Innvandrere og integrering

De siste årene har innvandringen til Vestfold og Telemark gått ned, samtidig som innvandrernes andel av befolkningen har økt. I 2020 utgjorde innvandrerne 13 % av befolkningen i regionen. Det er flere tegn til at integreringen i Vestfold og Telemark går i riktig retning, blant annet knyttet til bruken av barnehage og gjennomføring i videregående opplæring. På mange områder er det likevel utfordringer knyttet til integrering, blant annet står en stor andel av flyktninger og deres familiegjenforente utenfor arbeidslivet. Deltakelse i utdanning og arbeid er tett knyttet til deltakelse i andre deler av samfunnslivet. Innvandrerne er også en betydelig arbeidskraft i regionen, og deres deltagelse i arbeidslivet bidrar med inntekter til fellesskapet.

Andelen innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark øker

Ved inngangen til 2021 var 13 % av befolkningen i Vestfold og Telemark innvandrere. Dette er en økning fra 8 % i 2010. I tillegg er 3 % av befolkningen norskfødte med innvandrerforeldre. Vestfold og Telemark har likevel en lavere andel innvandrere enn landet som helhet, der andelen er 15 % (SSB). 

Finn statistikk om innvandrere og integrering i Vestfold og Telemark

Av de nær 53 000 innvandrerne som er bosatt i Vestfold og Telemark er omtrent halvparten fra Europa, og omtrent halvparten har bodd i Norge i over 10 år. Figur 1 viser at flukt og familieinnvandring i forbindelse med dette er den vanligste innvandringsgrunnen i Vestfold og Telemark (36 % av innvandrerne), etterfulgt av annen familieinnvandring (23 %) og arbeidsinnvandring (23 %). Vestfold og Telemark har en høyere andel innvandrere som har kommet som flyktninger eller deres familieinnvandrede enn landet som helhet, mens andelen arbeidsinnvandrere er lavere (IMDi).

Figur 1. Innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark etter innvandringsgrunn. Kilde: IMDi

Innvandrere bosatt i VogT.png

Sandefjord har høyest andel innvandrere

Sandefjord er den kommunen med høyest andel innvandrere, men også Horten, Skien og MidtTelemark har en høy andel innvandrere (figur 2). Sammenliknet med andre kommuner i fylket har Sandefjord en høy andel arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen. Skien har derimot en lav andel arbeidsinnvandrere, mens over halvparten av innvandrerbefolkningen er flyktninger og deres familieinnvandrede. I flere av de befolkningsmessig mindre kommunene i fylket (for eksempel Hjartdal, Siljan og Kviteseid) utgjør innvandrere 7–8 % av befolkningen.

Figur 2. Andel bosatte innvandrere 2021 i hver kommune. Kilde: SSB tabell 09817.

Andel innvandrere per 1.1.2021.png

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere

Integrering innebærer at innvandrere og deres barn skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Deltagelse i arbeidslivet er sett på som den viktigste veien til god integrering, hvor utdanning og kvalifisering er en nøkkel for å få dette til. Utdanning og arbeid er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd. Får man flest mulig innvandrere over i utdanning og arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet. Innvandrerne er også en betydelig arbeidskraft i regionen, og deres deltagelse i arbeidslivet bidrar med inntekter til fellesskapet.

Sysselsetting er en viktig indikator på integrering, og i et godt integrert samfunn vil sysselsettingen være like høy blant innvandrere som i befolkningen forøvrig. Blant innvandrere i alderen 15–74 år i Vestfold og Telemark var arbeidsledigheten på rundt 5 % i 2019. Til sammenligning var ledigheten i befolkningen unntatt innvandrere 1,6 % (IMDi). Andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som verken var i utdanning eller arbeid i 2019, var også langt høyere (26 %) enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen unntatt innvandrere (11 %) (Kommunehelsa).

Blant innvandrere er sysselsettingen høyest blant arbeidsinnvandrere og lavest blant flyktninger (IMDi). Innvandrere som kommer fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand har høyere sysselsetting enn innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand (figur 3) (IMDi). Lav sysselsetting blant innvandrere i Vestfold og Telemark kan henge sammen med at vi har en større andel innvandrere som har kommet på grunn av flukt eller familieinnvandring enn mange andre fylker. I tillegg har regionen et arbeidsmarked som kan være vanskelig å komme inn på, ettersom sysselsettingen er lav og arbeidsledigheten er høy, også i befolkningen for øvrig. 

Figur 3. Sysselsatte 15–74 år i prosent av personer i hver gruppe. 4. kvartal 2020. Kilde: SSB tabell 11607.

Sysselsatte 15-74 år_ny220421-01.png

* Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand
** Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
 

Positiv utvikling i integrering

De fleste forskjellene mellom innvandrere og Med ikke-innvandrere menes befolkningen utenom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. er relativt stabile eller har blitt mindre over tid. For eksempel øker bruken av barnehage blant minoritetsspråklige barn. Selv om minoritetsspråklige barn er i barnehage i noe mindre grad enn øvrige barn, har forskjellene blitt mindre i løpet av de siste årene. I 2019 gikk 92 % av minoritetsspråklige 5-åringer i Vestfold og i Telemark i barnehage (IMDi). Et annet område der forskjellen har blitt mindre, er andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år fra oppstart (figur 4) (IMDi). Forskjellen i gjennomføring mellom innvandrere og ikke-innvandrere har blitt mindre, særlig siden 2015. Samtidig har andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører økt betydelig, og i 2017–2019 fullførte denne gruppen videregående opplæring i større grad enn befolkningen utenom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (figur 4). Forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark har også blitt mindre de siste ti årene (IMDi). 

Figur 4. Andel personer mellom 16 og 24 år i Vestfold og Telemark som fullførte videregående opplæring innen fem år fra oppstart. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: IMDi

Personer 16 til 24 som fullførte videregående_ny220421-01.png

Vi ser også at flere forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere blir mindre med økt botid. For eksempel øker sysselsettingen blant innvandrere jo lengre de har bodd i Vestfold og Telemark. Mens 47 % av innvandrerne i Vestfold og Telemark med 0–4 års botid var sysselsatte i 2019, var andelen 65 % blant de med 5–9 års botid og 64 % blant de med ti års botid eller mer. Nasjonale tall viser også at inntektsnivået blant innvandrere og andelen som eier egen bolig øker med botid (IMDi).
 

Økende inntektsforskjeller

Inntektsstatistikken viser store og økende forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere. Mange innvandrere i Vestfold og Telemark har vedvarende lavinntekt. I 2019 hadde 37 % av innvandrere i Telemark og 29 % av innvandrere i Vestfold For å ha vedvarende lavinntekt må husholdningen ha lav inntekt i en treårsperiode. Lavinntekt måles som gjennomsnittlig inntekt for hele husholdningen etter skatt på 60 prosent av (median)gjennomsnittet over en treårsperiode. , mot 8 % blant ikke-innvandrere. Ingen andre fylker har en så høy andel med vedvarende lavinntekt som tidligere Telemark. Selv om andelen med vedvarende lavinntekt har økt i hele befolkningen fra 2012–2019, har andelen økt mer blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere, noe som har ført til økte inntektsforskjeller (IMDi). Forskjeller i medianinntekt mellom innvandrere og
ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark har også økt noe de siste årene (IMDi).

Manglende grunnleggende ferdigheter hindrer integrering

Fagopplæring og norskopplæring hånd i hånd

Flyktninger som er bosatt i Notodden kan få tilbud om Vg1 samtidig som de får norskopplæring i kommunal regi (Notodden kommune). Målet er å kvalifisere til arbeid uten at det skal ta alt for lang tid. Flyktningene forteller at norskopplæringen dermed blir mer interessant og relevant.

Siden man startet med Notodden-modellen Norskopplæring og videregående opplæring hånd i hånd for tre år siden, er det kun én elev som har deltatt i programmet som ikke har bestått eksamen.

Prosjektet er et samarbeid mellom det kommunale Notodden mangfolds- og læringssenter og det fylkeskommunale Notodden ressurssenter/Nettskolen Telemark.

Fagbøker fra videregående skole brukes i norskopplæringen som kommunen har ansvaret for. I tillegg deltar læreren fra kommunens norskopplæring når elevene har opplæring i fag fra videregående skole. Dermed kan læreren ta med seg nye ord og begrep tilbake til norskopplæringen for enda mer læring.

Blant flyktninger og personer som kommer til Norge som følge av familiegjenforening, er det en stor andel som har svake grunnleggende ferdigheter, slik som å kunne lese, skrive og regne. Den høye og økende andelen innvandrere i Vestfold og Telemark som har kommet som flyktninger eller deres familiegjenforente, innebærer at mange vil trenge god opplæring i grunnleggende ferdigheter for å kunne integreres på arbeidsmarkedet.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger har siden 2004 vært Norges største og viktigste integreringstiltak. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal skoleres slik at de kan delta i arbeidsmarkedet. I Vestfold og Telemark var 55-56 % av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2017 i arbeid eller utdanning året etter. I landet som helhet var andelen 63 %. Ingen andre fylker hadde en så lav andel i arbeid eller utdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram som Vestfold og Telemark (IMDi).

Publisert: 13.11.2019 Oppdatert: 23.04.2021 kl.11.53