Innvandrere og integrering

Selv om innvandringen til Vestfold og Telemark har vært lav i nasjonal målestokk, og gått ned de siste årene, øker andelen bosatte innvandrere for hvert år. Det er flere tegn til at integreringen av innvandrere i Vestfold og Telemark går i riktig retning. På mange områder er forskjellene mellom innvandrere og ikke-innvandrere stabile eller mindre over tid. Det gjelder for eksempel bruk av barnehage og fullføring av videregående opplæring. En samordnet innsats for integrering og kvalifisering er avgjørende for å få flere med innvandrerbakgrunn i utdanning og arbeid.

Andelen innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark øker

Ved inngangen til 2020 var 12 % av befolkningen i Vestfold og Telemark innvandrere. Dette er en økning fra 8 % i 2010. I tillegg er 3 % av befolkningen norskfødte med innvandrerforeldre. Den nye regionen har likevel en lavere andel innvandrere enn landet som helhet, der andelen er 15 % (SSB tabell 09817). 

Finn statistikk om innvandrere og integrering i Vestfold og Telemark

Av de i overkant 50 000 innvandrerne som er bosatt i Vestfold og Telemark er omtrent halvparten fra Europa, og omtrent halvparten har bodd i Norge i over 10 år. Figuren under viser at flukt og familieinnvandring i forbindelse med dette er den vanligste innvandringsgrunnen i Vestfold og Telemark (36 % av innvandrerne), etterfulgt av annen familieinnvandring (23 %) og arbeidsinnvandring (22 %). Vestfold og Telemark har en høyere andel innvandrere som har kommet som flyktninger eller deres familieinnvandrede enn landet som helhet, mens andelen arbeidsinnvandrere er lavere (IMDi).

Innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark etter innvandringsgrunn. Kilde: IMDi

Innvandrere etter innvandringsgrunn.png

Sandefjord har høyest andel innvandrere

Kartet under viser at Sandefjord er den kommunen i fylket som har den høyeste andelen innvandrere, med 15 %. Sammenliknet med andre kommuner i Vestfold og Telemark har Sandefjord en høy andel arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen. En annen kommune med høy andel innvandrere, er Skien, med 13 % innvandrere. Blant disse er halvparten flyktninger og deres familieinnvandrede, mens bare 15 % er arbeidsinnvandrere. I flere av de mindre kommunene i fylket utgjør innvandrere bare rundt 8 % av befolkningen. Det gjelder for eksempel Hjartdal, Siljan og Kviteseid.

Andel bosatte innvandrere 2020 i hver kommune. Kilde: Statistisk sentralbyrå tabell 09817

Kart_Andel_Innvandrere.png

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere

Integrering handler om at innvandrere og deres barn skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Deltagelse i arbeidslivet er av mange sett på som den viktigste veien til god integrering, og utdanning og kvalifisering er en nøkkel for å få dette til. Å få flere gjennom utdanning og i jobb handler om muligheter for den enkelte så vel som samfunnets sosiale og økonomiske bærekraft. Får man flest mulig innvandrere i arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet, fordi utdanning og arbeid er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd. Innvandrerne er også en betydelig arbeidskraft for offentlig og privat sektor i regionen.

For å vurdere hvordan det går med integreringen i Vestfold og Telemark kan man undersøke om det finnes urimelige forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere innen utdanning, arbeid, inntekt, samfunnsdeltakelse og andre levekår, og hvorvidt disse forskjellene blir mindre over tid og mellom generasjoner.

Ikke overraskende ser vi forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere på nær sagt alle disse områdene. I 2019 var 60 % av innvandrerne i Vestfold og Telemark sysselsatte, mot 63 % av befolkningen som helhet. Av de nye fylkene er det bare Agder som hadde lavere sysselsetting blant innvandrere i 2019 enn Vestfold og Telemark (SSB tabell 11607). Arbeidsledigheten er også mer enn tre ganger så høy blant innvandrere som i den øvrige befolkningen i Vestfold og Telemark. Sysselsettingen er ikke overraskende høyest blant arbeidsinnvandrere og lavest blant flyktninger og familieinnvandrede. Vi ser også at andelen mellom 16 og 25 år som verken er i utdanning eller arbeid er langt høyere blant innvandrere enn ikke-innvandrere. I 2018 var 29 % av innvandrere mellom 16 og 25 år i Vestfold og Telemark verken i utdanning eller arbeid, mens tilsvarende andel i befolkningen utenom innvandrere var 11,5 % (IMDi).

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere i Vestfold og Telemark henger sammen med at vi har en større andel innvandrere som har kommet på grunn av flukt eller familieinnvandring enn mange andre fylker. I tillegg har regionen et arbeidsmarked som kan være vanskelig å komme inn på, ettersom sysselsettingen er lav og arbeidsledigheten er høy også i befolkningen for øvrig.

Stabile eller mindre forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere

De fleste forskjellene mellom innvandrere og ikke-innvandrere er imidlertid relativt stabile eller har blitt mindre over tid. For eksempel øker bruken av barnehage blant minoritetsspråklige barn. Selv om minoritetsspråklige barn er i barnehage i noe mindre grad enn øvrige barn, har forskjellene blitt mindre i løpet av de siste årene. I 2018 gikk 93 % av minoritetsspråklige 5-åringer i tidligere Vestfold og 96 % i tidligere Telemark i barnehage (IMDi).

Et annet område der forskjellen er stabil og til dels har blitt mindre mellom innvandrere og ikke-innvandrere de siste årene er andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år fra oppstart (IMDi). Figuren under viser at forskjellen i gjennomføring mellom innvandrere og ikke-innvandrere har vært relativt stabile de siste 10 årene. Samtidig har andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører økt betydelig, og i 2016-2018 fullførte de videregående opplæring i like stor grad som ikke-innvandrere. Forskjellen i sysselsetting mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark har også blitt mindre de siste ti årene (IMDi).

Personer mellom 16 og 24 år i Vestfold og Telemark som fullførte videregående opplæring innen fem år fra oppstart. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: IMDi/egne beregninger

Gjennomføring videregående opplæring.png

Økende inntektsforskjeller

Et bekymringsfullt trekk ved integreringen er inntektsstatistikken, der vi ser store og økende forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere. Særlig er det verdt å legge merke til at mange innvandrere i Vestfold og Telemark har vedvarende lavinntekt. I 2018 hadde 37 % av innvandrere i tidligere Telemark og 28 % av innvandrere i tidligere Vestfold vedvarende lavinntekt, mot 8 % blant ikke-innvandrere. Ingen andre fylker har en så høy andel med vedvarende lavinntekt som tidligere Telemark. Selv om andelen med vedvarende lavinntekt har økt i hele befolkningen fra 2012-2018, har andelen økt mer blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere, noe som har ført til økte inntektsforskjeller (IMDi). Forskjeller i medianinntekt mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark har også økt noe de siste årene (IMDi).

Manglende grunnleggende ferdigheter hindrer integrering

Blant flyktninger og personer som kommer til Norge som følge av familiegjenforening, er det en stor andel som har svake grunnleggende ferdigheter, slik som å kunne lese, skrive og regne. Den høye og økende andelen innvandrere i Vestfold og Telemark som har kommet som flyktninger eller deres familiegjenforente, innebærer at mange vil trenge god opplæring i grunnleggende ferdigheter for å kunne integreres på arbeidsmarkedet.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger har siden 2004 vært Norges største og viktigste integreringstiltak. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal skoleres slik at de kan delta i arbeidsmarkedet. I Vestfold og Telemark var 55-56 % av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2017 i arbeid eller utdanning året etter. I landet som helhet var andelen 63 %. Ingen andre fylker hadde en så lav andel i arbeid eller utdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram som Vestfold og Telemark (IMDi).

Det er mange aktører som er involvert i integreringen av nyankomne flyktninger og innvandrere. Dersom integreringen skal lykkes, er vi avhengige av et godt samspill og tett og velfungerende samarbeid mellom ulike ansvarlige aktører. Det er for eksempel en utfordring at for mange innvandrere begynner i videregående opplæring uten å være tilstrekkelig kvalifisert på forhånd, og at for få voksne innvandrere begynner i videregående skole på grunn av manglende tilrettelegging. Det er en stor utfordring å utnytte mulighetsrommet, å tenke langsiktig og individorientert nok, og å koordinere innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Publisert: 13.11.2019 Oppdatert: 20.05.2020