Innvandring og integrering

Selv om innvandringen til Vestfold og Telemark har vært lav i nasjonal målestokk, og gått ned de siste årene, øker andelen bosatte innvandrere for hvert år. Det endrer næringslivet, arbeidslivet og samfunnet i regionen. Det er viktig å få til en samordnet innsats for integrering og kvalifisering for å få flere med innvandrerbakgrunn i utdanning og arbeid.

Andelen innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark øker

Ved inngangen til 2019 var 12 % av befolkningen i Vestfold og Telemark innvandrere. Dette er en økning fra 8 % i 2010. I tillegg er 3 % av befolkningen norskfødte med innvandrerforeldre. Den nye regionen har likevel en lavere andel innvandrere enn landet som helhet, der andelen er 14 %.

Flukt og familieinnvandring er de vanligste innvandringsgrunnene blant innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark. Antallet innvandrere med slik innvandringsbakgrunn har økt betydelig de siste årene. Vestfold og Telemark har en høyere andel innvandrere som har kommet som flyktninger eller deres familieinnvandrede enn landet som helhet, mens andelen arbeidsinnvandrere er lavere (IMDi). 

Innvandrere bosatt i Vestfold og Telemark etter innvandringsgrunn. Kilde: IMDi

Innvandrere etter innvandringsgrunn.png

I den nye regionen er det Sandefjord som har den høyeste andelen innvandrere, med 15 %. Sammenliknet med andre kommuner i Vestfold og Telemark har Sandefjord en høy andel arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen. En annen kommune med høy andel innvandrere, er Skien, med 13 % innvandrere. Blant disse er halvparten flyktninger og deres familieinnvandrede, mens bare 15 % er arbeidsinnvandrere. I flere av distriktskommunene i Telemark utgjør innvandrerne bare rundt 8 % av befolkningen. Det gjelder for eksempel Hjartdal, Kviteseid, Tokke, Bamble og Siljan.

Finn statistikk om innvandring og integrering i Vestfold og Telemark

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere

Integrering handler om at innvandrere og deres barn skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Deltagelse i arbeidslivet er av mange sett på som den viktigste veien til god integrering. Å få flere gjennom utdanning og i jobb handler om muligheter for den enkelte så vel som samfunnets sosiale og økonomiske bærekraft. Får man flest mulig innvandrere i arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet, fordi arbeidet er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd. Innvandrerne er også en betydelig arbeidskraft for offentlig og privat sektor i regionen.

I 2017 var 58 % av innvandrerne i Vestfold og Telemark sysselsatte. I landet som helhet var andelen 61 %. Av de nye regionene er det bare Agder og Innlandet som hadde lavere sysselsetting blant innvandrere i 2017 enn Vestfold og Telemark. Arbeidsledigheten er også mer enn tre ganger så høy blant innvandrere som i den øvrige befolkningen i Vestfold og Telemark (IMDi).

Sysselsettingen er ikke overraskende høyest blant arbeidsinnvandrere og lavest blant flyktninger og familieinnvandrede. Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger har siden 2004 vært Norges største og viktigste integreringstiltak. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal skoleres slik at de kan delta i arbeidsmarkedet. I Vestfold og Telemark var henholdsvis 55 % og 48 % av deltakerne som avsluttet introprogram i 2014 i arbeid eller utdanning året etter. I landet som helhet var andelen 58 % (IMDi).

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere i Vestfold og Telemark henger sammen med at vi har en større andel innvandrere som har kommet på grunn av flukt eller familieinnvandring enn mange andre fylker. I tillegg har regionen et arbeidsmarked som er vanskelig å komme inn på, ettersom sysselsettingen er lav og arbeidsledigheten er høy også i befolkningen for øvrig.

Manglende grunnleggende ferdigheter hindrer integrering

Blant flyktninger og personer som kommer til Norge som følge av familiegjenforening, er det en stor andel som har svake grunnleggende ferdigheter, slik som å kunne lese, skrive og regne. Den høye og økende andelen innvandrere i Vestfold og Telemark som har kommet som flyktninger eller deres familiegjenforente, innebærer at mange vil trenge god opplæring i grunnleggende ferdigheter for å kunne integreres på arbeidsmarkedet. Samtidig viser analyser av levekårsundersøkelsen Ung i Telemark 2018 at ungdommer med innvandrerbakgrunn i Telemark har et stort utdanningsdriv: sammenliknet med ungdom uten innvandrerbakgrunn velger de i større grad studiespesialiserende utdanningsprogram, flere sikter mot høyere utdanning, de bruker mer tid på skolearbeid og foreldrene deres mener i større grad at det er viktig med høyere utdanning. 

Det er mange aktører som er involvert i integreringen av nyankomne flyktninger og innvandrere. Dersom integreringen skal lykkes, er vi avhengige av et godt samspill og tett og velfungerende samarbeid mellom ulike ansvarlige aktører. Det er for eksempel en utfordring at for mange innvandrere begynner i videregående opplæring uten å være tilstrekkelig kvalifisert på forhånd, og at for få voksne innvandrere begynner i videregående skole på grunn av manglende tilrettelegging. Det er en stor utfordring å utnytte mulighetsrommet, å tenke langsiktig og individorientert nok, og å koordinere innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Fylkeskommunene vil få et større ansvar i dette arbeidet framover.   

Oppdatert: 24.01.2020