Jakt og fiske er viktig for innbyggerne både som friluftslivs-/rekreasjonsinteresse, men også ut ifra et reiselivs- og næringsaspekt. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til cirka 2 milliarder kroner. Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig, særlig i distriktene med store utmarksområder. Samtidig har vi mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. For eksempel ligger majoriteten av den lakseførende strekningen av Numedalslågen i Larvik kommune, som regnes blant de beste lakseelvene i Norge.

Vestfold og Telemark har stolte idrettstradisjoner. Geografiske variasjoner i regionen gir gode muligheter til å drive med flere ulike aktiviteter på fjellet, langs kysten og i innlandet både sommer- og vinterstid. Norsk idrettsindeks viser at den samlede aktivitetsandelen (antall aktive medlemmer i Norges Idrettsforbund delt på innbyggertall) i 2018 var 27,9 % i Telemark og 28,2 % i Vestfold, noen prosent lavere enn Norge for øvrig på 31,2 %. Tallene har vært stabile de siste ti årene. Ifølge Ungdata-undersøkelsen og en rapport fra Folkehelsedirektoratet viser en økning i egenorganiserte aktiviteter i treningsstudio eller i naturen.

1200 kilometer padleled knytter kyst og innland sammen


Telemark og Vestfold får i løpet av våren 2021 en 1200 kilometer lang sammenhengende padleled. Den 622 kilometer lange padleleden i Vestfold utvides da med nye ruter i Telemark. Padleleden er et symbol på det enkle og miljøvennlige friluftsliv. Målet er at både innbyggere og turister skal kunne oppleve unike landskaper som Færder nasjonalpark, Telemarkskanalen og Jomfruland nasjonalpark.

I tillegg til merkede ruter skal padlehuker kunne gi slitne padlere en tiltrengt pause. Man kan overnatte, niste eller bare søke ly for regn i de arkitekttegnede hukene. Padlehuker finnes i Holmestrand, Tønsberg, Færder, Larvik, Tokke og Kviteseid kommune. Padlehuken i Kviteseid er den første av sitt slag langs Telemarkskanalen. Ambisjonen er at hukene skal ligge som perler på en snor langs padleleden – én i hver av de deltagende kommunene. 

Ruter og padlehuker finner du i den tilhørende padlekartboka. Denne rommer 91 turforslag med rutebeskrivelser, kart, tips og råd om alt fra parkeringsmuligheter til ferskvannskilder og toalettfasiliteter. Planen er å utvikle boken i 2021 med nye rutebeskrivelser langs Porsgrunn, Bamble og Kragerø. De første innlandsrutene skal også etableres i Telemarkskanalen. Mer info om kart, turer og padlehuker finner du på Facebooksiden Padleled Vestfold og Telemark.

Ifølge dybderapporten Slik lever vi i Vestfold og Telemark er befolkningen i regionen mindre fysisk aktiv enn tidligere. De som er aktive driver gjerne med flere aktiviteter, mens antall inaktive øker. Det er også store og økende sosiale forskjeller når det gjelder aktivitetsnivået i befolkningen. Innbyggere med høy sosioøkonomisk bakgrunn er mer fysisk aktive enn innbyggere med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Økende økonomiske barrierer for å delta i organisert idrett forsterker dette, selv om idretten også kan være en viktig inkluderingsarena.
 
Idrettsanlegg blir stadig mer spesialiserte, og det blir strengere byggetekniske krav til utforming og tekniske installasjoner. Et utviklingstrekk er at det som tradisjonelt har vært utendørsidretter flyttes innendørs. Tall fra Anleggsregisteret viser at det bygges og søkes om spillemidler til flere spesialanlegg og haller i regionen, eksempelvis for klatring, friidrett, fotball, skøyting og skating (figur 1). Dette er anlegg som er svært kostnadskrevende å bygge og drifte. Klimaendringer medfører behov for tilrettelegging for å kunne drive med ulike særidretter i sesong eller hele året, slik som produksjon av kunstsnø og -is, rulleskianlegg og kunstgressbaner med undervarme. Det kan igjen føre til miljøutfordringer med kjemikalier, plast og inngrep i naturen.

 

Figur 1. Antall nye søknader per år for anleggstypene fotballbane med kunstgress og fotballbane med naturgress (uavhengig av størrelse på banen). Kilde: Anleggsregisteret
 
Anleggstyper fotballbaner-01.png

 

 

I hele regionen satses det på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangement og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet. Regionen har for eksempel Norges første sammenhengende padleled, noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv som samtidig kan gjøre regionen attraktiv i reiselivssammenheng. Større arrangement og god tilrettelegging gir reiselivsaktører mulighet til å selge pakker med opplevelsesreiser.

Frivillighet som en viktig drivkraft i den nye regionen

Frivilligheten er en viktig drivkraft for å løse utfordringer knyttet til folkehelse, integrering, kultur og opplæring. Verdien av frivillig innsats i Norge var 75,7 milliarder kroner i 2017, noe som tilsvarer 142 000 årsverk med ulønnet innsats. Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet. Omfanget av ulønnet frivillig arbeid er størst i kultur og fritid, inkludert idrett.

Frivillighetsbarometeret 2019 viser at 63 % av Norges befolkning er frivillige. Det er vanligst å være frivillig i lokalmiljø- og bostedsorganisasjoner, kulturorganisasjoner og idrettsorganisasjoner. Eksempelvis utføres det om lag 2450 årsverk i frivillig innsats til en verdi av om lag 1,3 milliarder kroner innenfor de 645 ulike registrerte idrettslagene i Vestfold og Telemark idrettskrets i 2020.

I arbeidet med Frivillighetsmelding for Telemark fylkeskommune pekte frivillige og ideelle organisasjoner i fylket på flere utfordringer i deres arbeid. Blant annet la de vekt på at det var stadig mer krevende å rekruttere medlemmer til organisasjonsbygging og -arbeid. Frivilligheten er blitt mer aktivitetsorientert, med større fokus på egenutfoldelse og tidsavgrensede oppgaver heller enn mer langvarig organisasjonsarbeid. Etablering av frivillighetssentraler fanger opp deler av frivilligheten og bidrar til å synliggjøre omfang. Vestfold og Telemark har 32 frivilligsentraler.

Frivilligheten er også i endring og det er behov for omstilling til en ny digital hverdag. Digitaliseringsarbeidet i frivillig sektor oppleves dårligere enn i offentlig og privat sektor (figur 2). Frivillighetsbarometeret 2019 trekker fram begrensede ressurser og mangel på kompetanse som de viktigste årsakene til at administrasjonsarbeid og kommunikasjonsløsninger ikke er godt nok digitaliserte.

Figur 2. Andel av befolkningen som mener digitaliseringsarbeidet i ulike sektorer er godt eller svært godt. 2019. Kilde: Frivillighetsbarometeret 2019
 

 

Digitalisering i ulike sektorer-01.png

Publisert: 02.11.2020 Oppdatert: 04.11.2020 kl.08.45